Vosso63
Da ble det en full arbeidsdag med tetting! Takket være hurtig respons og gode råd fra venner her på plassen, kasta jeg meg rundt og kjøpte både Captain Tolleys Creeping Crack Cure og Bostic Maxi Crystal. Fint ska det verra når en har et slikt klenodium. Litt Ville Vesten og omstreifende kremmere, Krutrøyk og Festus, og sannsynligvis mye sunn fornuft. Mens CTCCC krøyp ned i sprekkene spikka jeg til ymse treforsterkinger som jeg skrudde på plass over andre sammenføyninger og klemte ut tynne glassaktige strenger jeg kunne bruke standardmetode på. Jeg kan en metode. Høyre pekefinger. Etter at jeg hadde rota bort plastboksen med såpevann flere ganger, og tilslutt velta den, bare gnei jeg av overskuddet på buksa. Fruen er ikke fornøyd med at halvparten av kleskolleksjonen transformeres til arbeidstøy, men når mer enn halvparten av det våkne livet består av slike sysler, syns jeg det går opp i opp. At jeg velta malingsboksen inne i kabinen, og ikke oppdaga det før jeg så fotspora mine lyse hvitt på eikedørken, fikk dermed ikke pulsen til å stige katastrofalt. En har da T-skjorter, kortbukser og anna rundt omkring i hulen sin.
Ja, altså. Jeg lagde en rekke underlige patenter i furu, eik og anna tilgjengelig virke, og fikk lagt over. Deretter krystalblank hulkil. Og litt hist og pist.
(Over)Babord side hadde størst sprekker. Her hadde jeg en bjelke i presenningsteltet, samtidig som det er konsoll og sikringsskap, kjøkkenbenk og anna udelikat rett innafor. Da må en finne på noe utvendig. For å få det tett. Det får ikke hjelpe om det blir sært. Dette er min båt, min Vosso. Det er en motordory, ingen krysser eller patentert Furuholmen.
(Under) Styrbord side er penere. Her ser den blanke hulkilfugen proff ut og listverket nedafor er innafor det normale. Vinduet, derimot (mot dass) ble langtfra tett, så her er det helt på noen runder av Capt.Tolleys vidunderkur.
Siste, metta, påføring av CTCCC. Dollbordet har blitt slipt oppatt og er dermed langt lysere enn først planlagt. Det får så være.
Detalj av babord sides aktre vindu. Om jeg gidder å slipe vekk overflødig lim, gjenstår å se. At dette er tett er jeg rimelig sikker på!
Malingsboksen sto litt sånn halvåpen fordi jeg egentlig var kommet til innvendig maling av styrhus. I går, altså. Det var da jeg oppdaga lekkasjen og ble satt noen plasser tilbake på brettet. Innvendig i styrhuset bruker jeg Drygolin dør- og vindusmaling. To grunner til det: 1. Den er svært tiksotrop, altså tjukk, slik at den hefter svært godt på vertikale flater og i himling. 2. Den har høy tetthet av pigmenter, slik at det holder med ett strøk (det er hvitmalt fra før). Styrhustaket skal skiftes til neste år. Bruker da samme teknikk som på kabintaket, ettersom jeg har det i fingra og epoksy er dobbelt så lett å arbeide med som glassfiber - og gir dobbelt så pen yte.
Den andre hvitmalingsboksen, som jeg ikke velta, er med Emaljelakk - hvit. Den er en-komponent og brukes på kabintaket og fenderlista. Jeg har lagt på litt flekkvis på noen avskrapa steder, og malt trelista ytterst på taket (Jeg orker ikke slipe den og sette den inn med olje. Den er 21mm bred og har epoksytak innafor og kirsebærtre nedafor. Som kunngjort tidligere ligger dette uttafor (eller innafor) min mikrokompetanse, den ligger på tommemål, ikke millimeter). Jeg har også malt meg litt opp på styrhusfronten, slik at jeg kan se om det er sprekker der.
Under overgangen mellom det nye og det gamle taket, som altså er der styrhusfronten er festa i det gamle kabintaket (som sitter att inni styrhuset), må jeg legge på bord på tvers for å få det tett. Det er der kabinen har størst takhøyde, men også der dørene er. En halvmeter med tjukkere himling får en leve med.
Det skal høljregne i natt, så da skal det bli artig å se i morra formiddag!
Drygolinen, en halv liter tjukk, hvit, knalldyr, maling, ble spadd oppi boksen att med en sparkel jeg fant i en fart. Dørken må slipes opp, men det har jeg allerede gjort to-tre ekstra ganger, så det var jeg forberedt på!
