Vosso63
Dette blir for mye! Tråden "min", om Askvik-doryen Vosso, som ikke har særlig mange levende slektninger, og dermed er umiskjennelig den ene; blir skrivi av meg, og alle mine og Vossos venner. Det gjør jo at det flagrer hit og dit, aldri fryktelig langt unna tema - som er gammal trebåt med gammal sabb, heldigvis. For jeg har jo gjort det slik. Nennsomt styrt, langt inn i innerste sjela når jeg har følt det slik - og så langt inn i trevirket og maskina når det har vært det viktigste. For det er viktig med trevirke og oljer, lim og epoksy. Og det er viktig å vite absolutt alt om maskin og motor, om alt som får det til å svive rundt. Og det er viktig med alt anna inni en sjøl, om en skal være menneske med båt, og er en voksen mann, og bor der en bor -
Sjøl om en altså ikke er derfra, eller herfra, altså.
Jeg er en av få som ikke bruker pseudonym på nett. Mest for å holde meg sjøl litt i nakken, men og fordi det har noe med viktigheta av ord å gjøre. Jeg har etterhvert funni ut at det er litt artig å skrive, og å meine noe - men ikke krakilsk og heftig - om en haug med ting som strengt talt ikke er så fryktelig meiningsfullt.
Derfor er det kanskje dumt, med en unik båt, og et ekte navn, og en forholdsvis presis lokalisering av heimstad, å brette seg videre ut som ikke-Bergenser, eller ikke-Stril.
For jeg er jo det. Ikke herfra. Ikke en gang fra kystnære strøk.
Særlig ikke fra Bergen. Folk som bor i Oslo er kanskje Oslofolk, sjøl om det er sjelden å høre ordentlig oslodialekt fra folk som er helt derfra. Folk som bor en plass, kan kanskje kjenne seg som en sånn en som er derfra. Men bergenser eller stril er ikke noe en blir av å bo borti her, eller å ha et postnummer på lavt femtusentall. Jeg fant meg ei jente som er herfra, og som kanskje kan kalle seg bergenser, sjøl om stamtavla har bunter av tråder utover strilelandet. Jeg trur ikke det holder. Unga mine har jo vokst opp på Askøy, men har jo meg og nevnte kvasibergenser som forsørgere, så de er vel ikke verken/eller de heller.
Nei.
Jeg er vel typisk norsk. Fra alle slags folk i bygd og vær.
Som det sikkert ikke overrasker har jeg sysla med slektsgransking, mest før internett, den gang det var spennende å lese gamle kirkebøker på brune mikroficheruller på biblioteket. Summen av slekta mi er kort sagt: Alle stann! Det finnes jo bønder fra garder med navn som kan følges og spores, men det er ingen spor av slikt en finner i såkalte historiske romaner. Det er uekte børn og mye død og elende. Jeg har ikke funni en eneste bergenser eller stril nedi røttene mine. Det er svensker og sunnmøringer, hølendinger og østfoldinger.
Jeg har bodd i Bergen i 18 år og på Askøy i 25 år, men jeg er født på Hammers grunn, rett nedafor kirka, mellom Sorgendal og Suttestad, mellom Åretta og Skurva. Likkavæl, tross 43 år i eksil og forkjærlighet for saltvann, trebåt, sabb og plussgrader i januar, er og blir jeg lilhamring. En som er oppvokst på Lillehammer, innafor bygrensene.
Altså ikke askøyværing eller bergenser.
