Edit History

Forrige gang jeg gjorde dette, sommeren 2015, syns jeg visst ikke det var verdt å bemerke mye. Ved søk på google om epoksytak på trebåt finner jeg bare meg sjøl, så da må jeg visst notere litt mer!

 

Jeg har jo som hobby ikke bare å surre med Vosso, men å se på alt av trebåter som reker forbi, eller innom havna der jeg holder "hus".

 

Enten har de tak av glassfiber støpt i ett stykke, eller av stål, aluminium eller anna sammenhengende som altså ligger uttapå, oppå. Eller så har de et gammaldags tak med ymse kledning i stoff, eller med dekksbord, plank eller en form for kledning.

 

Epoksy er jo ikke nytt, men blir jo slik at det er trekonstruksjonen som dekkes, slik den er. Ja, det ligger jo ei treig, eller inert, plate av bjørkefiner oppå, men forma av taket, av båten, blir ikke forstyrra av et "fremmedelement". De gamle takene var vel gjerne dekka med seilduk, av bomull. Nå trur jeg ikke tekstiler av naturfiber er særlig å satse på lenger, anna enn til knikkers, strømper, genser og sånn en bruker i fjellet. På kroppen. Men det hører ikke til her.

 

Denne gang, altså, har jeg ikke styra så mye med grunnarbeidet. Det ble sparkla, og så slipt - som en jo uansett må gjøre, også av hensyn til fett-avsondring fra epoksien. Og vaska med aceton, mellom hver omgang, slik at de nye påføringene fusjonerer med de gamle. Tida mellom er uinteressant, om det er nylig herda eller har satt seg skikkelig: Det å vaske over med aceton (billig på Biltema) er en enkel og smertefri sak i denne sammenhengen. 

 

De første dosene med epoksy (West System, resin 105 og herder 205 (hurtig), ble gjort ved forholdsvis lav temperatur. Dermed blanda jeg 250ml+50ml (5:1) altså rikelig. Denne blandinga ble slumsa ut på taket i dæsjer, og spredd utover med plastsparkel, sånn passe. Til første lag gadd jeg ikke bruke rulle, men konsentrerte meg om å få fylt godt over skjøtene i fineren, skruehullene og mot akterkanten, der det er ei opphøyd list. Alt dette var i og for seg sparkla fra før, men her må en regne med å forme litt med (hånd)pussing og sliping, særlig med tanke på å få duken til å klebe godt.

 

Da det var tilstrekkelig med epoksy, etter anslagsvis 2-3 strøk - mer her og mindre der, kom turen til duken. I dag, altså.

 

Forrige gang, i den uhyre våte sommeren 2015, la jeg på tre lengder av duk, ved sida av hverandre. Det var et stress, og ble ikke helt bra i skjøten forut sb. Muligens var det fukt der, muligens en luftlomme jeg ikke fikk vekk fordi det ble for mye å holde styr på. Kabintaket er om lag 3m x 2m, med luke og kanter, lister og buer hit og dit, så det ble alt for mange detaljer å styre med.

 

Denne gang la jeg bare en lengde, 1 m bredde, på tvers, ca 2,3 m, akter. Den går opp på eikelista ytterst akter og er sånn passe bretta ned over furukanten på sidene. Om det blir luft på eikelista skjærer jeg den fri og legger epoksy, kanskje med tykningsmiddel, over skjæringa. 

 

Det var hett og tørt i teltet så sjøl om jeg blanda lite om gangen (8 støt er kanskje 1 dl), herda både skumgummirull og blandinga i blandekaret før jeg var ferdig med tredje blandekar. Blanding med hurtigherder, 205, inni varmt telt, gir en overraskende eksoterm reaksjon med antydning til koking, damp og styr med å bli kvitt remediene (ble hivi ut på bakken, og deretter spyla med kaldt vann). Uansett, ved de to første blandingene, fikk jeg enkelt dratt utover epoksien oppå duken. Først akter ved lista, den midterste meteren, og så framover og utover. Glad for at jeg bare la på en lengde!

 

Jeg dæsja ut epoksyblandinga i strimer bortover taket, og rulla ut med både stålrulle og skumgummirulle. Stålrulla funka fint der det danna seg luftblærer (bretter i duken), mens skumgummirulla var god på å fordele stoffet utover. Jeg alternerte mellom de to rullene, og brukte ikke sparkel (det er om å gjøre å la duken være mest mulig i ro)!

