Vosso63
Jeg har mista gløden. For ei stund. Det har blitt for mye på feil arm av vektstanga, og er det ikke gøy, gidder jeg ikke å skrive, eller å bygge båt, eller noe særlig anna. Jeg er seriemonoman. Uttrykket har jeg lånt fra den fram til ganske nylig temmelig anonyme Jon Larsen. Fyren som har brukt ufattelig mye tid på å sette seg inn i alt som angår mikrometeoritter, og slik blitt en av dem som kan mest om det. Nå er jo ikke jeg i den kategorien, men også jeg har mine nesten monomane diller. Trebåt er en av dem. Hage er en annen. Statistikk en tredje. Nå som noen har tatt halve hagan, båten ligger i en kald båthavn, tømmeret etter furuene i den raserte hagan, ligger og venter på at jeg skal finne ut en måte å få saga døm opp til staver, beter og lægjer, blir det ikke mye utearbeide. Jeg har komplett oversikt over samtlige norske covid19-smitta fra dag en til nå, organisert i 71 distrikter i de 19 gamle fylkene. Det sysler jeg med og irriterer meg grønn over at folk ikke er takknemlige, men går i demonstrasjonstog og tyter. Men jeg gjør ingenting.
Jeg har plenty diller som skal omgjøres til fanatiske arbeidsprosjekter (uten meining for alle enn meg), men driver for tida bare med innearbeid.
Dikt blir lite lest.
Bare om tre. Så båten og grindbygget er nok ikke langt unna.
