Edit History

Joda, Vosso trutner videre. I dag, ved oppmåling av buer og avstander over rommet akter, fikk jeg det for meg at jeg hadde en lekkasje. Altså at det lekker mer fra ett sted enn fra alle suene som er mer eller mindre lukka, mer eller mindre under vann. Seinere, etter middag og etter å ha flytta den digre kalesjen hit og dit på terrassen for å få tørka den i den strima av sol som hadde kommi fram, fant jeg ut at jeg måtte vite hvor lekkasjen var. Klokka 21, i mørket, skulle jeg finne den. Så jeg pumpa det tomt ved stilken, eller hylsa, og så på at det rant frisk fram fra under motoren. Der var det altså, tenkte jeg. Røska av det jeg klarte av lemmer og luker, kassa og alt anna løst, stappa lystoffrøret nedi og dytta mobiltelefonen så godt det var etter. Nei... ikke noe å se.

Etter ei stund fant jeg sjølsagt ut at det går i overkant treigt med vanngjennomstrømninga akkurat under der, altså at "slusene" jo lenger akter en kommer, forsinker vannet fra hele båten, slik at det blir et lite stryk der når vannet pumpes vekk.

I stedet tok jeg tida fra helt tomt akter til opp til flottøren. 31 minutter. Det er ikke mye vann, så prosessen får bare fortsette. Det har bare gått fem dager, men med litt lite å gjøre, og en usedvanlig behagelig følelse av at det går rette veien, kommer udyra luskende.

 

I helga henta jeg den nye symaskina mi. Den ser altså helt ny ut, bittelitt brukt, men er laga i 1939, før Elizabeth ble Queen, mens Chamberlain var statsminister og alle håpa på peace in our time. Så lenge sida, og så utrulig fin.

 

Fruen er også keen på mirakelet, og nå skal hun være med på både kalesje og båtputer. Vi er godt forlikt, men har ikke det helt store samarbeidet gående innafor praktiske sysler. Hun har sitt og jeg mitt. Forhåpentligvis går det langt bedre nå som hun skal bruke sine greier i mitt. 

 

Jeg surfer og surfer for å finne fine kalesjer, men sliter med det, asså. Jeg finner smekre versjoner av Furuholmen med noe som ser ok ut fra sida. Men Vosso er bred, og innafor kryssere som minner om Vosso, Spjærøy- og Johnsen-kryssere, er det ymse rart.

 

Dette bildet fant jeg i en annonse for et kalesjemakeri. Den står jo i og for seg i stil med det svært praktiske styrhuset, men det kunne vel vært en tanke smoothere?

 

 

Jeg har brukt ualminnelig mye tid for å få til takene og den samla profilen over ripa, så jeg kan ikke ha et firkanta pleddoppheng akter. Heller ikke ei kasse. 

 

Nå har jeg vært og tegna av profilen der styrhuset slutter, og kalesjen skal starte. Som masa om tidligere, skal buene følge hverandre mot endene av hvert nivå. Ettersom kalesjen skal være fortsettelsen av styrhuset, mot akterdekket, skal buene bli slakkere utover, slik at kalesjen "lander" mjukt. Samtidig går jo bredden innover, ja ganske påfallende der rommet forsvinner over i akterdekket. 

 

Planen er derfor, uansett hvor tungvint det er, å lage flere maler etter hverandre bakover, slik at jeg kan tre over kalesjen, justere både maler og kalesje, og så merke av hvor jeg kan skjære av overflødig stoff. 

 

Fruen meiner det kan bli vanskelig bare å ta av stoff øverst på veggen, så da må det sys ny slik oppbretta lærkant, og nye lærlapper rundt kalesjeknapphøla. Glidelåsene må sikkert også av her og der. 

 

Men først mal, og så stillaspresenning - som jeg stadig har plenty av.  

 

Bøylene tenker jeg også på. Ser at mange moderne båter har skrå bøyler, eller hengsla, i kryss, ja alle mulige sinnrike metoder. Jeg undrer meg på om det er for å kunne ha dem montert alltid, og slik kan felle dem ned? Jeg trur nok Vosso, med sin bredde, må ha stående bøyler. To, altså. Da blir det 90-100cm fra taket til første bøyle, og så 70 cm akter til den som skal bære bakflippen, med vindu. Alternativet er å ha bare en bøyle, med ledd slik at den også bærer bakflippen. Noe sier meg at det blir unødig svakt. 

 

Her er Singer 201K fra 1939!

 

 

Ja, jeg maser videre med linjene. Her kan dere se hvordan styrhustaket har en ekstra bøy framme på taket, og en avplaning av bua akter. Det naturlige er å bøye mer utover mot akterenden, men den siste flippen, plastvinduet, må ha samme bue som akterdekket om det skal funke - og bli glatt.

 

Kalesjen skal fortsette rett fra styrhustaket, og, kanskje, få en liten avrunding, dupp, mot enden akter. Den er jo også langt smalere, og springet gjør jo at det blir en krapp oppoverbakke der. Det er slike utfordringer som gjør det verdt å styre videre!