 

 

 

  

 

 

Forrige gang jeg gjorde dette, sommeren 2015, syns jeg visst ikke det var verdt å bemerke mye. Ved søk på google om epoksytak på trebåt finner jeg bare meg sjøl, så da må jeg visst notere litt mer!

 

Jeg har jo som hobby ikke bare å surre med Vosso, men å se på alt av trebåter som reker forbi, eller innom havna der jeg holder "hus".

 

Enten har de tak av glassfiber støpt i ett stykke, eller av stål, aluminium eller anna sammenhengende som altså ligger uttapå, oppå. Eller så har de et gammaldags tak med ymse kledning i stoff, eller med dekksbord, plank eller en form for kledning.

 

Epoksy er jo ikke nytt, men blir jo slik at det er trekonstruksjonen som dekkes, slik den er. Ja, det ligger jo ei treig, eller inert, plate av bjørkefiner oppå, men forma av taket, av båten, blir ikke forstyrra av et "fremmedelement". De gamle takene var vel gjerne dekka med seilduk, av bomull. Nå trur jeg ikke tekstiler av naturfiber er særlig å satse på lenger, anna enn til knikkers, strømper, genser og sånn en bruker i fjellet. På kroppen. Men det hører ikke til her.

 

Denne gang, altså, har jeg ikke styra så mye med grunnarbeidet. Det ble sparkla, og så slipt - som en jo uansett må gjøre, også av hensyn til fett-avsondring fra epoksien. Og vaska med aceton, mellom hver omgang, slik at de nye påføringene fusjonerer med de gamle. Tida mellom er uinteressant, om det er nylig herda eller har satt seg skikkelig: Det å vaske over med aceton (billig på Biltema) er en enkel og smertefri sak i denne sammenhengen. 

 

De første dosene med epoksy (West System, resin 105 og herder 205 (hurtig), ble gjort ved forholdsvis lav temperatur. Dermed blanda jeg 250ml+50ml (5:1) altså rikelig. Denne blandinga ble slumsa ut på taket i dæsjer, og spredd utover med plastsparkel, sånn passe. Til første lag gadd jeg ikke bruke rulle, men konsentrerte meg om å få fylt godt over skjøtene i fineren, skruehullene og mot akterkanten, der det er ei opphøyd list. Alt dette var i og for seg sparkla fra før, men her må en regne med å forme litt med (hånd)pussing og sliping, særlig med tanke på å få duken til å klebe godt.

 

Da det var tilstrekkelig med epoksy, etter anslagsvis 2-3 strøk - mer her og mindre der, kom turen til duken. I dag, altså.

 

Forrige gang, i den uhyre våte sommeren 2015, la jeg på tre lengder av duk, ved sida av hverandre. Det var et stress, og ble ikke helt bra i skjøten forut sb. Muligens var det fukt der, muligens en luftlomme jeg ikke fikk vekk fordi det ble for mye å holde styr på. Kabintaket er om lag 3m x 2m, med luke og kanter, lister og buer hit og dit, så det ble alt for mange detaljer å styre med.

 

Denne gang la jeg bare en lengde, på tvers, ca 2,3 m, akter. Den går opp på eikelista ytterst akter og er sånn passe bretta ned over furukanten på sidene. Om det blir luft på eikelista skjærer jeg den fri og legger epoksy, kanskje med tykningsmiddel, over skjæringa. 

 

Det var hett og tørt i teltet så sjøl om jeg blanda lite om gangen (8 støt er kanskje 1 dl), herda både skumgummirull og blandinga i blandekaret før jeg var ferdig med tredje blandekar. Blanding med hurtigherder, 205, inni varmt telt, gir en overraskende eksoterm reaksjon med antydning til koking, damp og styr med å bli kvitt remediene (ble hivi ut på bakken, og deretter spyla med kaldt vann). Uansett, ved de to første blandingene, fikk jeg enkelt dratt utover epoksien oppå duken. Først akter ved lista, den midterste meteren, og så framover og utover. Glad for at jeg bare la på en lengde!

 

Jeg dæsja ut epoksyblandinga i strimer bortover taket, og rulla ut med både stålrulle og skumgummirulle. Stålrulla funka fint der det danna seg luftblærer (bretter i duken), mens skumgummirulla var god på å fordele stoffet utover. Jeg alternerte mellom de to rullene, og brukte ikke sparkel (det er om å gjøre å la duken være mest mulig i ro)!

