Edit History

Grufolf skrev for 1 time siden:

Følger med på dine betraktninger og arbeidet som snegler seg frem i herlig sjektefart

Ja, det er egentlig ikke meininga at det skal ta så innmari lang tid! I motsetning til hva mange trur, også i "Båtforeningen" der Vosso ligger, bruker jeg all den tida jeg har til rådighet. Omtrent. Det er familiære grunner til at det tar så lang tid. Det er sikkert ikke rette tid og sted å mase om det, men det å ha et "dysfunksjonelt", "funksjonshemma", barn å ta seg av, betyr at en sjøl og hele familien på sett og vis blir dysfunksjonell. Det er et paradoks hvordan det omatt og omatt hevdes verdien av et mangfoldig samfunn, og hvordan det dann og vann dukker opp diskusjoner knytta til høyst personlig forhold vedr. hvilke barn vi skal ha og ikke ha, der politikere, synsere og store deler av befolkninga meiner fryktelig mye om slikt. Det skal vi ha, samme hvor vanskelig det blir. Deretter svinner debatten inn, og vi som er kvalifisert til å meine noe om det, går tilbake til den daglige dont. Diskusjonen går på prinsipp, og er det noe vi elsker, så er det prinsipper. Vi som er oppe i det, og har valgt dette, slik eller så, skulle gjerne ha sett at debatten fortsatte inn i en neste fase. Hvordan? Du (vi) står stort sett aleine og kaver i årets 365 døgn, hvorav anslagsvis 6-8 timer i 190 dager tilbringes i skole eller barnehage. Så lenge barnet er i den alderen, altså. Resten av tida må en drive omsorgsarbeid mest mulig kreativt. Sjølsagt hadde det gått bedre om båten var litt mindre, slik at den kunne stått i hagen. Eller så kunne jeg stått over hele greia, slik jeg (og kona mi) har slutta med en drøss andre gjøremål og hobbier. Men, som søstra mi sier: "Det er et valg. Du tok et valg!"   

Hvor kronglete det er å finne tid kan illustreres slik:

Når en vanlig yrkesaktiv har fri ei uke, har han (hun, hen) fri fra fredag ettermiddag til mandag morgen.

I sommer klarte kommunen å tilpasse den ene av to uker avlastning til kona mi sin arbeidssituasjon, slik at hun faktisk hadde fri, da vi var temporært avlasta. Da reiste vi til min hjemby og var der noen dager. Vi kunne ikke ha reist til "Syden". Avlastninga starter kl.14 mandag og varer til kl.19 søndag... I den andre avlastningsuka jobba kona mi. Heldigvis er jeg ute av arbeidslivet. Ellers hadde det aldri gått!

Grufolf skrev for 1 time siden:

Følger med på dine betraktninger og arbeidet som snegler seg frem i herlig sjektefart

Ja, det er egentlig ikke meininga at det skal ta så innmari lang tid! I motsetning til hva mange trur, også i "Båtforeningen" der Vosso ligger, bruker jeg all den tida jeg har til rådighet. Omtrent. Det er familiære grunner til at det tar så lang tid. Det er sikkert ikke rette tid og sted å mase om det, men det å ha "dysfunksjonelle", "funksjonshemma", barn å ta seg av, betyr at en sjøl og hele familien på sett og vis blir dysfunksjonell. Det er et paradoks hvordan det omatt og omatt hevdes verdien av et mangfoldig samfunn, og hvordan det dann og vann dukker opp diskusjoner knytta til høyst personlig forhold vedr. hvilke barn vi skal ha og ikke ha, der politikere, synsere og store deler av befolkninga meiner fryktelig mye om slikt. Det skal vi ha, samme hvor vanskelig det blir. Deretter svinner debatten inn, og vi som er kvalifisert til å meine noe om det, går tilbake til den daglige dont. Diskusjonen går på prinsipp, og er det noe vi elsker, så er det prinsipper. Vi som er oppe i det, og har valgt dette, slik eller så, skulle gjerne ha sett at debatten fortsatte inn i en neste fase. Hvordan? Du (vi) står stort sett aleine og kaver i årets 365 døgn, hvorav anslagsvis 6-8 timer i 190 dager tilbringes i skole eller barnehage. Så lenge barnet er i den alderen, altså. Resten av tida må en drive omsorgsarbeid mest mulig kreativt. Sjølsagt hadde det gått bedre om båten var litt mindre, slik at den kunne stått i hagen. Eller så kunne jeg stått over hele greia, slik jeg (og kona mi) har slutta med en drøss andre gjøremål og hobbier. Men, som søstra mi sier: "Det er et valg. Du tok et valg!"   

