Edit History

Ja, jeg veit det har utvikla seg til den reineste monomanien! I dag har jeg altså brukt tre-fire timer bare på propellvridningsgreiene, omstyringa - som det jo kalles på sabbsk. Hendelen kan beveges i en 90 graders bue, altså en kvart sirkel. Dette er ikke hele den mulige bevegelsen til propellvingene inne i bosset. For dem som ikke er bevandra inni propellhodet, "bosset" (eller bossene?), kan dette forklares slik: Propellvingen sitter fast i et hakk i en kloss som igjen er skrudd fast på akslingen. Festet på propellvingens sirkelforma fot er konsentrisk, slik at når propellhodet sitter fast og akslingen flytter seg, vender propellvingen seg den ene eller andre veien. Uten propell kan akslingen skyves svært langt ut og tilsvarende helt fram til den stopper i festeplata på motoren. De 90 gradene som bevegelsen begrenses av kan sentreres, altså like mye vending akterover som framover. Nå er det slik at en kan ha langt større stigning framover. Det blir som å kjøre i sjette gir etter at bilen har kommi seg opp i fart og krafta fra motoren bare går med til å opprettholde farta. For oppbremsing, altså bakking, av en breibunna farkost som en dory trengs langt mer moment enn motoren klarer å få til om vridningen er stor. Altså består oppbremsinga i liten vridning (stigning) akterover og høyt turtall. Å bakke i stor fart med ei slik lørje er helt håpløst. Altså trenger jeg ikke å bruke 45 grader av hendelbevegelsen til å vende propellvingene akterover, men kanskje 30grader, slik at jeg kan bruke 60grader framover. Jeg veit ikke hvilken del av bevegelsen forrige eier har nytta. Jeg innbiller meg at det kan være sår og riper i det blanke godset akkurat der akslinga har stått når vedkommende gikk i marsjfart. Uansett er ikke dette blanke feltet like glatt og blankt hele veien, men om det er bra for opprettholdelsen av denne delen å fortsette å slite på det samme stedet, eller om jeg skal velge et nytt, se det - det veit jeg ikke. Ikke ennå. Det er det jeg sitter og lurer på mens jeg lirker fram og tilbake og prøver å kjenne, høre, sanse om det spiller noen rolle. Jaja. Det nærmer seg galskap!

Jeg tilføyer, for nye følgere, at alt er demonterbart. Også flensen fremst på akslingen. Den kan flyttes, den skal sannsynligvis flyttes.

Dette er maksimal pressing av akselen akterover, altså vending av propellvingene til å gå akterover eller omvendt*. Altså slik flensen er satt i dette tilfelle.

Nærbilde av maks skyving av akslinga bakover. Merk de utprega ringene i det blanke feltet ved det som må ha vært marsjfart hos forrige eier og hans oppsett.

Maks inntrekking av aksling. Den stopper om lag på samme sted som forrige eier har hatt det, men kan altså forskyves enda en cm. 

Nærbilde av maks inntrekking av aksling. Det er litt å gå på. Skal jeg "bruke" det?

*)Nå skal det tilføyes at det regna i dag. Når det regner åpner jeg ikke det provisoriske presenningstaket over rommet akter. Altså må jeg gå gjennom kabinen/verkstedet/lageret, ut på framdekket, ned gardintrappa og så de ti metrene til akterstevnen, under presenninga der, for å se på effekten på vingene. Om det er derfor, eller at det bare er sånn, fordi jeg har problemer med høyre-venstre, medsols og motsols, at jeg ikke husker om maks akterover er det samme som at akslinga går maks framover, eller omvendt, vites ikke. Det er noe av det jeg er definitivt dummest i. Jeg ligger helt nede på imbesillnivå i høyre-venstre, mens jeg har nesten Snåsamanninnsikt i himmelretninger (til unnskyldning, årsaksforklaring).

PS Ja, jeg veit at jeg har malt over fettnippelen. Måtte bare fram med malekosten når det likevel var så reint. DS 

Ja, jeg veit det har utvikla seg til den reineste monomanien! I dag har jeg altså brukt tre-fire timer bare på propellvridningsgreiene, omstyringa - som det jo kalles på sabbsk. Hendelen kan beveges i en 90 graders bue, altså en kvart sirkel. Dette er ikke hele den mulige bevegelsen til propellvingene inne i bosset. For dem som ikke er bevandra inni propellhodet, "bosset" (eller bossene?), kan dette forklares slik: Propellvingen sitter fast i et hakk i en kloss som igjen er skrudd fast på akslingen. Festet på propellvingens sirkelforma fot er konsentrisk, slik at når propellhodet sitter fast og akslingen flytter seg, vender propellvingen seg den ene eller andre veien. Uten propell kan akslingen skyves svært langt ut og tilsvarende helt fram til den stopper i festeplata på motoren. De 90 gradene som bevegelsen begrenses av kan sentreres, altså like mye vending akterover som framover. Nå er det slik at en kan ha langt større stigning framover. Det blir som å kjøre i sjette gir etter at bilen har kommi seg opp i fart og krafta fra motoren bare går med til å opprettholde farta. For oppbremsing, altså bakking, av en breibunna farkost som en dory trengs langt mer moment enn motoren klarer å få til om vridningen er stor. Altså består oppbremsinga i liten vridning (stigning) akterover og høyt turtall. Å bakke i stor fart med ei slik lørje er helt håpløst. Altså trenger jeg ikke å bruke 45 grader av hendelbevegelsen til å vende propellvingene akterover, men kanskje 30grader, slik at jeg kan bruke 60grader framover. Jeg veit ikke hvilken del av bevegelsen forrige eier har nytta. Jeg innbiller meg at det kan være sår og riper i det blanke godset akkurat der akslinga har stått når vedkommende gikk i marsjfart. Uansett er ikke dette blanke feltet like glatt og blankt hele veien, men om det er bra for opprettholdelsen av denne delen å fortsette å slite på det samme stedet, eller om jeg skal velge et nytt, se det - det veit jeg ikke. Ikke ennå. Det er det jeg sitter og lurer på mens jeg lirker fram og tilbake og prøver å kjenne, høre, sanse om det spiller noen rolle. Jaja. Det nærmer seg galskap!

