Vosso63
I går regna det, og var oppholdsvær, rundt regna ti ganger. Altså klarte jeg å komme meg utover til båten og fikk dekka til litt mer av båten. Jeg har begynt å ribbe den for det meste. Alt av virke som skulle kunne vært brukt i interiøret og derfor har vært lagra innvendig fordi alt ute er vått og rått og jeg ikke har verksted der båten er, pust, er tatt ut. Likeledes kjemikalier, skruer, dippdutter, verktøy, og snart det meste. Om jeg finner det att når båten en dag ligger ved brygga hjemme, får tida vise. Det er et berg av slikt som skulle kunne vært brukt, slik som en har annamma seg via nett og plukk, eller på en eller annen måte har funni underveis.
I går skrapa jeg inni kabinen. Så støvsugde jeg. Skrapa igjen, støvsugde igjen. Så blanda jeg ei bøtte regnvann med kraftvask og Zalo og skura samtlige bord innvendig inni der. Skummet og vaskevannet ble sugd opp med Biltemas eminente våt/tørr-støvsuger. Hva skulle jeg gjort uten den?
Jeg trur jeg venter med alt anna enn dette rammeverket.
Ingenting anna enn det som bidrar til å avstive skroget er på plass i kabinen. Dassveggen består av stående tommetykke bord for å avstive både skrog (ut mot styrbord side, som var mest skadd), og skape en enhet av kabin+båt.
Det ser svært provisorisk ut, men skulle sola komme i september(!) kan jeg få gjort mye, håper jeg.
Hensikten med å få båten absolutt rein er todelt. 1. Jeg vil ikke ha rusk i lensepumpene. 2. Jeg skal gå over det meste med Boracol. Nedbrytinga har starta før båten har kommi seg på sjøen. Sannsynligvis må jeg sette inn trevirket som skal inn i kabinen med Boracol eller lignende før jeg bygger ferdig, nede på brygga, mens jeg bygger. De siste års somre er så grusomme og nedbrytende at en må ta i bruk ekstreme tiltak. Mye av det som er gjort i båten har blitt så fuktig, og har aldri fått tørka skikkelig, slik at det muligens allerede ligger potensielle soppsporer og andre djevler i båten.
Jeg må, før båten går ut, ha tre-fire tørre dager slik at jeg får satt inn ventiler i taket og kan få prøvd å tette de ørsmå sildresprekkene som er. Det må også gjøres en totalbehandling av noe antibiotisk på de fleste indre overflater.
At jeg ikke har kommi lenger, etter over tre år på land, vil i ettertid bli sett på som et paradoks. I dag ser jeg på det som et mirakel at jeg snart er ferdig. (I juni var det 28 av 30 dager uten oppholdsvær, i august har vi ikke hatt en eneste dag uten nedbør. Juli har hatt sine fine perioder, men hadde jeg brukt dem ville ekteskap og familieliv stått i fare for sosial ruin.)
