Edit History

Litt mer om lithium. Jeg har forklart det meste over. Det jeg går for, om jeg ikke ombestemmer meg innen kl. 08:00 i morgen, er type lader. Den jeg har i kikkerten nå, er Nor Charger 1260 levert av Skanbatt. Jeg må sjekke om den lader 60 A på én utgang, eller om begge utgangene må parallelkobles, og om dette er 'lov'. Da er det samme leverandør både av batterier og lader.

Her blir det ingen DC/DC-lader. 

Etter mye fabulering og hjerneaktivitet har spørsmålet reist seg: 'Hva skjer om BMC, når vi er under fart, finner det for godt å kuttet ut. Av en eller annen årsak?' Årsakene kan være for varmt, for kaldt, for mye ladning, for lite ladning, for stort strømtrekk. Jeg liker KISS. Hulda vil ha ett startbatteri, bly/syre. Og det er allerede et baugbatteri som kan ta hele strømtrekket om bord. Derfor må det inn en vender som kutter ut lithium og kobler inn bly/syre. Uten at begge er inne samtidig. Uten å lage kortslutning. Uten å knekke motorens dynamo. Det er enkelt å få til i teorien. Og uten å behøve å tenke på en DC/DC-lader med en bruksanvisning jeg ikke er 100 % fortrolig med. Batteriladeren kan jeg kutte ut ved å trekke ut støpselet. Kan tenke meg at Stirling 1250 blir stående om bord, reprogrammert til lukket batteri og til rundt 150 Ah. Stirling'en har noen dip switch'er som er tilnærmet forståelige. Det hele uten å knekke dynamoen eller få motorstans på grunn av manglende strøm. For motoren til Hulda er konfigurert slik at den stopper i det sekundet strømmen forsvinner. Og avhengig av hvordan strømmen forsvinner, kan det hende at dynamoen knekker diodebroen.

Jeg tror at Hulda har et mer komplisert elektrisk system enn de fleste båter. Mulig det blir litt forenklet nå. I følge den utmerkede mann hos Seatronic 'var det bare å kjøpe en minusskinne til og flytte over en ledning eller to. Så ville DC/DC ordne resten'. Så enkelt er det ikke. Ikke om bord i Hulda. Men heldigvis har jeg lagt det opp slik at det går an å komme til ledninger og koblinger. Det er ikke alle som har det så greit. 

Jeg lurer på hvorfor Victron skriver slike tåkete bruksanvisninger. Det må være for at de kanskje vil selge ekstra tjenester ved at en amatør skal måtte ha om bord en proff installatør til 2000 kroner timen. Da skal Victron vite at jeg heller hiver ut hele Victron-greia. Sånn, da er dét klart forklart. 

Og under mikro'en, der Admiralen har blitt lovet skuff for kjeler og stekepanner, der sklir akkurat 400 Ah lithium inn. Som om rommet skulle være spesialkonstruert for 400 Ah lithium. Men sånn er det, prioriteringer, prioriteringer, konflikter mellom det som er nødvendig og det å heller spise ute. 

Litt mer om lithium. Jeg har forklart det meste over. Det jeg går for, om jeg ikke ombestemmer meg innen kl. 08:00 i morgen, er type lader. Den jeg har i kikkerten nå, er Nor Charger 1260 levert av Skanbatt. Jeg må sjekke om den lader 60 A på én utgang, eller om begge utgangene må parallelkobles, og om dette er 'lov'. Da er det samme leverandør både av batterier og lader.

Her blir det ingen DC/DC-lader. 

Etter mye fabulering og hjerneaktivitet har spørsmålet reist seg: 'Hva skjer om BMC, når vi er under fart, finner det for godt å kuttet ut. Av en eller annen årsak?' Årsakene kan være for varmt, for kaldt, for mye ladning, for lite ladning, for stort strømtrekk. Jeg liker KISS. Hulda vil ha ett startbatteri, bly/syre. Og det er allerede et baugbatteri som kan ta hele strømtrekket om bord. Derfor må det inn en vender som kutter ut lithium og kobler inn bly/syre. Uten at begge er inne samtidig. Uten å lage kortslutning. Uten å knekke motorens dynamo. Det er enkelt å få til i teorien. Og uten å behøve å tenke på en DC/DC-lader med en bruksanvisning jeg ikke er 100 % fortrolig med. Batteriladeren kan jeg kutte ut ved å trekke ut støpselet. Kan tenke meg at Stirling 1250 blir stående om bord, reprogrammert til lukket batteri og til rundt 150 Ah. Stirling'en har noen dip switch'er som er tilnærmet forståelige. Det hele uten å knekke dynamoen eller få motorstans på grunn av manglende strøm. For motoren til Hulda er konfigurert slik at den stopper i det sekundet strømmen forsvinner. Og avhengig av hvordan strømmen forsvinner, kan det hende at dynamoen knekker diodebroen.

