Edit History

Innimellom, når jeg av en eller annen grunn ikke er i båten, eller gjør fornuftige ting hjemme, ser jeg på intetsigende ting på TV. Av og til er det noe der som ikke er intetsigende, men ganske besnærende fengslende. Noe av det underligste jeg liker å se er "Symesterskapet", både på engelsk og norsk. Jeg syns derimot ikke at det er moro med Sinnasnekkern og all verdens oppussingsprosjekter, verken i hagan, på hytta eller i ualminnelige hjem, verken av proffer, amatører eller B-kjendiser. Symesterskapet er det som minner mest om det jeg innbiller meg at jeg driver på med. Jeg har en båt, et skrog, og så skal jeg prøve å få noe til å passe til skroget, linjene, springet. Utseendemessig tidsriktig, men ved bruk av moderne metoder, alternative stoffer, osv. Jeg er sjølsagt analfabet innen sying, slik de fleste menn som er født før 1970 er, men syns asså at det er så fenomenalt å se på at kreative fagfolk jobber! For tida har vi et veg-prosjekt gående langs fylkesvegen vår. Det er utrulig mye rart de skal gjøre, i presisjon ned på centimeteren (trur jeg). Noe av det første jeg likte å gjøre (i ett års alder iflg. min avdøde mor) var å sitte og se på gravemaskiner. Det er faktisk også noe av det første jeg husker. Det liker jeg fremdeles. Ikke mindre, kanskje mer, nå som de kan bygge gråsteinsmur eller putle med den digre grabben som om det var en pinsett!

Så til saken.

Jeg har kommi så langt at styrhuset begynner å bli solid. Ikke til å motstå en storm, men i hvert fall ikke lealaust. Det skal fremdeles være litt vinglete, for takbjelkene må dras opp av takborda når de kommer ganske snart. Jeg har fått på plass vinduer, og har grovhøvla de breie borda i front. Taket er festa der det skal være. Jeg har løfta det noe i bakkant, men har ikke orka å løfte det så mye at det ligger vannrett ift vannlinja. Det går i kompromisser. Det ser også ut til at styrhustaket blir 160-180cm langt, omlag 30-40 cm lengre enn det var. Det er også heva 10-12cm, noe som måtte til for å få plass til vindusviskermotorer og få takutspringet til å gå over trevirke, ikke over glass. 

Jeg måtte gjøre fronten ganske ferdig, men drøya høvlinga i det lengste, i tilfelle jeg hadde glømt noe. Nederst på det sentrale vinduet har jeg skåret til ei teaklist, men skal ta av denne og legge et flatt bord under. Jeg trur at jeg skal gjøre overgangen fra kabintaket først, og så kline på lim (fugestoff) under dette flate bordet. Jeg innbiller meg at styrhuset og kabintaket lever litt uavhengige liv, slik at det må være en viss plastisitet, mjukhet, i overgangen.  

Det er bare grovhøvla, mest for å få takborda lagt rett. Vinduene måtte jeg legge på, slik at jeg ikke mister vinkelen (vinduene må ligge plant). Dermed blir det ganske stivt. 

Jeg har også endra vinkelen på eksisterende sidevindu (det skal bli to på hver side), slik at det bikker omlag 4cm på meteren forover, men ikke nok til at det blir vannrett, altså. Det er stadig kompromisser. Vi, båten og jeg, drar i hver vår retning. Det mangler funksjonalitet i sekstitallsforma, men det blir som de utallige sportsbilene fra den tida; de er alldeles for lave, men er nesten uvirkelig vakre i form. Ikke at Vosso blir det, altså, men Jaguar E-type er jo nesten perfekt i form, men sikkert ikke enkel å tre seg sjøl inn i og ut av... 

Ved utforinga av vinduslistene kjøpte jeg et 6mm bjørkefiner-flak. Dette er ideelt til å skjære ut maler av. En skrur det på plass sånn ca, og så kan en i ro og mak finne kompromisser mellom fiksjon og virkelighet, teori og praksis. Den øvre linja er parallell med dørken. Jeg har lagt på en utforing over veggen og heva vindu(ene) i bakkant. Denne utforinga er et kompromiss mellom vannrett og hvilke linjer og spring som er i skroget, båten, dollbord, ripe, bakker, osv.

