Vosso63
Jeg er fremdeles ganske langt oppe i en sky, og bedriver vel mest tida med å slappe av, trene på å være trygg, liksom. At Vosso var så gissen i tørr tilstand var jeg egentlig ikke forberedt på - uansett hvor vanlig og realistisk det var - men nå er hun jo i ferd med å sette seg, trekke seg sammen til å bli den gode gamle robuste dorrien min. Jeg stikker bortom havna med jamne og ujamne mellomrom, og måler tida det tar fra den er lensa tom (per manuell pumpe) til flottøren starter igjen og lenser i 13-15 sekunder (8 liter!). Det er ikke store bevegelsen på denne flottøren, men bortsett fra at jeg antar at slike kule-flottørbrytere vil få korrosjon i kontaktpunktene med så mange kortslutninger, spiller det ikke så stor rolle, ennå. (Enten legger jeg en større kloss under, eller en mer skrå, så det blir noe mer vann i båten, og så flottøren faller lengre ned). Sist jeg var bortom, kl.22, var fyllingstida over 10minutter på de ca 15 litrene som fylles der nede, og det er jo betryggende. For ett døgn sida var tømmetida 7 minutter og tre timer etter utsetting 6min. Trutninga har vært ganske lineær fram til nå, så jeg håper det betyr at alle sprekkene sakte trekker seg sammen, og at det ikke er et lite hull her og der som ikke kommer til å trutne. En veit jo aldri etter alle disse åra og en uensarta ytre hud med utallige hoder av klink, skruer og bolter. Med tjæra ganske aktiv (seig og klissete) i alle suer framfor midten og en del akter, og nylig påført asfalt og andre klinestoffer utvendig, tenker jeg at trutninga vil gå treigere og treigere, men at det vil bli temmelig tett - om et par uker.
Jeg har fått et tilbud om å la Vosso ligge i den havna der jeg har hatt henne på land siste tre år.
Kanskje takker jeg ja, etter å ha betalt den digre regninga som ligger og venter på meg der borte. Egentlig tenker jeg at om jeg ikke kan ha henne hjemme, på brygga nedafor huset, så er det ikke verdt det. Men så husker jeg jo også at mine to hjerteatakker har starta der nede på brygga. Jeg blir i overkant eksaltert både negativt og positivt i alt som angår brygga mi, båtene, ilene, tauverk og alt slikt. Det er der jeg er mest meg, og ærlig talt er jeg kanskje ualminnelig opptatt av mine diller..., slik at uten korreks og sensur går pumpa hardt og adrenalinet spruter når det er stress inne i bildet. Ja, så å kunne kjøre bort og gå ut i en båt som ligger pal ved ei flytebrygge uansett vær, er kanskje ikke en dum tanke. Riktignok er det bare østavind som står rett på brygga mi, altså ikke mye sjø, men nordavind kan også skape bryderi. En gang rauk iletauet, i sønnavinds kuling, men Vosso la seg pent til Brygga på egenhånd, festa til pullerten frampå frambakken. Neste gang kan jo vind og strøm gå andre veien, og da går akterenden inn mot fjellet.
Neida. Det er egentlig plenty vinterplasser heromkring. Plastbaljene kan jo løftes og settes ut att i ett kjør.
Kanskje hadde det vært deilig bare å pakke Vosso inn og ta alt innvendig i tørr kabin, og så, når vårsola tiner kropp og sjel, tette der det lekker - etter at alt som kan bevege seg har klemt seg ihop? Om jeg skal forsterke ila her hjemme, skifte med nye kjettinger, ny ekstra dregg, nye sjakler samt ha ekstra solid kalesje til en ti meters båt i vinterstorm osv. blir det jo mye arbeid og mammon lell.
Vi får sjå.
I morra skal jeg i det minste få montert sidelanternene og gå over sabben litt. Det hadde jo vært artig om Vosso var skikka til en liten luftetur rundt i denne vågen om et par ukers tid? Uansett!
I juni skal jeg debutere på trebåtfestivalen i Norheimsund, trur eg. Det er litt stas å ha en båt som er fra Hardanger. Om jeg holder kjeft er det jo ingen som ser at jeg er født ved Mjøsas bredder...
