Vosso63
Nei, i dag var dagen ingenting gikk min vei! Ja, det blir mye sludder på Vossotråden nå, men når hun ikke er grei å være i, eller under, og lite kan gjøres i eller under, får det bli per ord, her.
Fullstendig klar over at dette ikke er noe som vedrører dagens spesielle båtfolk, deres avanserte båter og ditto utstyr. Javisst!
Men som relikt, eller drivved, eller noe anna som havet reka rundt med og så har lagt igjen i ei lun vik, insisterer jeg på det.
Forstår at jeg er det, en Ötzi, ikledd antikverte klær og meininger, tanke og tru fra ei helt anna tid.
Nei, jeg skal aldri mer delta i Båtplassens pussige diskusjonstråder. Hva andre folk gjør med farkoster, fartøy, båter, skip, kajakker eller vannscootere, angår meg ikke. Det er ikke mitt bord, ikke mi tid.
Da jeg var 35 møtte jeg hun som jeg seinere gifta meg med. Deretter møtte jeg foreldra hennes. Så møtte jeg faren hennes ute i Langenuen i en færing. Oselveren hans. I løpet av noen fisketurer og timesvis med sløying, rensing, flekking, salting, speking, tørking, røyking og slikt, sildra det ut deler av slikt han hadde sett og hørt og gjort. Mest gjort. Jeg undra meg over at han da bare var i sekstiåra, for historia han brakte fram, historiene han fortalte, minna om gamle, gamle, gamle, dager.
Det er ikke så lenge en skal sitte aleine i ei lørje og stort sett tenke trevirke, tettestoff og festemateriell, før en sakte stopper opp, og så retarderer. Ikke mentalt, trur jeg, men i tankesettet. Jeg har liksom dotti ta.
Mye av slikt som skjer nå skjønner jeg ikke, men før trudde jeg vi hadde en slags felles fornuft. At fornuft kunne forstås omtrent likt. Altså at fornuften min var omlag som din, hans, og hennes. Det er ikke sånn.
Så da er det bare å resignere. Det spiller asså ingen rolle.
I dag måtte jeg være hjemme og passe det store barnet. Det blåste friskt, og regna innimellom, så da slapp jeg å gå ut med "Duitama", 14-foteren, og fiske lyr og makrell. Klart det hadde gått, også med ham ivaretatt, men frista så lite at jeg fant på en rekke unnskyldninger. Orka ikke rett og slett. Det var spådd opphold utpå eftan, men da den kom, og fruen kom hjem fra jobb, regna det att.
Jeg skal smøre tettestoff i alle suene og langs med kjølen, samt inni og over alle antydninger til sprekker. Vosso er 10 meter lang. Det er sju suer på hver side + kjølen, pluss her og der; kanskje 70 meter på hver side. Tida skrumper og skrumper for slikt. Altså kjørte jeg videre til "Jula" og kjøpte asfalttettestoff i patron. 310ml til 99,90. Disse patronene kommer i et utall forskjellige forpakninger, varierende i pris fra 49kr til nærmere 300. Mye av dette er ikke superpolymerer med avanserte cis-trans-bi-delta-mega greier, men gammal svart olje stappa inn i en standard plasthylse påført hver leverandørs bumerke.
Jeg har jo egentlig nok stoff, men å bruke sparkel eller kniv, dytte på, kline bortetter, tørke av, kline på, bortetter, av, osv., tar alt for lang tid. Det blir ei strime med fugegreia til jeg får krampe i håndleddet, og så den berømte pekefingeren etterpå. Det var slik jeg lagde badet, flisene på kjøkkenet eller har tetta de merkeligste sprekker og fuger på alt mulig en på død og liv skal ha. Med engangsfiller på rull, og whitespirit, linolje og terpentin, kan dette bli bra.
Det skal slutte å regne i sjutida. Sola står opp i sjutida. Det er kjølig og fuktig i sjutida, og jeg har for vane å bruke minst to timer på morrakaffen, men i morra må jeg opp tidlig. Trur eg.
I totida skal fruen på jobb og i femtida er det flo, så da blir det nok lyr og makrell.
Svigerfar min hadde lita tru på nordavindsvær til slikt fiske, men jeg har ikke valg. Plutselig er det oktober, og da må Vosso sitte fast i bånn og brygge, og så skal jeg kaste bort enda mer levetid på det, og når jeg kvikner til att uti november, er det mørkt og enda flere fornufter er blitt fremmede fra min. Strømprisene er blitt høye som skyskraperne i New York, og vil vedbli slik til både Dovre og Putin faller - og lengre enn. I butikkene er det enda flere varer som mangler. Eller så har noen funni ut at det er intelligent, for da spiser vi mindre sukker, salt, kjøtt og noe som de har funni ut er usunt, men som ikke spiller noen rolle, for jeg spiser det ikke lell. Rå fisk eller syrlige ananasbiter på schnitzler eller ansjos. At jeg ikke skjønner noe, sjøl om jeg bare er i sekstiåra, og ikke så forbanna gammal, går kanskje på en anna fornuft. At jeg syns jeg har skjønt nok. Og ikke klarer å bytte den ut med en ny. Vil ikke. Kan ikke.
Nei, det skal bli fint å få Vosso på sjøen.
Håper hun flyter!