Her er det gamle vinduet satt inn. Det blir jo lister slik at sjølve vinduet blir krympa på alle sider. Kanskje lager jeg et nytt etter samme mal, kanskje korter jeg dette ned og lager et likt, symmetrisk speilvendt som skal stå akter. Vi får sjå.

Nå begynner jeg også å se hvordan jeg kan komme meg ned til to nivå i veggkonstruksjonen. Det er tre plan, men jeg kan klare å bende det ytre inn. Ideen er at den gamle buen akter på styrhuset skal stå der, mens den nye veggen går innafor, og gjentar buen en halvmeter lenger akter. Jeg har beholdt noen bord av det gamle styrhuset, og skal markere sjølve buen med ei list i teak, eik eller noe anna som skiller seg klart ut. Det vertikale bordet som nå holder takramma skal skjæres under "vangen" og dyttes under denne, når den er justert og ordna til. Uttapå både vangen og dette stående bordet kommer så et bord som skal ligge under takskjegget. Så langt klarer jeg ikke ennå å se, sjøl om båten bærer linjene og jeg har vært mer eller mindre innbakt i båten i måneder og år. 

Det vil vise seg om det blir bra nok, men det kjennes bra!

Innimellom, når jeg av en eller annen grunn ikke er i båten, eller gjør fornuftige ting hjemme, ser jeg på intetsigende ting på TV. Av og til er det noe der som ikke er intetsigende, men ganske besnærende fengslende. Noe av det underligste jeg liker å se er "Symesterskapet", både på engelsk og norsk. Jeg syns derimot ikke at det er moro med Sinnasnekkern og all verdens oppussingsprosjekter, verken i hagan, på hytta eller i ualminnelige hjem, verken av proffer, amatører eller B-kjendiser. Symesterskapet er det som minner mest om det jeg innbiller meg at jeg driver på med. Jeg har en båt, et skrog, og så skal jeg prøve å få noe til å passe til skroget, linjene, springet. Utseendemessig tidsriktig, men ved bruk av moderne metoder, alternative stoffer, osv. Jeg er sjølsagt analfabet innen sying, slik de fleste som er født før 1970 er, men syns asså at det er så fenomenalt å se på at kreative fagfolk jobber! For tida har vi et veg-prosjekt gående langs fylkesvegen vår. Det er utrulig mye rart de skal gjøre, i presisjon ned på centimeteren (trur jeg). Noe av det første jeg likte å gjøre (i ett års alder iflg. min avdøde mor) var å sitte og se på gravemaskiner. Det er faktisk også noe av det første jeg husker. Det liker jeg fremdeles. Ikke mindre, kanskje mer, nå som de kan bygge gråsteinsmur eller putle med den digre grabben som om det var en pinsett!

Så til saken.

Jeg har kommi så langt at styrhuset begynner å bli solid. Ikke til å motstå en storm, men i hvert fall ikke lealaust. Det skal fremdeles være litt vinglete, for takbjelkene må dras opp av takborda når de kommer ganske snart. Jeg har fått på plass vinduer, og har grovhøvla de breie borda i front. Taket er festa der det skal være. Jeg har løfta det noe i bakkant, men har ikke orka å løfte det så mye at det ligger vannrett ift vannlinja. Det går i kompromisser. Det ser også ut til at styrhustaket blir 160-180cm langt, omlag 30-40 cm lengre enn det var. Det er også heva 10-12cm, noe som måtte til for å få plass til vindusviskermotorer og få takutspringet til å gå over trevirke, ikke over glass. 

Jeg måtte gjøre fronten ganske ferdig, men drøya høvlinga i det lengste, i tilfelle jeg hadde glømt noe. Nederst på det sentrale vinduet har jeg skåret til ei teaklist, men skal ta av denne og legge et flatt bord under. Jeg trur at jeg skal gjøre overgangen fra kabintaket først, og så kline på lim (fugestoff) under dette flate bordet. Jeg innbiller meg at styrhuset og kabintaket lever litt uavhengige liv, slik at det må være en viss plastisitet, mjukhet, i overgangen.  

