Vosso63
Da har jeg brukt helga til tullprat på Facebook. Det hjelper bittelitt, men så siger alvoret innover att. Jeg må nok rive først og bygge etterpå. Det er bare tull å forutse hvordan jeg skal gripe det an, før jeg veit hvordan det ser ut under dollbordet. For den som husker, eller har orka å bla seg bakover i denne prosjekttråden, skifta jeg et stort stykke av dollbordet på styrbord side. Nå er resten av dette bordet, under styrhusveggen, også gåen. Om det er denne planken som har brukt opp livstida si, eller om det skyldes lekkasjer, er det uråd å si før jeg har vært innunder. På denne sida brukte jeg restene av et eikespisebord på skvettkanten, sargen, vaterbordet, e.l. (et ord jeg har lært ymse navn på på Facebook). Innsida av dette bordet har mahogny som er festa til borda på innsida av esinga. Den har også sluppet. Nå får jeg se om jeg kan bruke disse gamle, urskogmaterialene til noe. For meg spiller det mindre rolle. Jeg syns førsteklasses furu er vakkert, og med gylne oljer eller beis kan det bli stilig! Clouet er vel å få det til å bli en helhet. Ulikt første gangen jeg skifta deler av esinga, kommer jeg nå til å ta bort så mye jeg kan, først som sist. Likeledes med styrhuset, uakta om jeg kan bruke materialene oppatt. Buene i taket vil jeg nok kopiere og bruke nytt materiale, innsausa i antisopp-alge-bakterie-stoff. På taket vurderer jeg å bruke samme teknikk som på dekket forut, altså med staver og nating. Det skal være så mye rart oppå der, at finer med epoksy egentlig blir tull. Når det lages hull i slikt epoksytak, må en tette omtrent som om det var skroget under vannlinja på en glassfiberbåt. Dessuten er det mye morsommere å jobbe med staver. Jeg har sett snekker med slikt tak, da med eikekarm med teakstaver inni. Jeg kan jo vurdere eik på sidene og over frontrutene, men vil sjølsagt bruke egna furu til staver. Disse kan jo skrus fast i buene akkurat som på frambakken (dekket over forstevnen). Jeg tenker at jeg river ganske mye, og dekker det med presenning til tørking, og så tar jeg mål og tegner litt, lager matpakke og kaffe og kjører til et velassortert sagbruk og plukker der. Dette er noe jeg elsker å gjøre (meiner det helt seriøst) og kan godt tilbringe en hel dag på en slik plass. Håper Solberg sag fremdeles sager ymse virke. Om de har endra praksis, får jeg kjøre en anna plass. Jeg gleder meg egentlig veldig til å ta fatt, men gruer meg også litt. Båten flyter som en dupp, maskina fungerer utmerket. Jeg kan, med enkle grep, noen ledninger til lanterner og enkle plaststoler, ha ordentlig båt denne sesongen. Nå har jeg kjøpt en ny (gammal) plastsak og en ny (tjue år gml) påhengs til fiske rundt omkring. Og så har jeg terrasse der jeg ser sjøen hver dag. Jeg må ikke ha Vosso ute ennå. Jeg orker ikke å ikke være ferdig med enda ett prosjekt. Dette skal fullføres. Basta! Det er ikke fordi jeg må ha noe å surre med. Jeg har plenty å surre med. Det har noe med noe anna som jeg visstnok også har som hovedoppgave å gjøre. Ikke ektemann, asså. Det klarer jeg bra. Jeg er far til en som må passes støtt. Sånn har det vært i svært lang tid, og slik vil det nok være svært lenge ennå. Derfor asså. Ikke fordi jeg heller vil ha Vosso på land, men akkurat nå passer det passe bra. En veit jo aldri med helse og kropp, bein, knær, fingre og andre attributter, om de er like brukandes om fem år, eller hvor lenge jeg kan vente? Nei, det får bli nå. Nå må jeg snakke med båtforeninga og få til en semipermanent plass. Sommer, høst og vinter...
PS Hele tråden har blitt lagt til en ny plass som heter "Redigering". Ingar har gitt meg mulighet til å rette opp feil i innledninga (1.innlegg). Jeg har lært litt på de åra dette har tatt. Det var kjempefint. Det dukker stadig opp noen som er opptatt av Vosso, og av og til noen som kjenner henne fra før i tida. Da er det bra at det ikke står for mye tull, tøv og anna tant i begynnelsen. Det kommer jo etter hvert, sjølsagt...
DS
