Vosso63
Da har jeg hatt et par produktive dager, sjøl om de kanskje ikke framstår som slike - utfra det synlige resultatet. Jeg kjenner at båten former seg etter de tanker og bilder jeg har i hodet, men det er ikke lett når ideene er ganske diffuse og båten, reint konkret, ikke akkurat er symmetrisk bygget. Den er litt skeiv hit og dit, og alle kompromissene som er gjort i ombyggingene gjør det komplisert å få det høvelig til. Etter to timers justering av takramma ga jeg opp å få den "rett". Den er ikke det, og å løsne de bua bjelkene og lage nye sarger (eller de ytre bæreborda), kommer ikke på tale!
Jeg har falt ned på noe som minner om kabintaket, altså med økende krumming framover. Dermed kan jeg få problemer med å legge bord oppå. De borda jeg har kjøpt er ganske stive og tjukke, så det er en mulighet for at jeg bruker dem i interiøret i stedet, og prøver å få tak i andre, tynnere bord. De borda som er i taket i kabinen er fryktelig fine, men ble laga av en gammal sagbruker i Hardanger, og jeg veit ikke om han holder på, og akkurat nå passer det ikke med en ekskursjon dit. Ser jo fram til en inspirasjonstur innover til Kvam - Strandebarm, men da må jeg jo handle litt også!
I går var jeg på omvisning i "Arnafjord" en utrulig elegant motorkutter fra 1937. Helt hinsides langt unna mitt nivå, men deilige detaljer!
Det som er av trebåter i havna og rundt omkring er besiktiga, samt et hundretalls plastimitasjoner. Ja, de har jo utvikla seg fra trebåtene, og som i evolusjonen er det utskudd som ikke er liv laga. Ettersom plastisiteten i glassfiberflåten er grenselaus er det artig å se hva som funker - utfra den utviklinga som har skjedd. Skroget er nå en ting, der de gamle båtene med to stevner stadig har et overtak, men overbyggene er det jo verdt å se på.
Jeg har funni ut at takspring forut kan kompensere for at vinduene er skrå akterover, som på en bil, og ikke omvendt, slik en ser i en god del bruksbåter, sjarker o.l.
Nå har jeg fått festa taket, som nevnt over, og har derfor også festa de grovtilpassa borda over vinduene i front. Det er disse, sammen med de lause ramme-betene, som skal utgjøre den mest solide delen av styrhuset. Før taket skal på plass, skal alle vinduene legges inn, med listverk på sidene (mellom) og nede mot kabintaket. Først når jeg er helt sikker på at det er limt, skrudd og fuga, skal det justeres med høvel og båndsliper. Deretter legges den sentrale delen av taket, som stabilisator, og så til slutt veggene på sida, med vinduer og anna som følger med.
Det er langt fram, men allerede nå kan jeg tenke på vinduslister og utforminga av "vindusrekka" slik at det ser lett og stilig ut, sjøl om det skal være tungt og kompakt.
Taket skal være mer og mer bua (krumma) forover. Det er også bikka litt, slik at det framstår rettere (mer vannrett) når båten er i fart. (Alle disse platebeslaga i hjørnene skal vekk, de tjener til avstivning og til å holde rett avstand)
Borda over vinduene ser klumpete ut, men skal skjæres/høvles ned omlag en tomme i overkant, tynnes nedover mot vinduene, og slipes over de skarpe kantene.
På undersida av vinduene bruker jeg en teaklist som er skåret til bua på kabintaket. Kanskje legger jeg et nytt, pent furubord oppå det gamle, kanskje en flat eikelist, eller en teaklist. Vi får sjå. På sidene er planen å ha mørke teaklister, kanskje med noe lyst (furu) i mellom. Borda som ble satt på plass i dag blir svært mørke etter kort tid i dagslys, uansett hvilken ordinær trebehandling som nyttes. Så det blir mørkt uansett! Taket blir sjølsagt hvitt.