Jeg tilføyer, for nye følgere, at alt er demonterbart. Også flensen fremst på akslingen. Den kan flyttes, den skal sannsynligvis flyttes.

Dette er maksimal pressing av akselen akterover, altså vending av propellvingene til å gå akterover eller omvendt*. Altså slik flensen er satt i dette tilfelle.

Nærbilde av maks skyving av akslinga bakover. Merk de utprega ringene i det blanke feltet ved det som må ha vært marsjfart hos forrige eier og hans oppsett.

Maks inntrekking av aksling. Den stopper om lag på samme sted som forrige eier har hatt det, men kan altså forskyves enda en cm. 

Nærbilde av maks inntrekking av aksling. Det er litt å gå på. Skal jeg "bruke" det?

*)Nå skal det tilføyes at det regna i dag. Når det regner åpner jeg ikke det provisoriske presenningstaket over rommet akter. Altså må jeg gå gjennom kabinen/verkstedet/lageret, ut på framdekket, ned gardintrappa og så de ti metrene til akterstevnen, under presenninga der, for å se på effekten på vingene. Om det er derfor, eller at det bare er sånn, fordi jeg har problemer med høyre-venstre, medsols og motsols, at jeg ikke husker om maks akterover er det samme som at akslinga går maks framover, eller omvendt, vites ikke. Det er noe av det jeg er definitivt dummest i. Jeg ligger helt nede på imbesillnivå i høyre-venstre, mens jeg har nesten Snåsamanninnsikt i himmelretninger (til unnskyldning, årsaksforklaring).

Ja, jeg veit det har utvikla seg til den reineste monomanien! I dag har jeg altså brukt tre-fire timer bare på propellvridningsgreiene, omstyringa - som det jo kalles på sabbsk. Hendelen kan beveges i en 90 graders bue, altså en kvart sirkel. Dette er ikke hele den mulige bevegelsen til propellvingene inne i bosset. For dem som ikke er bevandra inni propellhodet, "bosset" (eller bossene?), kan dette forklares slik: Propellvingen sitter fast i et hakk i en kloss som igjen er skrudd fast på akslingen. Festet på propellvingens sirkelforma fot er konsentrisk, slik at når propellhodet sitter fast og akslingen flytter seg, vender propellvingen seg den ene eller andre veien. Uten propell kan akslingen skyves svært langt ut og tilsvarende helt fram til den stopper i festeplata på motoren. De 90 gradene som bevegelsen begrenses av kan sentreres, altså like mye vending akterover som framover. Nå er det slik at en kan ha langt større stigning framover. Det blir som å kjøre i sjette gir etter at bilen har kommi seg opp i fart og krafta fra motoren bare går med til å opprettholde farta. For oppbremsing, altså bakking, av en breibunna farkost som en dory trengs langt mer moment enn motoren klarer å få til om vridningen er stor. Altså består oppbremsinga i liten vridning (stigning) akterover og høyt turtall. Å bakke i stor fart med ei slik lørje er helt håpløst. Altså trenger jeg ikke å bruke 45 grader av hendelbevegelsen til å vende propellvingene akterover, men kanskje 30grader, slik at jeg kan bruke 60grader framover. Jeg veit ikke hvilken del av bevegelsen forrige eier har nytta. Jeg innbiller meg at det kan være sår og riper i det blanke godset akkurat der akslinga har stått når vedkommende gikk i marsjfart. Uansett er ikke dette blanke feltet like glatt og blankt hele veien, men om det er bra for opprettholdelsen av denne delen å fortsette å slite på det samme stedet, eller om jeg skal velge et nytt, se det - det veit jeg ikke. Ikke ennå. Det er det jeg sitter og lurer på mens jeg lirker fram og tilbake og prøver å kjenne, høre, sanse om det spiller noen rolle. Jaja. Det nærmer seg galskap!

Jeg tilføyer, for nye følgere, at alt er demonterbart. Også flensen fremst på akslingen. Den kan flyttes, den skal sannsynligvis flyttes.

