Vosso63
Kanskje har jeg vært med på en ekspedisjon over Canada, med Monsen eller en annen med for mye futt og krutt og sånn, og blitt hengende fast i buskaset ved Mackenzie river. Eller Store Bjørne-, eller Slavesjø. Helst det siste, tenker jeg. Da jeg kvikna til att, eller om jeg nå har det, egentlig, hadde jeg falt av og lå og dreiv i ei lun vik. En slik plass en bare kan ligge og drive i, og slipper å sleppe ut dregg eller feste en tamp i land.
Det falt seg ikke å skrive noe som helst, verken her, eller der, inne i det store nøstet av lause tråder, eller på Facebook eller på andre sosiale medier.
Kanskje hadde jeg noe å si, kanskje hadde jeg det ikke. Om jeg hadde noe å si, eller meine, tru, tenke, håpe på, grunne på, fundere, diskutere (eller har), aner jeg ikke.
Jeg har "laika" et par plasser, sånn for ikke å forsvinne eller bli så transparent eller gjennomsiktig at noen kan finne på å gå gjennom meg, som om babord- og styrbord lanterner bare er frittstående lys, tilfeldigvis i farger, og ingenting mellom. Eller sånn at ikke plassen min blir stående for tom, for lenge, så en oppdatering av Microsoft, Norton eller anna digitalt fjerner passord og tilgang, og så må jeg styre med det og - som om jeg ikke har nok å tenke på - som i og for seg ikke er særlig.
Jeg antar Vosso ligger som hun før har loggi. Kanskje tørrere inni. Neppe mer sprukki. Det er mørkt midtvinters, og nå som det ikke hjalp en fnugg at vi påtok oss å få ned strømprisen et par hakk, med silregn halve høsten, har vi hatt tørt, konserverende, vintervær lenge nok til å drepe det meste av det biologiske, men dessverre kanskje også ymse herdende og koagulerende væsker ombord.
Når jeg er ferdig med å bare være potte sur, irriterende livsfornektende, eller hva i huleste jeg er, skal jeg nok starte oppatt på livsløgnen min: Oppgradering av den klinkbygde dorrien Vosso. Klinkbygging har jo kommi på Verdsarvlista, så da føler en seg jo uhyggelig kvikk, våken og moderne!
Godt nytt år!
