Edit History

Da har dorrirestauratøren vært på studietur til Ågotnes og sett på verdens eneste flytende restaurerte Askvik Motordory til snurpebruk. Verdens eneste (?) delrestaurerte Askvik Motordory til lystbruk er min! Det er en til, en Tresfjorddory (trur eg) i Austevold. Og så har Fjell Kystlag sikra seg en Tresfjord de skal restaurere. (Ja, jeg veit at det flyter noen flere dorrier rundt omkring. Også slike som ikke er "Troll", men om de holder lenge, veit jeg ikke. Særlig om de er av Askvik-typen. Disse må forsterkes enormt i skroget, og kanskje var min forgjenger ekstremt forutseende ved å skru Vosso opp med syrefast? 

 

 

 

Denne restaurerte, "Ole P", H-453-F, har jeg nå fått omvisning på, og endelig fått snakka med gamlekarer som både har vært med, og som kan mye av det som er å kunne om det. Det er så og si umulig å lese om det, google det, eller søke etter litteratur om det. Her har historikerne ei luke på et par ti-år om noen føler seg kallet. Deretter forsvinner kunnskapen i demens eller vanlig glemsel, eller kildene går ut av tida. Klart det finnes striler som blir hundre pluss, men om ti-tjue år er antallet tidsvitner kraftig desimert. Dessuten er det jo en fordel å ha vært med på arbeidet, og ikke bare ha iakttatt det som barn!

Jeg har dessverre ikke tid til å skrive utførlig. Dessuten er jeg marinisert innlending. Det holder ikke!

Uansett var det fantastisk å se, særlig nå som båten(e) ligger på land og detaljene kan granskes i ro og fred.

Det synes etter hvert usannsynlig at skroget på Vosso - Doryen Vosso - har vært i bruk som fiskebåt. Det mangler merker etter mye som disse brukte har. Vosso har forsterka esing i stevnen, og slepering helt framme. Det var nok standard. Men alle de andre forsterkningene og avrundingene som er på disse to, mangler. Mellom anna la jeg merke til at alle hudbord over vannlinja hadde fått en ekstra avrunding under, til avglatting slik at nota skulle gli lett. Likeledes er de forsterka med glatte bord kant i kant (ikke kravell) i begge stevnene. Det er ingen spor etter de kraftige bøylene som sørga for at dorryene kunne heises opp i daviter. Motoren står også mye lenger akter.

Jeg jobba jo mye med å stive av skroget ved å sette inn spantliknende band midtskips. I tillegg har altså denne "Ole P" tre kraftige tofter helt oppunder esingen, dollbordet, ripa. Disse er også forsterka med jernkne. Den framre har også to firtoms bjelker på skrå til ekstra styrke.

Når jeg tar Vosso opp i dag, må jeg sjekke om jeg kan få til noe slikt. Den er svekka ved at lystbåten har en slags gjennomgang langs kjølen, særlig inne i kabinen. Den kan kompenseres via (over) kabintaket, men det kan bli litt pussig.

Nå føler jeg at Vosso har bevega seg, retta eller skeiva, seg etter at jeg la inn forsterkinger under dørken akter. Det jeg starta med av ribbeverk inni kabinen, men ikke ofra mer tid på, må jeg også gjøre ferdig. Om jeg får Vosso stiv opp til vannlinja, hele veien, særlig ved kabinveggen (midt på), trur jeg at det skal holde. 

Jeg har tatt en del bilder, særlig av banda (ribber og "spant") og andre detaljer. De legges nå her. Jeg har surfa og surfa, og funnet gamle, grå-svart-hvite bilder, på nett. Men mye er det ikke - og nesten umulig å bruke til noe. Derfor, altså. Jeg har ikke tid til å skive ned det jeg husker, men skal prøve å få det ned. Om jeg har glømt noe, får jeg heller ta en ny tur utover! En stor takk til karene ute i Fjell Kystlag!

 

 

 

 

 

 

 Disse to siste bildene er fra tresfjorddoryen.

Da har dorrirestauratøren vært på studietur til Ågotnes og sett på verdens eneste flytende restaurerte Askvik Motordory til snurpebruk. Verdens andre delrestaurerte Askvik Motordory til lystbruk er min! Det er en til, en Tresfjorddory (trur eg) i Austevold. Og så har Fjell Kystlag sikra seg en Tresfjord de skal restaurere. 

Denne restaurerte, "Ole P", H-453-F, har jeg nå fått omvisning på, og endelig fått snakka med gamlekarer som både har vært med, og som kan mye av det som er å kunne om det. Det er så og si umulig å lese om det, google det, eller søke etter litteratur om det. Her har historikerne ei luke på et par ti-år om noen føler seg kallet. Deretter forsvinner kunnskapen i demens eller vanlig glemsel, eller kildene går ut av tida. Klart det finnes striler som blir hundre pluss, men om ti-tjue år er antallet tidsvitner kraftig desimert. Dessuten er det jo en fordel å ha vært med på arbeidet, og ikke bare ha iakttatt det som barn!

Jeg har dessverre ikke tid til å skrive utførlig. Dessuten er jeg marinisert innlending. Det holder ikke!

Uansett var det fantastisk å se, særlig nå som båten(e) ligger på land og detaljene kan granskes i ro og fred.