 

 

 

 

 

 

Joda, Vosso trutner videre. I dag, ved oppmåling av buer og avstander over rommet akter, fikk jeg det for meg at jeg hadde en lekkasje. Altså at det lekker mer fra ett sted enn fra alle suene som er mer eller mindre lukka, mer eller mindre under vann. Seinere, etter middag og etter å ha flytta den digre kalesjen hit og dit på terrassen for å få tørka den i den strima av sol som hadde kommi fram, fant jeg ut at jeg måtte vite hvor lekkasjen var. Klokka 21, i mørket, skulle jeg finne den. Så jeg pumpa det tomt ved stilken, eller hylsa, og så på at det rant frisk fram fra under motoren. Der var det altså, tenkte jeg. Røska av det jeg klarte av lemmer og luker, kassa og alt anna løst, stappa lystoffrøret nedi og dytta mobiltelefonen så godt det var etter. Nei... ikke noe å se.

Etter ei stund fant jeg sjølsagt ut at det går i overkant treigt med vanngjennomstrømninga akkurat under der, altså at "slusene" lenger akter forsinker vannet fra hele båten, slik at det blir en liten strøm der. 

I stedet tok jeg tida fra tomt akter til opp til flottøren. 31 minutter. Det er ikke mye vann, så prosessen får bare fortsette. Det har bare gått fem dager, men med litt lite å gjøre, og en usedvanlig behagelig følelse av at det går rette veien, kommer udyra luskende.

 

I helga henta jeg den nye symaskina mi. Den ser altså helt ny ut, bittelitt brukt, men er laga i 1939, før Elizabeth ble Queen, mens Chamberlain var statsminister og alle håpa på peace in our time. Så lenge sida, og så utrulig fin.

 

Fruen er også keen på mirakelet, og nå skal hun være med på både kalesje og båtputer. Vi er godt forlikt, men har ikke det helt store samarbeidet gående innafor praktiske sysler. Hun har sitt og jeg mitt. Forhåpentligvis går det langt bedre nå som hun skal bruke sine greier i mitt. 

 

Jeg surfer og surfer for å finne fine kalesjer, men sliter med det, asså. Jeg finner smekre versjoner av Furuholmen med noe som ser ok ut fra sida. Men Vosso er bred, og innafor kryssere som minner om Vosso, Spjærøy- og Johnsen-kryssere, er det ymse rart.

 

Dette bildet fant jeg i en annonse for et kalesjemakeri. Den står jo i og for seg i stil med det svært praktiske styrhuset, men det kunne vel vært en tanke smoothere?

 

 

Jeg har brukt ualminnelig mye tid for å få til takene og den samla profilen over ripa, så jeg kan ikke ha et firkanta pleddoppheng akter. Heller ikke ei kasse. 

 

Nå har jeg vært og tegna av profilen der styrhuset slutter, og kalesjen skal starte. Som masa om tidligere, skal buene følge hverandre mot endene av hvert nivå. Ettersom kalesjen skal være fortsettelsen av styrhuset, mot akterdekket, skal buene bli slakkere utover, slik at kalesjen "lander" mjukt. Samtidig går jo bredden innover, ja ganske påfallende der rommet forsvinner over i akterdekket. 

 

Planen er derfor, uansett hvor tungvint det er, å lage flere maler etter hverandre bakover, slik at jeg kan tre over kalesjen, justere både maler og kalesje, og så merke av hvor jeg kan skjære av overflødig stoff. 

 

Fruen meiner det kan bli vanskelig bare å ta av stoff øverst på veggen, så da må det sys ny slik oppbretta lærkant, og nye lærlapper rundt kalesjeknapphøla. Glidelåsene må sikkert også av her og der. 

 

Men først mal, og så stillaspresenning - som jeg stadig har plenty av.  

 

Bøylene tenker jeg også på. Ser at mange moderne båter har skrå bøyler, eller hengsla, i kryss, ja alle mulige sinnrike metoder. Jeg undrer meg på om det er for å kunne ha dem montert alltid, og slik kan felle dem ned? Jeg trur nok Vosso, med sin bredde, må ha stående bøyler. To, altså. Da blir det 90-100cm fra taket til første bøyle, og så 70 cm akter til den som skal bære bakflippen, med vindu. Alternativet er å ha bare en bøyle, med ledd slik at den også bærer bakflippen. Noe sier meg at det blir unødig svakt. 

 

Her er Singer 201K fra 1939!

 

 

Ja, jeg maser videre med linjene. Her kan dere se hvordan styrhustaket har en ekstra bøy framme på taket, og en avplaning av bua akter. Det naturlige er å bøye mer utover mot akterenden, men den siste flippen, plastvinduet, må ha samme bue som akterdekket om det skal funke - og bli glatt.

 

Kalesjen skal fortsette rett fra styrhustaket, og, kanskje, få en liten avrunding, dupp, mot enden akter. Den er jo også langt smalere, og springet gjør jo at det blir en krapp oppoverbakke der. Det er slike utfordringer som gjør det verdt å styre videre!