Vosso63
Jeg sier og skriver mye rart, det er mitt privilegium, som storskriver på Båtplassen. Det handler stort sett om Vosso, og ganske mye om meg. Det er kanskje ikke slik en gjør, når en er mann og norsk og egentlig vil gå og surre for seg sjøl. Av og til fater det i og jeg buser ut med noe.
Denne uka har jeg hatt frie hender til å gjøre slikt jeg vil, slikt jeg ønsker. Jeg skulle kunne gjort mye, men har prioritert båten. Vosso. Få olja trevirket slik at jeg ser det jeg har prøvd å få til, men ennå bare ser for mitt indre øye.
Jeg har voksne barn. En bor for seg sjøl. En bor hjemme. Han ville bodd hjemme uansett, ettersom han går i videregående skole. Han kommer til å bo hjemme til noen andre skal passe på ham. Vi har henta ham i et land langt borte, allerede skadd, eller understimulert eller noe som har gjort at han ikke fungerer i et komplisert samfunn. Vi tok ham fordi de spurte om vi ville ha ham. Det var umulig for oss å si nei til et slikt spørsmål. Det er beslekta med sjømannskap, med samvittighet, med å være ordentlig og redelig, å ha integritet, å rekke ut ei hand, å hive ut en tamp, å, ja, være slik en vil et voksent menneske skal være. Det har lite med fargerikt fellesskap og alle de klisjeene en hører i Valgkampen å gjøre.
Han har ikke støttekontakt, men et vedtak om det. Det er nesten ikke støttekontakter. Vi kjøper lodd eller sender noen hundrelapper til Leger uten Grenser, eller griner litt i adventstida og putter penger i børsa til Slumsøstrene eller Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, eller noen vi er enige med, på vår side av moraliteten. Det er nesten ingen som vil være støttekontakt.
Det eksisterer ikke et alternativt samfunn ved sida av vårt. Joda, det er plenty alternativer for alle åndsfriske eller sånne med alt intakt. Vi søkte om at barnet kunne få gå på en skole der han kunne være tjommi med andre gutter som var litt æinsles, men det syns ikke kommunen var greit. Samtidig tok kronprinsparet ut unga sine fra sin offentlige nærskole og sendte dem på en mer prestisjetung. Det er fritt skolevalg i Norge, om du er slik laga at du i prinsippet kan gå på samtlige...
Derfor går oppussinga av Vosso sakte. Jeg er pensjonist, men har hatt døgnkontinuerlig jobb i 15 år.
Når kona mi er på jobb og det er skolefri, som det har vært mye av i pandemitida, i alle mulige skolefrier til en hver tid, i helger eller når kona mi bare er sliten, kan jeg ikke dra bort i båten og styre der. Det er sånn det er.
Det som er bra er jo at en aldri får kjeda seg, og at det tross alle dystopier er ei meining med livet.
Det er jaggu ikke lite.
I dag har jeg fått fram flere fine kontraster i trevirket:
Det blir omlag slik jeg tenkte, trengte.
Det har gått litt blåmann i dekksstavene, det får være. Det er en gammal båt, og skal se sånn ut. Og så får jeg fram med svarttusjen der jeg har slipt for langt ned.
Det ser ut til at det funker å male hvitt helt opp til nedre karm.
Det er dette jeg har gleda meg til. Linjene.
