Vosso63
Nei, jeg har nok ikke eik i rette kvalitet og størrelse. Ellers er tanken god. Det blir nok å finne furu, som jeg har plenty av, med liggende ved så den blir seig innover, skjære den 45 grader og høvle på andre sida så den ligger godt mot kjøl og nedre bordgang. Jeg har aldri sett en slik reparasjon, og antar at de fleste i havna tenker sitt. På den annen side er det ikke mange slike igjen, og dette tiltross for andre tradisjonelle metoder. Har et par tre med på at det er for stor risiko å skru enda et sett skruer inn i kjølbordet. Det er ikke særlig tjukt, og alle skruene står etter hverandre på ei linje. Brått blir den så svekka at den splintres, og da er Vosso gone!
Jeg skal nok finne noen materialer som har ligget ute etter nedrivinga av Vossoteltet, sånn passe mjuke av det, men ennå ikke angrepet av skogens mikroliv.
Det skal regne hele neste uke, men det er ingenting mot ei natt i en båt som lekker, og løpe fra den ene plassen til den andre, med tjære og smør til albuene, på jakt etter den ene store lekkasjen.
Slik Vosso ligger nå, med hele vekta mot kjølen, ser hun helt patent ut. Jeg trenger altså ingen tvinger eller festemidler anna enn denne lista og et antall syrefaste treskruer. Om jeg skrur lista helt fast har jeg sementert skroget i den posisjonen den har nå, altså så stramt som alle kiloene over gir den. Ja, den lakk i sjøen, og lakk da den hang i stroppene, men straks den var satt ned ble lekkinga så liten at det tok mange timer å bli lens. Det rommet som dannes på innsida, og som skal fylles med farm, vil dekke eventuelle dårlige spiker (fra gamle dager), sprekker i nedre bordgang, og mistilpasning mellom bordgang, kjølbord og kjøl. Kanskje fortsetter jeg dette bordet helt ut, med en langsom vridning, større og større vinkler, og ender opp vertikalt mot stilk og framstevn?
Jeg aner ikke, og ettersom dette med tetting, fukting, trutning av trebåt er slik alle veit og alle har meining om, kjennes det som stor fallhøyde.
Det siste momentet, som jeg må få ned her før det glipper, er at den skruen (rød linje i skissa) som går inn i kjølen må være ganske stor og lang, og skrås slik at den faktisk presser nedrebordgang inn.
Den øvre skruen er der nærmest mest for å fiksere avstanden. Krafta fra "skroget" går jo utover fra kjølen, men vinkelen bordgangen står i er fiksert. Det blir altså bare for å holde lista fast i bordgangen. Den faste vinkelen på 45 grader mot kjøl, er kanskje også for liten, ettersom den øvre alltid er vesentlig større, best kanskje å måle opp vinklene (per meter) og finne et gjennomsnitt, slik at jeg får en rimelig avstand ut på nedre bordgang.
Egentlig har jeg bestemt meg, og kommer nok til å gjøre det.
Merk:
Jeg har aldri overhalt en motor før, har aldri lagt et dekk før, har aldri brukt epoksy før, osv. Alt med Vosso er nytt for meg. På den annen side er dette praktisk arbeide og praktisk fysikk. Det handler om å kjenne kreftene som skal virke mot skroget. At den ikke tåler et løft med stropper og varsom heving; hva da med å rulle lørja med dårlig eller sviktende motorkraft i stor sjø, eller ta en sjø rett i mot, få et voldsomt løft og plaske ned på andre sida?!
Nei. Skal jeg orke å gå ut i mer enn lett bris må skroget forsterkes der det erfaringsmessig ryker oftest!
