Vosso63
Ja, index, ja... Jeg veit at det sipa ut vann under motoren, og et par andre plasser, da Vosso hang i stroppene. Stroppen var sjølsagt rett over motor, da det er det tyngste punktet- og et stykke framfor midtpunktet. Vosso er 10 fot bred, og nesten flat under på det breieste. Når stroppen er der, dras jo tyngdepunktet, ved motoren, så mye ned ift de fem fot som går utover (vektstang). Glippen blir der. Når Vosso ligger i sjøen er også stabiliteten sikra med denne bredden og den bulen som går ut der. Sjøl om vekta er annerledes fordelt blir presset størst ved motoren og et stykke framover.
Nå har jeg vært i havna og rydda.
Tenkt.
Og snakka.
Først med en som syns det er greit nok bare å skru inn enda flere skruer. Jeg trur ikke han anser min spesifikke Vosso-kompetanse som særlig mye verdt, og ellers - med generell flataustlandsk dialekt inngår jeg nok ikke i kategorien "ulk".
Den andre jeg snakka med har hatt dorri.
Han syntes ikke noe om kloss-list-teorien min, og avfeide det kategorisk. Ettersom han sikkert har sett og erfart endeliktet til en bråte dorrier, antar jeg han anser Vosso avskrevet.
Så da rydda jeg videre, og tenkte på at jeg ikke skal legge vekt på slikt, og at jeg må da for svarte fingerbølet kunne tenke mitt, og hadde jeg ikke det, så, og sånn.
Akkurat i det jeg skulle dra med meg de siste rester av det provisoriske verkstedet mitt hjem, kom H.
H (Ja han heter jo noe, men nå, som jeg heter Vosso63, båten Vosso, heter han H. Slik at ikke noen skal kunne vite noe mer enn det). H har peiling.
H har så mye peiling at det ikke gjør noe om han ikke ser ut som en ulk, sjøl om han skulle kunne ha sett sånn ut.
H har brukt et par år på roret til skøyta si. Det er det mest gedigne roret jeg noensinne har sett, og kunne strengt talt vært et surrealistisk stuemøbel foran peisen et sted på Oslos beste Vest, eller på Hankø, eller, ja.
H hørte, tenkte, og omdanna min knallharde løsning til en langt bedre, langt mildere, versjon.
Det som er fordelen, med at Vosso står slik hun nå står, særlig om jeg flytter bukkene slik at hun ikke hviler så mye på den breie undersida, er at hun presser nedover og innover mot kjølen. Slik hun står nå, kan hun sementeres. Skal hun det må noe holde godt igjen slik at nedre bordgang ikke får vandra ut fra kjølen. Noe kan da sjølsagt ikke være ei rekke små skruer som står innerst, men en liten arm som går ut på sidene. Strekket må utover i noe nytt og hardt og ikke fullt så fleksibelt.
Min ide med en list som er høvla i riktig vinkel til båtborda er teknisk og praktisk umulig å gjennomføre, og blir heller aldri brukt. Innafor alle slike lister, om de så går i et dønn firkanta rom, er et hulrom. En hulkil. I kilen kan det fylles stoff (f.eks. Farm80.) I prinsippet kunne jeg brukt en vanlig taklist, om bare Vossos nedre bordgang hadde vært 90grader ift kjøl.
Altså må jeg ha en lekt, eller en list, i god material, som høvles flatt i to hjørner mot hhv bordgang og kjøl. H meiner at det holder å feste i sjølve bordgangen og ikke kjøre en stor skrue tvers igjennom kjølbordet. Han ser heller ikke bort fra at skruen kan senkes inn i lista.
H trur heller ikke at det blir vanskelig å tilpasse til hjulbolthodene. Det vil være for mye heft å ta hensyn til det under grovtilpasninga. Det får vi se på.
Material til lista blir en utfordring. Det beste hadde nok vært oppslissa vindusinnsats, men den er så dyr at jeg ikke kan bruke det. Jeg vurderer derfor å sortere ut et bord av villmarkspanel og så slisse opp det. Er veden tett skulle det gå. Kanskje finner jeg firkantlist som er brei nok, men tviler sterkt. Materialer er sjelden over 4-5 meter så den må jo bestå av flere stykker, men det er jo ikke den som skal være tett(est). Med slike lange lister er det jo lettere å få det pent på plass, enn mange små stykker.
På et eller annet sted blir vinkelen så stor at denne hulkillista ikke er praktisk lenger. Om jeg der legger ei flat list, eller står over, har jeg ikke fundert på ennå. Noe må jo gjøres i overgangene kjøl-lot-stevn, uansett.
