Jump to content

Edit History

Vosso63

Vosso63

Avrundingene er bare over vannlinja. 

Det var mange slags dorrier.

Disse du ser her er fullt utstyrt med mengder av utstyr, lys, motor, rulle, osv. Disse 28-32 fots dorriene var å regne som egne fartøyer, sjøl om de ofte bar samme merke som moderskipet, snurperen, og var regna inn i fiskebruket.

Det var dorrier av semre slag, lettbåter og anna som sjølsagt kunne stables.

De dorriene jeg snakker om hang i davitene, eller ble slept, eller ble heist opp på dekk. 

Noen dorrier finner du i merkeregistrene med eget merke, kanskje sammen med en lettbåt.

Den jeg så på, "Ole P", var babord dorry, med rulla på styrbord side (trur jeg), og forsterking  på styrbord side (tredje siste bilde).  Som nevnt i innlegget er det en til, i Austevoll, i privat eie. Den er utstyrt med rulle. Slike båter kan sjølsagt ikke stables.

Det ble nevnt at store redere hadde reservedoryer, i tilfelle forlis av de ordinære. Kanskje slike var bare "rå", uten alt utstyret? Jeg trur de ble kalt "Bomsebåtar", eller bare "Boms", men er ikke sikker. Store redere hadde både ekstra dorrier og ekstra nøter liggende i havner nær fiskefelta. 

https://www.ba.no/pulsen/torget/kulturvern/en-av-kystens-kulturbarere/s/5-8-606052

 

Dette er dorryen til Tor Østervold. Båten er hjemmehørende i Torangsvåg i Austevoll og ble kåret til «Den beste restaurerte» blant alle som var innom Vågen på Torgdagen for   noen uker siden. (Foto: ESPEN KUTSCHERA)

 

Denne dorrien, hjemmehørende i Austevoll, er ikke Askvik, men Tresfjord. En ser det særlig på banda som holder bordgangene mellom stevnene. Alle dorrier er forsterka i stevnene med tjukke band (som jeg feilaktig har kalt spant). Askvik bruker "ribber" av eik eller ask langs sidene mellom stevnene, for å gi etter om de ble kasta mot skutesida, eller mot hverandre under arbeid og slep. 

Vosso63

Vosso63

Avrundingene er bare over vannlinja. 

Det var mange slags dorrier.

Disse du ser her er fullt utstyrt med mengder av utstyr, lys, motor, rulle, osv. Disse 28-32 fots dorriene var å regne som egne fartøyer, sjøl om de ofte bar samme merke som moderskipet, snurperen, og var regna inn i fiskebruket.

Det var dorrier av semre slag, lettbåter og anna som sjølsagt kunne stables.

De dorriene jeg snakker om hang i davitene, eller ble slept, eller ble heist opp på dekk. 

Noen dorrier finner du i merkeregistrene med eget merke, kanskje sammen med en lettbåt.

Den jeg så på, "Ole P", var babord dorry, med rulla på styrbord side (trur jeg), og forsterking  på styrbord side (tredje siste bilde).  Som nevnt i innlegget er det en til, i Austevoll, i privat eie. Den er utstyrt med rulle. Slike båter kan sjølsagt ikke stables.

Det ble nevnt at store redere hadde reservedoryer, i tilfelle forlis av de ordinære. Kanskje slike var bare "rå", uten alt utstyret? Jeg trur de ble kalt "Bomsebåtar", eller bare "Boms", men er ikke sikker. Store redere hadde både ekstra dorrier og ekstra nøter liggende i havner nær fiskefelta. 

https://www.ba.no/pulsen/torget/kulturvern/en-av-kystens-kulturbarere/s/5-8-606052

 

Dette er dorryen til Tor Østervold. Båten er hjemmehørende i Torangsvåg i Austevoll og ble kåret til «Den beste restaurerte» blant alle som var innom Vågen på Torgdagen for   noen uker siden. (Foto: ESPEN KUTSCHERA)

 

Vosso63

Vosso63

Avrundingene er bare over vannlinja. 

Det var mange slags dorrier.

Disse du ser her er fullt utstyrt med mengder av utstyr, lys, motor, rulle, osv. Disse 28-32 fots dorriene var å regne som egne fartøyer, sjøl om de ofte bar samme merke som moderskipet, snurperen, og var regna inn i fiskebruket.

Det var dorrier av semre slag, lettbåter og anna som sjølsagt kunne stables. Disse hang i davitene, eller ble slept, eller ble heist opp på dekk. 

Noen dorrier finner du i merkeregistrene med eget merke, kanskje sammen med en lettbåt.

Den jeg så på, "Ole P", var babord dorry, med rulla på styrbord side (trur jeg), og forsterking  på styrbord side (tredje siste bilde).  Som nevnt i innlegget er det en til, i Austevoll, i privat eie. Den er utstyrt med rulle. Slike båter kan sjølsagt ikke stables.

Det ble nevnt at store redere hadde reservedoryer, i tilfelle forlis av de ordinære. Kanskje slike var bare "rå", uten alt utstyret? Jeg trur de ble kalt "Bomsebåtar", eller bare "Boms", men er ikke sikker. Store redere hadde både ekstra dorrier og ekstra nøter liggende i havner nær fiskefelta. 

https://www.ba.no/pulsen/torget/kulturvern/en-av-kystens-kulturbarere/s/5-8-606052

 

Dette er dorryen til Tor Østervold. Båten er hjemmehørende i Torangsvåg i Austevoll og ble kåret til «Den beste restaurerte» blant alle som var innom Vågen på Torgdagen for   noen uker siden. (Foto: ESPEN KUTSCHERA)

 

Vosso63

Vosso63

Avrundingene er bare over vannlinja. 

Det var mange slags dorrier.

Disse du ser her er fullt utstyrt med mengder av utstyr, lys, motor, rulle, osv. Disse 28-32 fots dorriene var å regne som egne fartøyer, sjøl om de ofte bar samme merke som moderskipet, snurperen, og var regna inn i fiskebruket.

Det var dorrier av semre slag, lettbåter og anna som sjølsagt kunne stables. Disse hang i davitene, eller ble slept, eller ble heist opp på dekk. 

Noen dorrier finner du i merkeregistrene med eget merke, kanskje sammen med en lettbåt.

Den jeg så på, "Ole P", var babord dorry, med rulla på styrbord side (trur jeg), og forsterking  på styrbord side (tredje siste bilde).  Som nevnt i innlegget er det en til, i Austevoll, i privat eie. Den er utstyrt med rulle. Slike båter kan sjølsagt ikke stables.

Det ble nevnt at store redere hadde reservedoryer, i tilfelle forlis av de ordinære. Kanskje slike var bare "rå", uten alt utstyret? Jeg trur de ble kalt "Bomsebåtar", eller bare "Boms", men er ikke sikker. Store redere hadde både ekstra dorrier og ekstra nøter liggende i havner nær fiskefelta. 

https://www.ba.no/pulsen/torget/kulturvern/en-av-kystens-kulturbarere/s/5-8-606052

 



×
×
  • Create New...