Vosso63
Etter ymse problemer med tidsbruk, anledning, med klima, og alt slikt det er problemer med i dag, i Norge og universet, har jeg kommi i gang. Å rense båten under var det reine under, nesten som et mirakel! Endelig kan jeg høste fruktene av et gigantisk arbeid. Da jeg satt båten på land, i regnvær, var det bare å dusje skroget forsiktig med høytrykkspyler for å ta av det grøvste. På det reinskrapa og pussa skroget la jeg i 2016 primer, og etter tetting med asfaltstoff (Farm80, Roof7, o.a) ble det skrudd på blyremser der det var åpenbare sprekker. I 2017 la jeg så på et lag grått, mjukt, bunnstoff fra Biltema og deretter sjølpolerende hardt bunnstoff fra en eller annen produsent (muligens Jotun). Skroget over vannlinja (som er 10-20cm over vannspeilet) ble metta med rå linolje og deretter, minst to år seinere, noen lag tørkende oljer (lakk).
Nå, i juni 2019, er det tørre flekker over vannlinja etter ublide møter med kaier og brygger men under vannlinja er det lite slikt. I går vaska jeg skroget med salmiakkvann for å få av det som var att av grønske og festeplatene til rur. Veldig lite blåskjell, og så og si ingenting av skjellenes intrikate festenettverk. Det tok om lag fire timer å få av det som synes hensiktsmessig. På den nesten flate bunnen langs de to nedre bordgangene var det svært lite, likeledes under kjølen. Der skroget er så og si loddrett, ved stevnene flassa noe av det blå av, muligens (akter) pga oljegjennomtrengning og metning fra 60 års grease og motoroljelekkasjer akter for motor. Det ser strålende ut.
Egentlig ser det ikke så verst ut. Roret må grunnes eller males med en kraftig substans. Offeranoden her akter var helt borte, så nå tar jeg en større. Metallet i roret(syrefast) er tipp topp, likeledes foringa i "koppen" i et mystisk plaststoff (teflon?). Propellen er den som er mest utsatt for rur.
Et nærbilde av skroget over vannlinja nær framstevnen avslører at dette ikke er et ensarta flygelliknende garasjeprosjekt. Her er trevirket nesten uimottakelig for stoff, er dødt og blåmannsinfisert. Det rommet som en tenker seg "inni" framstevnen, med tauverk, vanntank og anna ræl, må ha tilgang på friskluft. Det kan tenkes å ha vært et hulrom her inne i flere tiår. I alt er kanskje dette en av de største utfordringene: Hindre at det oppstår døde rom inne i båten, med minimalt av sirkulasjon.
Da jeg gjorde grunnarbeidene, fant jeg ei innrissa stripe langt nede i det blackvarnishbehandla området. Jeg antok at dette var vannlinja for så og si tørr, tom, båt. Dette området var det jeg primet. Det stemmer med båten slik den har ligget nå i to år. Bunn-området, det som har vært behandla med asfaltstoffer, steinkulltjære, blackvarnish, strekker seg altså vesentlig høyere. Med rester av bunnsmørning og anna solid påsmørning var det plent umulig å få pent. Jeg laga meg altså ei ny vannlinje, om lag like høyt over den egentlige vannlinja hele veien. Det stemmer for så vidt. Baugen er lettere enn den blir når kabinen er ferdig innreda, og det er plassert vanntank forut, pentri midtskips, og andre tyngre elementer mellom motor og framstevn. Balast trur jeg ikke jeg trenger.
Vannlinja (den påtegna) ligger vesentlig over den reelle, men om lag der jeg trudde den ville være. Priminga ser en svært godt i skillet i blåfarge omtrent der vannlinja ligger.
Nå har vi hatt en april med flott vær og en mai der bare uka rundt 17.mai var særlig hensiktsmessig. Juni har ikke vært så strålende at det gjør noe, slik at alt som angår vakkert virke over vannlinja må bero. Det er spådd godvær fra 10.juni, men det gjenstår å oppleve det. Jeg tviler sterkt.
Det som har vært mitt største mål med båten har jo vært å sikre at skroget holder seg flytende og at det skal tåle gange i normalt vær, altså moderat sjø, vind, strøm. Skroget er i en slik forfatning. Skal det holde seg slik, må ferskvannsinntrengning til lukka rom, inni esinga, under bakkene i stevnene, opphøre. Det har jeg ikke klart. Vindusløsninga var ikke bra, så nå må jeg tette alle permanent. Enten med et fugestoff med garantert heft til eik (vinduslist) eller med gummiforing, eller med linoljekitt. I tillegg må jeg slipe trevirket i overbygget til bart tre og legge stoff i alle spriker, altså få det lukka. Og så må jeg få på plass de to store ventilene på taket. Overgangen mellom kabin (ny og stiv) og styrhus (gammel og mjuk) er mildt sagt imperfekt. De henger rett og slett ikke sammen, og vil neppe gjøre det noensinne. Altså må styrhuset skiftes, og bindes sammen med kabinen med gjennomgående bord - i det minste langs de vertikale veggene.
Jeg tar ikke sjansen på å gjøre dette på land, med ny oppsprekking og enda større fare for å få vann og oksygen inn til det som holder "båten" fast i kjølen. Det er disse gamle sammenføyningene som er doryenes akilleshæl, og den sannsynlige hovedårsak til at det er så få igjen.
Nå skal Vosso ut igjen rundt St.Hans, før den tørker ordentlig.
Det virker som at bånnsmørninga har vært en suksess, så nå er spørsmålet hva jeg stryker på i år. Det er ikke sikkert at 2019-20 blir like gunstig som de foregående åra, så jeg trur jeg legger på et litt semre stoff fram til neste store overhaling (hvert 5-6 år?). Det står mellom Jotuns Mare Nostrum i mørk blå og Sea Jet i rødt. Legger jeg rødt nå, er det lettere å se hvor det er festa og hvor det løsner. Antar at Jotuns produkt er bedre enn Sea Jet, men det er bare fordi jeg er offer for markedskampanjer (eller?).
Jeg gjør det jeg får gjort, primært med sånn som er under vann, eller som en trenger ei stø hand for å få til. Så er det å se hva en kan gjøre ved den landfaste brygga hjemme. Med inn- og uthaling flere ganger om dagen, og ned- og oppflyging etter materialer, redskaper og dingsbomser, kaffe, mat og familiemedlemmer, jamnt og trutt. Vi får sjå. Kanskje gjør jeg Vosso om til psykoterapeut en gang til. Det er jo ikke dumt å være monomant opptatt av noe en faktisk kan få gjort noe med, og som en kan innbille seg, og en engere krets andre båttullinger, har noen som helst betydning. Det har det sjølsagt ikke. Ikke anna enn til å passivisere og lugne en halvveis krakilsk gubbe på god vei ned på baksida av livskurvens apeks.
