Vosso63
Det skjer så mye på hjemmefronten at jeg får ikke løsrevet meg til å få styra med Vosso. Ettersom noe av det som skjer, er så intrikat at jeg verken kan snakke om det eller vil infisere Båtplassen generelt, eller Vossotråden spesielt, får jeg lufte det lille som angår båt.
Junior, som er eier av en plastbåt, er ihuga fisker. Han er også autist og innehar et kognitivt og kommunikativt nivå som tilsvarer det vi andre hadde da vi starta på skolen, altså 6-7år. For at han skal få fiska betinger det at båten er funksjonell. Den er det om den har fungerende motor og fungerende styrmann, maskinist og mannskap. Vedlikehold, utrustning, opplag, opptak, utsetting. Disse funksjoner fylles av meg.
Dersom alt det intrikate, som jeg altså ikke skal berøre, omfatter, innbefatter, den offentlige skjøtsel av junior, hadde ordna seg vesentlig kjappere, hadde jeg sjølsagt kjøpt en ny påhengsmotor med service og garanti. En eller annen moderne dings med masse og vekt tilsvarende å bære den ned en bratt og kronglete sti til brygga om våren, og oppatt en formiddag med flo om høsten.
Det har det ikke. Det intrikate er stadig like innfløkt, og lyren leika nedi kavet, og den leiken den vilde han sjå.
Den tredve år gamle Yamahaen, som var med plastbåten under vassyta i vinter, er kassert. Den minst like gamle Mercuryen som funka for tre år sida, funka ikke lenger. Lyr og pale leika i kavet, sola steika på aprilhimmelen, junior var utålmodig.
Jeg slo til på en førti år gammal Yamaha, som ble solgt med lovnad om sikker start. Medfølgende Youtubevideo der den faktisk gjorde det. Starta og gikk. Starta og gikk.
Etter å ha båret ned den nye, litt eldre, Yamaha, og kakka ytterligere blåmerker inn i lårbiffen, venta på rette floa, låra faenskapet ned i båten (her har vi ikke flytebrygge), hekta den akter, funni fram yamahabensintanken, med ny bensin og ny oljeblanding, og kopla den på, starta den ikke. Samme hvor mange ganger jeg dro, med og uten choke, med og uten bensin, med og uten plugger, på start, på fast, på midt i mellom; i alle kombinasjoner av nevnte kriterier, starta den ikke. Et par kremt, liksom, og så nada!
Altså var noe anna feil.
Jeg kjøpte ny tank på biltema, med patentslange tilpassa Yamaha i begge ender, klippa av den som ikke passa, festa rett ende til tank, fylte tank med nye 12 liter bensin, til en formue, kjøpte nytt desilitermål, og ny kanne totaktolje. Så bar jeg den ned stien, skvetta bensin på olabuksa, som jeg egentlig har til bruk for besøk i offentlige rom om det spiller noen rolle åssen jeg ser ut, noe det sjelden gjør; kopla den til yamahaen. Niks! I stedet flauma det ut over fjordoverflata, og med strålende vær og havblikk, så det ut som et middels Exxon Valdez. Alle prosedyrer ble gjentatt, framlengs, bakveis, hit og dit. Neivel!
Nå var maskinisten og matrosen og han derre enfoldige som må bære alt det tunge, som vi bare har funni ett eller anna sted, og som sikkert kan brukes til noe, altså ymse versjoner av meg, dødslei, og forbanna på en slik måte som ikke egner seg til min fysiologi og beskaffenheten til mine blodbaner.
Motoren ble båret oppatt, låret ble påført nye blåmerker, buksa ble uegna til offentlige opptredender, osv.
Så la jeg disse, mine funn, mine feil og mangler, mitt hele liv og truverdighet, ære, avmakt, ut på en påhengsgruppe på Facebook. Etter at noen hadde foreslått slikt jeg kanskje hadde kunnet tenkt på, og tenkte på, da jeg satt i båten og dro laus muskelfibre, dukka det opp en barmhjertig samaritan. Han tilbød hjelp. Han kunne se på motoren!
De gamle motorene mine hadde jeg egentlig lovt bort. Om jeg skulle kunne klare å farte sørover om ytre Sunnhordland. Jeg har prøvd å få kontakt med vedkommende, særdeles hyggelige sunnhordlending eller ryfylking, eller hva det heter nedi der, men oppnådde ikke forbindelse.
I stedet la jeg dem fram som forhandlingskort: En favn gamle motorer mot livgivende førstehjelp!
Det var i orden. Dessuten samla han på Crescent. Hvem gjør det?
Jeg tok med meg tre av mine gamle motorer (Mercuryen er ikke verdt blåmerker på lår, og avslitte muskelfibre i underarmen) og farta ut i Strilalandet norda brua. Der etterlot jeg mine tre gamle, og den kranglevorne nye gamle, og dro hjem til middag. Etter noen timer fikk jeg melding om at motoren hadde starta, og gikk, slik førti år gamle påhengere går. Litt ruskete, men stødig på litt turtall.
Ut til Nordhordland. Jo. Den gikk. Ikke bare med motorentusiastens sterke unge armer, men også med mine. Easy!
Hjem.
Ned stien.
Vente på flo.
Så starta den.
Så dro vi utpå, i kavet, som egentlig var dønn flatt, til fiskeplassene, dro opp noen lyr.
Adam i paradis.
Så starta den bare så vidt, og når den gikk, gikk den fryktelig sakte.
Bensintilførsel!
Pumping på slapp blåse. Iherdig pumping. Choke ut: Der kom han. Slapp blåse.
Altså er det noe med tanken?
Surfing på nett: Ny bensinslange fra Marineshop.
I dag kom den!
Blåsa er ikke veldig oppblåst. Når jeg setter tanken på tofta, over inntak i motor, kommer bensinen i tilstrekkelige mengder. Men opp fra rommet kommer den ikke veldig heftig. Blåsa ganske slapp. Tilkoplinga til tank etterlater ei tynn glipe mellom koplingene. Spiller det noen rolle? Skal det være en pakning der? Det surkler i tanken når jeg pumper på blåsa. Skal det det? Har skrudd av koplinga på tanken (4 stjerneskruer). Fra koplinga går det et rør med en slags plate nederst. Kan den være lekk? Er røret og slangen å regne som en tett forbundet drivstoffslange?
Jeg har googla på bilder av slike tanker, men finner ikke en ny tilkopling å skru fast på toppen.
Hva gjør jeg nå?
Installerer ny løsning på tanken, ny kopling, med ny slange, nedi der?
Motoren går den, asså, men å drive å ta ut tanken og sette den på tofta underveis, med junior fiskende midtskips, med fiskeiveren på full fart framover og null forståelse for forvirra farsperson, frister ikke!
Takknemlig for forslag til løsning.
Nei, det foreligger ikke bilder. Å traske ned stien og låre seg ned i båten på fjære sjø, gidder jeg ikke.