Hvor kronglete det er å finne tid kan illustreres slik:

Når en vanlig yrkesaktiv har fri ei uke, har han (hun, hen) fri fra fredag ettermiddag til mandag morgen.

I sommer klarte kommunen å tilpasse den ene av to uker avlastning til kona mi sin arbeidssituasjon, slik at hun faktisk hadde fri, da vi var temporært avlasta. Da reiste vi til min hjemby og var der noen dager. Vi kunne ikke ha reist til "Syden". Avlastninga starter kl.14 mandag og varer til kl.19 søndag... I den andre avlastningsuka jobba kona mi. Heldigvis er jeg ute av arbeidslivet. Ellers hadde det aldri gått!

Grufolf skrev for 1 time siden:

Følger med på dine betraktninger og arbeidet som snegler seg frem i herlig sjektefart

Ja, det er egentlig ikke meininga at det skal ta så innmari lang tid! I motsetning til hva mange trur, også her i "Båtforeningen", bruker jeg all den tida jeg har til rådighet. Omtrent. Det er familiære grunner til at det tar så lang tid. Det er sikkert ikke rette tid og sted å mase om det, men det å ha "dysfunksjonelle", "funksjonshemma", barn å ta seg av, betyr at en sjøl og hele familien på sett og vis blir dysfunksjonell. Det er et paradoks hvordan det omatt og omatt hevdes verdien av et mangfoldig samfunn, og hvordan det dann og vann dukker opp diskusjoner knytta til høyst personlig forhold vedr. hvilke barn vi skal ha og ikke ha, der politikere, synsere og store deler av befolkninga meiner fryktelig mye om slikt. Det skal vi ha, samme hvor vanskelig det blir. Deretter svinner debatten inn, og vi som er kvalifisert til å meine noe om det, går tilbake til den daglige dont. Diskusjonen går på prinsipp, og er det noe vi elsker, så er det prinsipper. Vi som er oppe i det, og har valgt dette, slik eller så, skulle gjerne ha sett at debatten fortsatte inn i en neste fase. Hvordan? Du (vi) står stort sett aleine og kaver i årets 365 døgn, hvorav anslagsvis 6-8 timer i 190 dager tilbringes i skole eller barnehage. Så lenge barnet er i den alderen, altså. Resten av tida må en drive omsorgsarbeid mest mulig kreativt. Sjølsagt hadde det gått bedre om båten var litt mindre, slik at den kunne stått i hagen. Eller så kunne jeg stått over hele greia, slik jeg (og kona mi) har slutta med en drøss andre gjøremål og hobbier. Men, som søstra mi sier: "Det er et valg. Du tok et valg!"   

Hvor kronglete det er å finne tid kan illustreres slik:

Når en vanlig yrkesaktiv har fri ei uke, har han (hun, hen) fri fra fredag ettermiddag til mandag morgen.

I sommer klarte kommunen å tilpasse den ene av to uker avlastning til kona mi sin arbeidssituasjon, slik at hun faktisk hadde fri, da vi var temporært avlasta. Da reiste vi til min hjemby og var der noen dager. Vi kunne ikke ha reist til "Syden". Avlastninga starter kl.14 mandag og varer til kl.19 søndag... I den andre avlastningsuka jobba kona mi. Heldigvis er jeg ute av arbeidslivet. Ellers hadde det aldri gått!