Det er bare grovhøvla, mest for å få takborda lagt rett. Vinduene måtte jeg legge på, slik at jeg ikke mister vinkelen (vinduene må ligge plant). Dermed blir det ganske stivt. 

Jeg har også endra vinkelen på eksisterende sidevindu (det skal bli to på hver side), slik at det bikker omlag 4cm på meteren forover, men ikke nok til at det blir vannrett, altså. Det er stadig kompromisser. Vi, båten og jeg, drar i hver vår retning. Det mangler funksjonalitet i sekstitallsforma, men det blir som de utallige sportsbilene fra den tida; de er alldeles for lave, men er nesten uvirkelig vakre i form. Ikke at Vosso blir det, altså, men Jaguar E-type er jo nesten perfekt i form, men sikkert ikke enkel å tre seg sjøl inn i og ut av... 

Ved utforinga av vinduslistene kjøpte jeg et 6mm bjørkefiner-flak. Dette er ideelt til å skjære ut maler av. En skrur det på plass sånn ca, og så kan en i ro og mak finne kompromisser mellom fiksjon og virkelighet, teori og praksis. Den øvre linja er parallell med dørken. Jeg har lagt på en utforing over veggen og heva vindu(ene) i bakkant. Denne utforinga er et kompromiss mellom vannrett og hvilke linjer og spring som er i skroget, båten, dollbord, ripe, bakker, osv.

Her er det gamle vinduet satt inn. Det blir jo lister slik at sjølve vinduet blir krympa på alle sider. Kanskje lager jeg et nytt etter samme mal, kanskje korter jeg dette ned og lager et likt, symmetrisk speilvendt som skal stå akter. Vi får sjå.

Nå begynner jeg også å se hvordan jeg kan komme meg ned til to nivå i veggkonstruksjonen. Det er tre plan, men jeg kan klare å bende det ytre inn. Ideen er at den gamle buen akter på styrhuset skal stå der, mens den nye veggen går innafor, og gjentar buen en halvmeter lenger akter. Jeg har beholdt noen bord av det gamle styrhuset, og skal markere sjølve buen med ei list i teak, eik eller noe anna som skiller seg klart ut. Det vertikale bordet som nå holder takramma skal skjæres under "vangen" og dyttes under denne, når den er justert og ordna til. Uttapå både vangen og dette stående bordet kommer så et bord som skal ligge under takskjegget. Så langt klarer jeg ikke ennå å se, sjøl om båten bærer linjene og jeg har vært mer eller mindre innbakt i båten i måneder og år. 

Det vil vise seg om det blir bra nok, men det kjennes bra!

Innimellom, når jeg av en eller annen grunn ikke er i båten, eller gjør fornuftige ting hjemme, ser jeg på intetsigende ting på TV. Av og til er det noe der som ikke er intetsigende, men ganske besnærende fengslende. Noe av det underligste jeg liker å se er "Symesterskapet", både på engelsk og norsk. Jeg syns derimot ikke at det er moro med Sinnasnekkern og all verdens oppussingsprosjekter, verken i hagan, på hytta eller i ualminnelige hjem, verken av proffer, amatører eller B-kjendiser. Symesterskapet er det som minner mest om det jeg innbiller meg at jeg driver på med. Jeg har en båt, et skrog, og så skal jeg prøve å få noe til å passe til skroget, linjene, springet. Utseendemessig tidsriktig, men ved bruk av moderne metoder, alternative stoffer, osv. Jeg er sjølsagt analfabet innen sying, slik de fleste som er født før 1970 er, men syns asså at det er så fenomenalt å se på at kreative fagfolk jobber! For tida har vi et veg-prosjekt gående langs fylkesvegen vår. DEt er utrulig mye rart de skal gjøre, i presisjon ned på centimeteren (trur jeg). Noe av det første jeg likte å gjøre (i ett års alder iflg. min avdøde mor) var å sitte og se på gravemaskiner. Det er faktisk også noe av det første jeg husker. Det liker jeg fremdeles. Ikke mindre, kanskje mer, nå som de kan bygge gråsteinsmur eller putle med den digre grabben som om det var en pinsett!