Jeg tror at Hulda har et mer komplisert elektrisk system enn de fleste båter. Mulig det blir litt forenklet nå. I følge den utmerkede mann hos Seatronic 'var det bare å kjøpe en minusskinne til og flytte over en ledning eller to. Så ville DC/DC ordne resten'. Så enkelt er det ikke. Ikke om bord i Hulda. Men heldigvis har jeg lagt det opp slik at det går an å komme til ledninger og koblinger. Det er ikke alle som har det så greit. 

Jeg lurer på hvorfor Victron skriver slike tåkete bruksanvisninger. Det må være for at de kanskje vil selge ekstra tjenester ved at en amatør skal måtte ha om bord en proff installatør til 2000 kroner timen. Da skal Victron vite at jeg heller hiver ut hele Victron-greia. Sånn, da er det klart forklart. 

Og under mikro'en, der Admiralen har blitt livet skuff for kjeler og stekepanner, der sklir akkurat 400 Ah lithium inn. Som om rommet skulle være spesialkonstruert for 400 Ah lithium. Men sånn er det, prioriteringer, prioriteringer, konflikter mellom det som er nødvendig og det å heller spise ute. 

Litt mer om lithium. Jeg har forklart det meste over. Det jeg går for, om jeg ikke ombestemmer meg innen kl. 08:00 i morgen, er type lader. Den jeg har i kikkerten nå, er Nor Charger 1260 levert av Skanbatt. Jeg må sjekke om den lader 60 A på én utgang, eller om begge utgangene må parallelkobles, og om dette er 'lov'. Da er det samme leverandør både av batterier og lader.

Her blir det ingen DC/DC-lader. 

Etter mye fabulering og hjerneaktivitet har spørsmålet reist seg: 'Hva skjer om BMC når vi er under fart finner det for godt å kuttet ut. Av en eller annen årsak?' Årsakene kan være for varmt, for kaldt, for mye ladning, for lite ladning, for stort strømtrekk. Jeg liker KISS. Hulda vil ha ett startbatteri, bly/syre. Og det er allerede et baugbatteri som kan ta hele strømtrekket om bord. Derfor må det inn en vender som kutter ut lithium og kobler inn bly/syre. Uten at begge er inne samtidig. Uten å lage kortslutning. Uten å knekke motorens dynamo. Det er enkelt å få til i teorien. Og uten å behøve å tenke på en DC/DC-lader med en bruksanvisning jeg ikke er 100 % fortrolig med. Batteriladeren kan jeg kutte ut ved å trekke ut støpselet. Kan tenke meg at Stirling 1250 blir stående om bord, reprogrammert til lukket batteri og til rundt 150 Ah. Stirling'en har noen dip switch'er som er tilnærmet forståelige. Det hele uten å knekke dynamoen eller få motorstans på grunn av manglende strøm. For motoren til Hulda er konfigurert slik at den stopper i det sekundet strømmen forsvinner. Og avhengig av hvordan strømmen forsvinner, kan det hende at dynamoen knekker diodebroen.

Jeg tror at Hulda har et mer komplisert elektrisk system enn de fleste båter. Mulig det blir litt forenklet nå. I følge den utmerkede mann hos Seatronic 'var det bare å kjøpe en minusskinne til og flytte over en ledning eller to. Så ville DC/DC ordne resten'. Så enkelt er det ikke. Ikke om bord i Hulda. Men heldigvis har jeg lagt det opp slik at det går an å komme til ledninger og koblinger. Det er ikke alle som har det så greit. 

Jeg lurer på hvorfor Victron skriver slike tåkete bruksanvisninger. Det må være for at de kanskje vil selge ekstra tjenester ved at en amatør skal måtte ha om bord en proff installatør til 2000 kroner timen. Da skal Victron vite at jeg heller hiver ut hele Victron-greia. Sånn, da er det klart forklart. 

Og under mikro'en, der Admiralen har blitt livet skuff for kjeler og stekepanner, der sklir akkurat 400 Ah lithium inn. Som om rommet skulle være spesialkonstruert for 400 Ah lithium. Men sånn er det, prioriteringer, prioriteringer, konflikter mellom det som er nødvendig og det å heller spise ute.