 

 

 

  

 

 

Forrige gang jeg gjorde dette, sommeren 2015, syns jeg visst ikke det var verdt å bemerke mye. Ved søk på google om epoksytak på trebåt finner jeg bare meg sjøl, så da må jeg visst notere litt mer!

 

Jeg har jo som hobby ikke bare å surre med Vosso, men å se på alt av trebåter som reker forbi, eller innom havna der jeg holder "hus".

 

Enten har de tak av glassfiber støpt i ett stykke, eller av stål, aluminium eller anna sammenhengende som altså ligger uttapå, oppå. Eller så har de et gammaldags tak med ymse kledning i stoff, eller med dekksbord, plank eller en form for kledning.

 

Epoksy er jo ikke nytt, men blir jo slik at det er trekonstruksjonen som dekkes, slik den er. Ja, det ligger jo ei treig, eller inert, plate av bjørkefiner oppå, men forma av taket, av båten, blir ikke forstyrra av et "fremmedelement". De gamle takene var vel gjerne dekka med seilduk, av bomull. Nå trur jeg ikke tekstiler av naturfiber er særlig å satse på lenger, anna enn til knikkers, strømper, genser og sånn en bruker i fjellet. På kroppen. Men det hører ikke til her.

 

Denne gang, altså, har jeg ikke styra så mye med grunnarbeidet. Det ble sparkla, og så slipt - som en jo uansett må gjøre, også av hensyn til fett-avsondring fra epoksien. Og vaska med aceton, mellom hver omgang, slik at de nye påføringene fusjonerer med de gamle. Tida mellom er uinteressant, om det er nylig herda eller har satt seg skikkelig: Det å vaske over med aceton (billig på Biltema) er en enkel og smertefri sak i denne sammenhengen. 

 

De første dosene med epoksy (West System, resin 105 og herder 205 (hurtig), ble gjort ved forholdsvis lav temperatur. Dermed blanda jeg 250ml+50ml (5:1) altså rikelig. Denne blandinga ble slumsa ut på taket i dæsjer, og spredd utover med plastsparkel, sånn passe. Til første lag gadd jeg ikke bruke rulle, men konsentrerte meg om å få fylt godt over skjøtene i fineren, skruehullene og mot akterkanten, der det er ei opphøyd list. Alt dette var i og for seg sparkla fra før, men her må en regne med å forme litt med (hånd)pussing og sliping, særlig med tanke på å få duken til å klebe godt.

 

Da det var tilstrekkelig med epoksy, etter anslagsvis 2-3 strøk - mer her og mindre der, kom turen til duken. I dag, altså.

 

Forrige gang, i den uhyre våte sommeren 2015, la jeg på tre lengder av duk, ved sida av hverandre. Det var et stress, og ble ikke helt bra i skjøten forut sb. Muligens var det fukt der, muligens en luftlomme jeg ikke fikk vekk fordi det ble for mye å holde styr på. Kabintaket er om lag 3m x 2m, med luke og kanter, lister og buer hit og dit, så det ble alt for mange detaljer å styre med.

 

Denne gang la jeg bare en lengde, på tvers, ca 2,3 m, akter. Den går opp på eikelista ytterst akter og er sånn passe bretta ned over furukanten på sidene. Om det blir luft på eikelista skjærer jeg den fri og legger epoksy, kanskje med tykningsmiddel, over skjæringa. 

 

Det var hett og tørt i teltet så sjøl om jeg blanda lite om gangen (8 støt er kanskje 1 dl), herda både skumgummirull og blandinga i blandekaret før jeg var ferdig med tredje blandekar. Blanding med hurtigherder, 205, inni varmt telt, gir en overraskende eksoterm reaksjon med antydning til koking, damp og styr med å bli kvitt remediene (ble hivi ut på bakken, og deretter spyla med kaldt vann). Uansett, ved de to første blandingene, fikk jeg enkelt dratt utover epoksien oppå duken. Først akter ved lista, den midterste meteren, og så framover og utover. Glad for at jeg bare la på en lengde!