Så til saken.

Jeg har kommi så langt at styrhuset begynner å bli solid. Ikke til å motstå en storm, men i hvert fall ikke lealaust. Det skal fremdeles være litt vinglete, for takbjelkene må dras opp av takborda når de kommer ganske snart. Jeg har fått på plass vinduer, og har grovhøvla de breie borda over i front. Taket er festa der det skal være. Jeg har løfta det noe i bakkant, men har ikke orka å løfte det så mye at det ligger vannrett ift vannlinja. Det går i kompromisser. Det ser også ut til at styrhustaket blir 160-180cm langt, omlag 30-40 cm lengre enn det var. Det er også heva 10-12cm, noe som måtte til for å få plass til vindusviskermotorer og få taksutspringet til å gå over trevirke, ikke over glass. 

Jeg måtte gjøre fronten ganske ferdig, men drøya høvlinga i det lengste, i tilfelle jeg hadde glømt noe. Nederst på det sentrale vinduet har jeg skåret til ei teaklist, men skal ta av denne og legge et flatt bord under. Jeg trur at jeg skal gjøre overgangen fra kabintaket først, og så kline på lim (fugestoff) under dette flate bordet. Jeg innbiller meg at styrhuset og kabintaket lever litt uavhengige liv, slik at det må være en viss plastisitet, mjukhet, i overgangen.  

Det er bare grovhøvla, mest for å få takborda lagt rett. Vinduene måtte jeg legge på, slik at jeg ikke mister vinkelen (vinduene må ligge plant). Dermed blir det ganske stivt. 

Jeg har også endra vinkelen på eksisterende sidevindu (det skal bli to på hver side), slik at det bikker omlag 4cm på meteren forover, men ikke nok til at det blir vannrett, altså. Det er stadig kompromisser. Vi, båten og jeg, drar i hver vår retning. Det mangler funksjonalitet i sekstitallsforma, men det blir som de utallige sportsbilene fra den tida; de er alldeles for lave, men er nesten uvirkelig vakre i form. Ikke at Vosso blir det, altså, men Jaguar E-type er jo nesten perfekt i form, men sikkert ikke enkel å tre seg sjøl inn i og ut av... 

Ved utforinga av vinduslistene kjøpte jeg et 6mm bjørkefiner-flak. Dette er ideelt til å skjære ut maler av. En skrur det på plass sånn ca, og så kan en i ro og mak finne kompromisser mellom fiksjon og virkelighet, teori og praksis. Den øvre linja er parallell med dørken. Jeg har lagt på en utforing over veggen og heva vindu(ene) i bakkant. Denne utforinga er et kompromiss mellom vannrett og hvilke linjer og spring som er i skroget, båten, dollbord, ripe, bakker, osv.

Her er det gamle vinduet satt inn. Det blir jo lister slik at sjølve vinduet blir krympa på alle sider. Kanskje lager jeg et nytt etter samme mal, kanskje korter jeg dette ned og lager et likt, symmetrisk speilvendt som skal stå akter. Vi får sjå.

Nå begynner jeg også å se hvordan jeg kan komme meg ned til to nivå i veggkonstruksjonen. Det er tre plan, men jeg kan klare å bende det ytre inn. Ideen er at den gamle buen akter på styrhuset skal stå der, mens den nye veggen går innafor, og gjentar buen en halvmeter lenger akter. Jeg har beholdt noen bord av det gamle styrhuset, og skal markere sjølve buen med ei list i teak, eik eller noe anna som skiller seg klart ut. Det vertikale bordet som nå holder takramma skal skjæres under "vangen" og dyttes under denne, når den er justert og ordna til. Uttapå både vangen og dette stående bordet kommer så et bord som skal ligge under takskjegget. Så langt klarer jeg ikke ennå å se, sjøl om båten bærer linjene og jeg har vært mer eller mindre innbakt i båten i måneder og år. 

Det vil vise seg om det blir bra nok, men det kjennes bra!