Dette er maksimal pressing av akselen akterover, altså vending av propellvingene til framdrift (eller omvendt*). Altså slik flensen er satt i dette tilfelle.

Nærbilde av maks skyving av akslinga bakover. Merk de utprega ringene i det blanke feltet ved det som må ha vært marsjfart hos forrige eier og hans oppsett.

Maks inntrekking av aksling. Den stopper om lag på samme sted som forrige eier har hatt det, men kan altså forskyves enda en cm. 

Nærbilde av maks inntrekking av aksling. Det er litt å gå på. Skal jeg "bruke" det?

*)Nå skal det tilføyes at det regna i dag. Når det regner åpner jeg ikke det provisoriske presenningstaket over rommet akter. Altså må jeg gå gjennom kabinen/verkstedet/lageret, ut på framdekket, ned gardintrappa og så de ti metrene til akterstevnen, under presenninga der, for å se på effekten på vingene. Om det er derfor, eller at det bare er sånn, fordi jeg har problemer med høyre-venstre, medsols og motsols, at jeg ikke husker om maks akterover er det samme som at akslinga går maks framover, eller omvendt, vites ikke. Det er noe av det jeg er definitivt dummest i. Jeg ligger helt nede på imbesillnivå i høyre-venstre, mens jeg har nesten Snåsamanninnsikt i himmelretninger (til unnskyldning, årsaksforklaring).

Ja, jeg veit det har utvikla seg til den reineste monomanien! I dag har jeg altså brukt tre-fire timer bare på propellvridningsgreiene, omstyringa - som det jo kalles på sabbsk. Hendelen kan beveges i en 90 graders bue, altså en kvart sirkel. Dette er ikke hele den mulige bevegelsen til propellvingene inne i bosset. For dem som ikke er bevandra inni propellhodet, "bosset" (eller bossene?), kan dette forklares slik: Propellvingen sitter fast i et hakk i en kloss som igjen er skrudd fast på akslingen. Festet på propellvingens sirkelforma fot er konsentrisk, slik at når propellhodet sitter fast og akslingen flytter seg, vender propellvingen seg den ene eller andre veien. Uten propell kan akslingen skyves svært langt ut og tilsvarende helt fram til den stopper i festeplata på motoren. De 90 gradene som bevegelsen begrenses av kan sentreres, altså like mye vending akterover som framover. Nå er det slik at en kan ha langt større stigning framover. Det blir som å kjøre i sjette gir etter at bilen har kommi seg opp i fart og krafta fra motoren bare går med til å opprettholde farta. For oppbremsing, altså bakking, av en breibunna farkost som en dory trengs langt mer moment enn motoren klarer å få til om vridningen er stor. Altså består oppbremsinga i liten vridning (stigning) akterover og høyt turtall. Å bakke i stor fart med ei slik lørje er helt håpløst. Altså trenger jeg ikke å bruke 45 grader av hendelbevegelsen til å vende propellvingene akterover, men kanskje 30grader, slik at jeg kan bruke 60grader framover. Jeg veit ikke hvilken del av bevegelsen forrige eier har nytta. Jeg innbiller meg at det kan være sår og riper i det blanke godset akkurat der akslinga har stått når vedkommende gikk i marsjfart. Uansett er ikke dette blanke feltet like glatt og blankt hele veien, men om det er bra for opprettholdelsen av denne delen å fortsette å slite på det samme stedet, eller om jeg skal velge et nytt, se det - det veit jeg ikke. Ikke ennå. Det er det jeg sitter og lurer på mens jeg lirker fram og tilbake og prøver å kjenne, høre, sanse om det spiller noen rolle. Jaja. Det nærmer seg galskap!

Jeg tilføyer, for nye følgere, at alt er demonterbart. Også flensen fremst på akslingen. Den kan flyttes, den skal sannsynligvis flyttes.

Dette er maksimal pressing av akselen akterover, altså vending av propellvingene til framdrift. Altså slik flensen er satt i dette tilfelle.

Nærbilde av maks skyving av akslinga bakover. Merk de utprega ringene i det blanke feltet ved det som må ha vært marsjfart hos forrige eier og hans oppsett.

Maks inntrekking av aksling. Den stopper om lag på samme sted som forrige eier har hatt det, men kan altså forskyves enda en cm. 

Nærbilde av maks inntrekking av aksling. Det er litt å gå på. Skal jeg "bruke" det?

Nå skal det tilføyes at det regna i dag. Når det regner åpner jeg ikke det provisoriske presenningstaket over rommet akter. Altså må jeg gå gjennom kabinen/verkstedet/lageret, ut på framdekket, ned gardintrappa og så de ti metrene til akterstevnen, under presenninga der, for å se på effekten på vingene. Om det er derfor, eller at det bare er sånn, fordi jeg har problemer med høyre-venstre, medsols og motsols, at jeg ikke husker om maks akterover er det samme som at akslinga går maks framover, eller omvendt, vites ikke. Det er noe av det jeg er definitivt dummest i. Jeg ligger helt nede på imbesillnivå i høyre-venstre, mens jeg har nesten Snåsamanninnsikt i himmelretninger (til unnskyldning, årsaksforklaring).