 

Jeg dæsja ut epoksyblandinga i strimer bortover taket, og rulla ut med både stålrulle og skumgummirulle. Stålrulla var fint der det danna seg luftblærer (bretter i duken), mens skumgummirulla var god på å fordele stoffet utover. 

 

 

 

  

 

 

Forrige gang jeg gjorde dette, sommeren 2015, syns jeg visst ikke det var verdt å bemerke mye. Ved søk på google om epoksytak på trebåt finner jeg bare meg sjøl, så da må jeg visst notere litt mer!

 

Jeg har jo som hobby ikke bare å surre med Vosso, men å se på alt av trebåter som reker forbi, eller innom havna der jeg holder "hus".

 

Enten har de tak av glassfiber støpt i ett stykke, eller av stål, aluminium eller anna sammenhengende som altså ligger uttapå, oppå. Eller så har de et gammaldags tak med ymse kledning i stoff, eller med dekksbord, plank eller en form for kledning.

 

Epoksy er jo ikke nytt, men blir jo slik at det er trekonstruksjonen som dekkes, slik den er. Ja, det ligger jo ei treig, eller inert, plate av bjørkefiner oppå, men forma av taket, av båten, blir ikke forstyrra av et "fremmedelement". De gamle takene var vel gjerne dekka med seilduk, av bomull. Nå trur jeg ikke tekstiler av naturfiber er særlig å satse på lenger, anna enn til knikkers, strømper, genser og sånn en bruker i fjellet. På kroppen. Men det hører ikke til her.

 

Denne gang, altså, har jeg ikke styra så mye med grunnarbeidet. Det ble sparkla, og så slipt - som en jo uansett må gjøre, også av hensyn til fett-avsondring fra epoksien. Og vaska med aceton, mellom hver omgang, slik at de nye påføringene fusjonerer med de gamle. Tida mellom er uinteressant, om det er nylig herda eller har satt seg skikkelig: Det å vaske over med aceton (billig på Biltema) er en enkel og smertefri sak i denne sammenhengen. 

 

De første dosene med epoksy (West System, resin 105 og herder 205 (hurtig), ble gjort ved forholdsvis lav temperatur. Dermed blanda jeg 250ml+50ml (5:1) altså rikelig. Denne blandinga ble slumsa ut på taket i dæsjer, og spredd utover med plastsparkel, sånn passe. Til første lag gadd jeg ikke bruke rulle, men konsentrerte meg om å få fylt godt over skjøtene i fineren, skruehullene og mot akterkanten, der det er ei opphøyd list. Alt dette var i og for seg sparkla fra før, men her må en regne med å forme litt med (hånd)pussing og sliping, særlig med tanke på å få duken til å klebe godt.

 

Da det var tilstrekkelig med epoksy, etter anslagsvis 2-3 strøk - mer her og mindre der, kom turen til duken. I dag, altså.

 

Forrige gang, i den uhyre våte sommeren 2015, la jeg på tre lengder av duk, ved sida av hverandre. Det var et stress, og ble ikke helt bra i skjøten forut sb. Muligens var det fukt der, muligens en luftlomme jeg ikke fikk vekk fordi det ble for mye å holde styr på. Kabintaket er om lag 3m x 2m, med luke og kanter, lister og buer hit og dit, så det ble alt for mange detaljer å styre med.

 

Denne gang la jeg bare en lengde, på tvers, ca 2,3 m, akter. Den går opp på eikelista ytterst akter og er sånn passe bretta ned over furukanten på sidene. Om det blir luft på eikelista skjærer jeg den fri og legger epoksy, kanskje med tykningsmiddel, over skjæringa. 

 

Det var hett og tørt i teltet så sjøl om jeg blanda lite om gangen (8 støt er kanskje 1 dl), herda både skumgummirull og blandinga i blandekaret før jeg var ferdig. Blanding med hurtigherder, 205, inni varmt telt, gir en overraskende eksoterm reaksjon med antydning til koking, damp og styr med å bli kvitt remediene (ble hivi ut på bakken, og deretter spyla med kaldt vann). Uansett, ved de to første blandingene, fikk jeg enkelt dratt utover epoksien oppå duken. Først akter ved lista, den midterste meteren, og så framover og utover. Glad for at jeg bare la på en lengde!

 

Jeg dæsja ut epoksyblandinga i strimer bortover taket, og rulla ut med både stålrulle og skumgummirulle. Stålrulla var fint der det danna seg luftblærer (bretter i duken), mens skumgummirulla var god på å fordele stoffet utover. 