Det synes etter hvert usannsynlig at skroget på Vosso - Doryen Vosso - har vært i bruk som fiskebåt. Det mangler merker etter mye som disse brukte har. Vosso har forsterka esing i stevnen, og slepering helt framme. Det var nok standard. Men alle de andre forsterkningene og avrundingene som er på disse to, mangler. Mellom anna la jeg merke til at alle hudbord over vannlinja hadde fått en ekstra avrunding under, til avglatting slik at nota skulle gli lett. Likeledes er de forsterka med glatte bord kant i kant (ikke kravell) i begge stevnene. Det er ingen spor etter de kraftige bøylene som sørga for at dorryene kunne heises opp i daviter. Motoren står også mye lenger akter.

Jeg jobba jo mye med å stive av skroget ved å sette inn spantliknende band midtskips. I tillegg har altså denne "Ole P" tre kraftige tofter helt oppunder esingen, dollbordet, ripa. Disse er også forsterka med jernkne. Den framre har også to firtoms bjelker på skrå til ekstra styrke.

Når jeg tar Vosso opp i dag, må jeg sjekke om jeg kan få til noe slikt. Den er svekka ved at lystbåten har en slags gjennomgang langs kjølen, særlig inne i kabinen. Den kan kompenseres via (over) kabintaket, men det kan bli litt pussig.

Nå føler jeg at Vosso har bevega seg, retta eller skeiva, seg etter at jeg la inn forsterkinger under dørken akter. Det jeg starta med av ribbeverk inni kabinen, men ikke ofra mer tid på, må jeg også gjøre ferdig. Om jeg får Vosso stiv opp til vannlinja, hele veien, særlig ved kabinveggen (midt på), trur jeg at det skal holde. 

Jeg har tatt en del bilder, særlig av banda (ribber og "spant") og andre detaljer. De legges nå her. Jeg har surfa og surfa, og funnet gamle, grå-svart-hvite bilder, på nett. Men mye er det ikke - og nesten umulig å bruke til noe. Derfor, altså. Jeg har ikke tid til å skive ned det jeg husker, men skal prøve å få det ned. Om jeg har glømt noe, får jeg heller ta en ny tur utover! En stor takk til karene ute i Fjell Kystlag!

 

 

 

 

 

 

 Disse to siste bildene er fra tresfjorddoryen.

Da har dorrirestauratøren vært på studietur til Ågotnes og sett på verdens eneste flytende restaurerte Askvik Motordory til snurpebruk. Verdens andre delrestaurerte Askvik Motordory til lystbruk er min! Det er en til, en Tresfjorddory (trur eg) i Austevold. Og så har Fjell Kystlag sikra seg en Tresfjord de skal restaurere. 

Denne restaurerte, "Ole P", H-453-F, har jeg nå fått omvisning på, og endelig fått snakka med gamlekarer som både har vært med, og som kan mye av det som er å kunne om det. Det er så og si umulig å lese om det, google det, eller søke etter litteratur om det. Her har historikerne ei luke på et par ti-år om noen føler seg kallet. Deretter forsvinner kunnskapen i demens eller vanlig glemsel, eller kildene går ut av tida. Klart det finnes striler som blir hundre pluss, men om ti-tjue år er antallet tidsvitner kraftig desimert. Dessuten er det jo en fordel å ha vært med på arbeidet, og ikke bare ha iakttatt det som barn!

Jeg har dessverre ikke tid til å skrive utførlig. Dessuten er jeg marinisert innlending. Det holder ikke!

Uansett var det fantastisk å se, særlig nå som båten(e) ligger på land og detaljene kan granskes i ro og fred.

Det er etter hvert usannsynlig at skroget på Vosso - Doryen Vosso - har vært i bruk som fiskebåt. Det mangler merker etter mye som disse brukte har. Vosso har forsterka esing i stevnen, og slepering helt framme. Det var nok standard. Men alle de andre forsterkningene og avrundingene som er på disse to, mangler. Mellom anna la jeg merke til at alle hudbord over vannlinja hadde fått en ekstra avrunding under, til avglatting slik at nota skulle gli lett. Likeledes er de forsterka med glatte bord kant i kant (ikke kravell) i begge stevnene. Det er ingen spor etter de kraftige bøylene som sørga for at dorryene kunne heises opp i daviter. Motoren står også mye lenger akter.

Jeg jobba jo mye med å stive av skroget ved å sette inn spantliknende band midtskips. I tillegg har altså denne "Ole P" tre kraftige tofter helt oppunder esingen, dollbordet, ripa. Disse er også forsterka med jernkne. Den framre har også to firtoms bjelker på skrå til ekstra styrke.

Når jeg tar Vosso opp i dag, må jeg sjekke om jeg kan få til noe slikt. Den er svekka ved at lystbåten har en slags gjennomgang langs kjølen, særlig inne i kabinen. Den kan kompenseres via (over) kabintaket, men det kan bli litt pussig.

Nå føler jeg at Vosso har bevega seg, retta eller skeiva, seg etter at jeg la inn forsterkinger under dørken akter. Det jeg starta med av ribbeverk inni kabinen, men ikke ofra mer tid på, må jeg også gjøre verdig. Om jeg får Vosso stiv opp til vannlinja, hele veien, særlig ved kabinveggen (midt på), trur jeg at det skal holde. 

Jeg har tatt en del bilder, særlig av banda (ribber og "spant") og andre detaljer. De legges nå her. Jeg har surfa og surfa, og funnet gamle, grå-svart-hvite bilder, på nett. Men mye er det ikke - og nesten umulig å bruke til noe. Derfor, altså. Jeg har ikke tid til å skive ned det jeg husker, men skal prøve å få det ned. Om jeg har glømt noe, får jeg heller ta en ny tur utover! En stor takk til karene ute i Fjell Kystlag!

 

 

 

 

 

 

 Disse to siste bildene er fra tresfjorddoryen.