Må jeg ha anoder på trimflaps ?

[Haba]

Lurer på nødvendigheten av anoder på syrefaste trimflaps. Anodene "spises" opp i løpet av en sessong. Ligger ikke med kontinuerlig landstrøm og nabobåtene i havna gjør det ikke heller. Da jeg kjøpte båten var det ikke påsatt anoder på flapsa og båten var da fire år. Så ikke noe tæring dengang og heller ikke siden. Men satte på anoder nærmest for at "alle" hadde det på trimflapsa. Propell, aksel, hylse og ror er alle beskyttet etter boka med jording og anoder.

Men som nevnt er anodene på flapsa egentlig nødvendige og hvilken beskytelse gjør de ?

Redigert 23.April.2015 av Haba (see edit history)

[Worry II]

Jeg har syrefaste, uten anode. Propell og flyndersink.

[Joerg Becker]

Hvis anodene spises opp ila. et år da er det vel først og fremst greit å ha montert anoder.
Logikken er relativ enkelt, enten spises anoden eller noe annet siden det finnes tæring.

Tæring blir gjerne undervurdert og ansees ofte bare som farlig i forbindelse med landstrømtilkobling/landjord.
Tvert imot er dette bare ett av mange tæringsproblemene som finnes bl.a. på båt.

Tæring/galvanisk tæring finnes faktisk overall når det finnes to forskjellige metaller som er sammenkoblet via noe et eller annet elektrolytt.
Dette kan være synlig, men også usynlig dypt inne i skrogen, eller via slanger, kabel, instrumenter, fukt parret med f.eks. salt,

og mange andre forbindelser som klarer å lede spenning på bare noen måte.

Dessuten kan t.o.m. treverk tæres bort ila. veldig kort tid hvis forutsetningene stemmer.

 

Så, ikke spar på feil sted og prøv helst også å finne ut hva problemene resulterer av.
Hvis du ser at noe tærer på noe da vet du bare at det er så, men ikke hvorfor,

mens de fleste feil har konstruktive årsaker.


Jørg

 

 

[Eureka]

Stemmer i, monter anode. Det er ikke noe å stusse på. Metall må beskyttes.

[Haba]

Takker for alle råd. Anodene vil bli brukt fortsatt de. Kan legge til at trimflaps ikke er forbundet med batteri minus. Blir det da slik at anodene og syrefaste danner sitt eget batteri og at tæringa da begrenser seg til anodene ?

Redigert 23.April.2015 av Haba (see edit history)

[Joerg Becker]

Det trengs verken batteri eller andre eksterne energikilder for dette.

Som sagt, det er allerede metallet som holder så snart den kan danne noe elektrisk forbindelse.

Les litt om periodesystemet og galvanisk rekkefølge. (spenninger)
Kanskje du har lyst å eksperimentere litt?
Bruk et Multimeter (mV eller mA) mellom 2 forskjellige metaller som er halv ned-dynket i et glass med saltvann.
(to tre teskjeer salt oppløst i springvann).

Ellers finnes det mye annet som kan danne eller lede spenninger, f.eks. metall i bunnstoff.

Her en google-link for å se seg litt "mett" på tusenvis av skader med og uten ekstern spenningskilde.

Og husker jeg riktig da har vi hatt både fleeere, laaaaange, og innholdsrike diskusjoner om
galvanisk tæring og elektrolyse også her på Båtplassen.

Bare let med disse nøkkelordene på BP, her på sidene øverst i høyre hjørnet.


Jørg

 

 

[Hulda]

Dere surrer litt rundt og blander snørr og barter her. Spenningsrekken er vesentlig. Og så er det slik at en del metaller ikke korroderer i gitte miljøer. Enkelte forbindelser løser gull. Sjøvann gjør det ikke, heller ikke ferskvann.