 

 

 

  

 

 

Forrige gang jeg gjorde dette, sommeren 2015, syns jeg visst ikke det var verdt å bemerke mye. Ved søk på google om epoksytak på trebåt finner jeg bare meg sjøl, så da må jeg visst notere litt mer!

 

Jeg har jo som hobby ikke bare å surre med Vosso, men å se på alt av trebåter som reker forbi, eller innom havna der jeg holder "hus".

 

Enten har de tak av glassfiber støpt i ett stykke, eller av stål, aluminium eller anna sammenhengende som altså ligger uttapå, oppå. Eller så har de et gammaldags tak med ymse kledning i stoff, eller med dekksbord, plank eller en form for kledning.

 

Epoksy er jo ikke nytt, men blir jo slik at det er trekonstruksjonen som dekkes, slik den er. Ja, det ligger jo ei treig, eller inert, plate av bjørkefiner oppå, men forma av taket, av båten, blir ikke forstyrra av et "fremmedelement". De gamle takene var vel gjerne dekka med seilduk, av bomull. Nå trur jeg ikke tekstiler av naturfiber er særlig å satse på lenger, anna enn til knikkers, strømper, genser og sånn en bruker i fjellet. På kroppen. Men det hører ikke til her.

 

Denne gang, altså, har jeg ikke styra så mye med grunnarbeidet. Det ble sparkla, og så slipt - som en jo uansett må gjøre, også av hensyn til fett-avsondring fra epoksien. Og vaska med aceton, mellom hver omgang, slik at de nye påføringene fusjonerer med de gamle. Tida mellom er uinteressant, om det er nylig herda eller har satt seg skikkelig: Det å vaske over med aceton (billig på Biltema) er en enkel og smertefri sak i denne sammenhengen. 

 

De første dosene med epoksy (West System, resin 105 og herder 205 (hurtig), ble gjort ved forholdsvis lav temperatur. Dermed blanda jeg 250ml+50ml (5:1) altså rikelig. Denne blandinga ble slumsa ut på taket i dæsjer, og spredd utover med plastsparkel, sånn passe. Til første lag gadd jeg ikke bruke rulle, men konsentrerte meg om å få fylt godt over skjøtene i fineren, skruehullene og mot akterkanten, der det er ei opphøyd list. Alt dette var i og for seg sparkla fra før, men her må en regne med å forme litt med (hånd)pussing og sliping, særlig med tanke på å få duken til å klebe godt.

 

Da det var tilstrekkelig med epoksy, etter anslagsvis 2-3 strøk - mer her og mindre der, kom turen til duken. I dag, altså.

 

Forrige gang, i den uhyre våte sommeren 2015, la jeg på tre lengder av duk, ved sida av hverandre. Det var et stress, og ble ikke helt bra i skjøten forut sb. Muligens var det fukt der, muligens en luftlomme jeg ikke fikk vekk fordi det ble for mye å holde styr på. Kabintaket er om lag 3m x 2m, så det ble alt for mange detaljer å styre med.

 

Denne gang la jeg bare en lengde, på tvers, ca 2,3 m, akter. Den går opp på eikelista ytterst akter og er sånn passe bretta ned over furukanten på sidene. Om det blir luft på eikelista skjærer jeg den fri og legger epoksy, kanskje med tykningsmiddel, over skjæringa. 

 

Det var hett og tørt i teltet så sjøl om jeg blanda lite om gangen (8 støt er kanskje 1 dl), herda både skumgummirull og blandinga i blandekaret før jeg var ferdig. Blanding med hurtigherder, 205, inni varmt telt, gir en overraskende eksoterm reaksjon med antydning til koking, damp og styr med å bli kvitt remediene (ble hivi ut på bakken, og deretter spyla med kaldt vann). Uansett, ved de to første blandingene, fikk jeg enkelt dratt utover epoksien oppå duken. Først akter ved lista, den midterste meteren, og så framover og utover. Glad for at jeg bare la på en lengde!

 

Jeg dæsja ut epoksyblandinga i strimer bortover taket, og rulla ut med både stålrulle og skumgummirulle. Stålrulla var fint der det danna seg luftblærer (bretter i duken), mens skumgummirulla var god på å fordele stoffet utover.