Vosso63
Mens jeg venter på å bestemme meg for om jeg tar Vosso opp av sitt rette element, opp i den sterkt oksiderende gassblandinga vi kaller luft, for kortere tid (slipp) eller lengre (per truck) tid, kjøpte jeg enda en båt. En sånn som trengs. En sånn som jeg ikke har plass til. På brygga mi, som jeg krangla meg til for ti år sida, ligger det to, eller egentlig tre, om jeg tar med den prammen som inneholder mye av det jeg skulle hatt i det naustet jeg ikke har turt å oppføre. For tolv år sida hadde jeg bare to. Prammen som sprakk langs den ikke-eksisterende kjølen, og snekka som gikk i fjæresteinene i 2008. Snekka har fått midlertidig tilhold hos en tjommi med småbruk i Nordhordland. Attmed løa. Da min eldste sønn var tolv og viste påfallende lite interesse for sjø, hav, vann, tre, skraping og oljing, skaffa jeg tilveie en moderne farkost av plæstic. 60-talls withjolle med mahognydetaljer. Rød, etter eierens ønske. Et eggeskall på 8-10 fot med toppfart 20 knop med 6 hester totakter akter. Så bragte jeg til gards en strandebarmar til fisking. Færingen så fin ut under malinga men lakk som ei sil, og så vart det oppatt og oppattatt med tetting og klinking og bøting og alt slikt. Så den ligger altså midt på brygga og er for tung til å havne i ei gapahuk i skogen (Det må det vel være lov til i LNF og strandsone?). Ei stund tenkte jeg å plastre den, men det er liksom ikke helt lov hos oss treelskere. Den ligger nå der. Til pynt. Med klepp og høtt, fendere og slikt som jeg ikke har plass til i prammen, oppi.
Da withjolla skulle huse meg (60år og 75kg støl og treg kropp) og min yngste sønn (15 år og 95kg brå og pubertal), og det var 13cm vannstand ved fjære sjø, og brygga står på land og intet flytende er hekta på den, sa det stopp. Nei og niks.
Dessuten har den andre sønnen eksperimentert med brennstoff og kjørt sekshestern hardt på 95 oktan uten olje, samt at samme totakter har vært med jolla rundt to ganger, slik at den bare virker på 1/2 - 4/5 fart. Den går altså bare litt fort, men planer på en litt absurd måte med 170kg kjøtt og ymse fiskeutstyr, årer, ausekar, klepp og slikt, om bord. Og så skal en jo oppatt på land, om en nå klarer å ramle sånn passe nedi.
Derfor har jeg kjøpt en ny gammal plæsticbåt til junior. Han yngste og største. Med årer. Gul. Synkbar, men i 14 fot, og med årer som henger fast i gaflene. På den skal crescenten jeg fikk av en kamerat. Foreløpig har jeg ikke fått den i fri, så om den går, veit jeg ikke. Den har gått, sist den ble brukt, men når det var aner jeg ikke. Dette tiåret? Dette årtusenet?
Nå må jeg forte meg til byn og skaffe tilveie noe glorete i tokomponent å smøre lørja innvendig med. Den skal synes fra stor høyde, helikopter, sjølsagt, men gjerne satellitt. Gul uttapå og oransje inni hadde gjort seg!
Om det er noen som har lyst på en femti år gammal Evinrude Lightwin som har gått, men som er way above denne amatørens kompetanse og viljestyrke, er det bare å si ifra!
Aldri har jeg hatt så mye spennende å fiple med, så lita tid og så stusslige fiplefingre og gjøre det med. En skulle ha vært femogtjue, eller, strengt talt; minus et par hundre, for å rekke det en har lyst til å få gjort før. Ja, før.