 

Går vi til AISI 316, så finnes det en lang rekke varianter. DIN-normen har rundt seks varianter med forskjellige egenskaper som kan plasseres i sekkebetegnelsen AISI 316. Felles for disse er at de, når de ikke blandes med andre materialer, ikke stresses, ikke gnukkes, så tåler de sjøvann i rimelig grad. Materialet lever altså i beste velgående med sitt eget oksidskikt. Om man kobler til en bit sink, så skjer det saker. AISI 316 ligger langt over sink- Zn(+ In og andre innlegerte elementer som anodemateriale) i spenningsrekken. Derfor vil AISI 316 begynne å drenere Zn for elektroner. Dette medfører at sinken går i løsning (oppløses) og AISI 316 legger på seg et lag sinkoksid (Zn²⁺). Og det er ikke mer enn det.

 

Jeg hadde en kompis som dreide seg en anode ut av en klump sink han hadde liggende. Denne 'anoden' koblet han til hylserøret i båten sin. Etter fem år var han forundret over at 'anoden' var like hel og fin. Ikke det minste tæret. Og det var for så vidt heller ikke hylserøret. Konklusjonen var at begge metallene nok i praksis lå  for nær hverandre i spenningsrekken til at det foregikk overførsel av elektroner. Begge dannet sitt eget oksidskik, og var trolig fornøyd med det. Og begge metallene tålte sjøvann helt utmerket.

 

Jeg kan henge en platebit AISI 316 fra brygga og komme tilbake om 50 år. Der vil den henge fremdeles, om snoren holder. Og ikke miljøet har blitt forsuret av marine vekster (redusert Ph).

[Erik]

Jeg monterte Bennet hydrauliske , syrefaste Trimmflaps på en tidligere båt jeg hadde.

Spurte ved kjøp om det var nødvendig med Zink.

Svaret var nei.

Det var heller ikke fester for zink på dem.

 

Kort tid (uker) etter montering fant jeg erte størrelse tæring gjennom ca midt på på begge to.

 

Monterte da på zink.

Skadene forrverret seg ikke ytterligere den tiden jeg hadde båten etterpå (noen år).

 

Mitt svar er derfor JA, det bør du ha !

 

Hvis du i praksis ikke trenger dem, så tæres de ikke, så slipper du skifte så ofte, men å ha det er en billig forsikring ja.

[Hulda]

Jadda. Men du tar feil. Hvis du leser det jeg skriver over. Om du monterer sink (anode) så tæres den uansett, fordi den ligger lavere i spenningsrekken. Anoden skjønner ikke noe av om materialet den er montert på trenger den eller ikke. Anoden ofrer seg uansett. Eneste muligheten for at den ikke skal kunne ofre seg, er at den er montert på en slik måte at den ikke får tilstrekkelig elektrisk kontakt.

 

Men slik som eksempelvis Bennett popper/skrur fast braketter, så vil man få spenninger og korrosjonsfeller. Ble nysgjerrig og tok en titt på Bennett Marine. Og de reklamerer 'Stainless steel trim planes'. I den bransjen jeg kommer fra (engelskspråklig) er betegnelsen sekkepost for alt fra og med AISI 301. Rekkestøttene mine er i AISI 304, også 'Stainless steel'. Så jeg vil nok si at Bennett trenger anoder, riktig det. Underlig, med tanke på konstruksjonen, at flapene ikke blir originalt levert med anode. Kunne jo bare lagt den på oversiden.

 

Hvis det er en riktig (korrosjonsmessig) konstruert trimflap(s) så skal det ikke være nødvendig med anode. Og når man setter på anode, så får man også den positive effekten at det gror mer. Derfor bør man prime og stoffe flap'en. Om den er under vann. Men uansett, så vil ikke en anode skade en trimflap.

 

Men nå må jeg ut i kjelleren og fortsette på salongbordet som jeg har i produksjon. Håper å få det montert til ferien som starter rett etter 17. mai :-)

[Mix]

RTFM !

Read The Fu%&ing Manual !

 

 

 

[Worry II]

Mine er fra originale fra 2002, uten anode. Ingen tæring, speilblank finish om jeg skraper av bunnstoffet.

[FM 8-12]

Samme som worry på min gamle scand, sikkert vert på båten siden 90tallet. Null tæring

[Dykker]

Samme her, ikke anoder på flaps, båt fra 2004, null tæring på flaps.

[NilsPils]

Jeg er helt enig med Hulda her. Det er nok en utbredt misforståelse at anoder som blir tæret har vist at de er nødvendige.