Vosso63
Det regner, litt. Akkurat såpass at jeg kan sette meg ned med kaffen og prøve å oppsummere litt. Alt ved Vossos ve og vel skal jo, helst, beskrives, noteres, til seinere bruk. Jeg ser jo, gjennom søk i tråden at jeg har gjort ting og tang som ikke har funka, eller hatt ideer og tanker jeg ikke har gjennomført - og som kunne ha vært prøvd.
Det har gått veldig bra siste tida etter utsetting. Alt har gått "Opp, opp, opp - Frem, frem, frem - Norge, Norge, Norge!" , som vi sa i Speidern den gang jeg deltok i organisert arbeid - gjorde som døm sa, skreik når andre skreik. Ja, jeg var så ung at jeg gikk under betegnelsen umyndig, barn, men akkurat det der - gjøre som andre, på geledd eller i en masse, passer heldigvis ikke lenger. Jeg er en. En. Nå lærer jeg av egne og andres feil, erfaringer. Jeg kan huske, erindre, prøve, feile, ta oppatt, starte på nytt, osv. Opp, opp, opp? Tja. Er det i water og balanserer sånn noenlunde, står i omlag nittigrader, eller sitter godt fast, får det holde. Trengs det dobbelt lag, bruker en trippelt. Holder det med to skruer bruker en tre.
Tetting
Jeg har ikke beskrivi alle ledd i tettinga mellom utsetting av ikke bra nok trutna båt til utsetting av samme, trutna.
Problemet lå jo i flere lag. Vel var ikke båten våt nok tvers igjennom skroget. Det andre var at jeg hadde satt den i overkant hardt fast under presenninga, ja faktisk festa både reisverk og presenning i båten. Den hadde i liten grad fått bevega hele seg, som en båt, gjennom tre vintre og tre somre.
I tettetida brukte jeg Takmasse (asfalt) som jeg klina på, og malte på. Asfalt tetningsmasse (a la "Farm80") som jeg klinte på med sparkel, klemte inn i og uttapå suer og i overganger, uttapå og innimellom klinkhoder eller gammal klink som jeg var usikker på beskaffenheten til. Jeg la på en remse med bly over et område nederst ved kjølen, under maskina, der jeg ante en sprekk, og klemte på asfalt tetningsmasse under og oppå. Jeg brukte Proof fra Tec7, og andre taktettemasser fra patron (fugesprøyte), flere av Biltemas asfaltprodukter, og det jeg ellers fant i kategorien.
I tillegg skrudde jeg inn et antall delgjenga skruer med flatt hode fra nedre bordgang og inn i kjølbordet/kjølen. Jeg fant ikke A4 eller C5 syrefaste skruer som egna seg, så jeg brukte rustfrie fasadeskruer fra Biltema (A2/C4). Disse skulle holde bordgangen tett inntil kjølen den første tida, og sjølsagt hjelpe til å avstive, men egentlig trur jeg kanskje den sømmen som ble satt der av forrige eier er nok. Han skrudde i syrefaste vognbolter med mutter og skive inne (over) kjølbordet. Uten tilstrekkelig trutning, ble dette i overkant slakt, men med trutninga som skulle komme, ønska jeg ikke å tighte disse, i redsel for at de skulle dras inn i kjølbordet, og føre til sprekking, eller motsatt - at det runde hodet skulle dras for mye inn på utsida. Etter dagevis med tetting, i svært vått vær, uten tildekking, sjølsagt, malte jeg over det grøvste med kobberoksidbunnsmøring. Jeg hadde ikke så mye blått igjen, og blanda inn en liter hvitgrå i malepøsen. Ettersom mye av asfalttettemassen stadig var seig og mjuk, blanda det seg og ga en usæl, uggen, tjukk masse, men målet helliger middelet, så da ble det bare sånn! Planen er å ta Vosso opp på slipp utpå vårparten, spyle forsiktig reint og legge et lag penere ensfarga smøring uttapå. Det skal ikke være nødvendig med nedskraping på ei stund.
Mauring
Til mauringa kjøpte jeg en liten firkanta plastbøtte til vaskemiddeloppbevaring (Europris). Denne skrudde jeg fast til to lange teleskopstenger (til vindusvasking). En meter under håndtakene skrudde jeg på et tverrbord for å holde stengene fra hverandre og få hele greia stiv. Antakeligvis monterer jeg enda en slik avstiver før neste mauring. Tverrbordet var også fint når jeg skulle holde bøtta fast i en gitt avstand. Da la den seg, ved oppdrift, fast inntil borgangen. Først var tanken å la bøtta rotere vha tau festa oppe og nede, men heldigvis fant jeg ut at jeg kunne lage hele greia stiv, som en trillebår, og heller snu hele greia når jeg hadde fått bøtta (opp ned) under kjølen. Jeg perforerte veggene i bøtta omtrent halvveis opp slik at vannet skulle kunne komme seg godt inni, og forenkle senkinga. Sagflisen holdt seg forbausende lenge i bøtta, og tillot at jeg kunne føre den fram og tilbake der nede, snu og vende på den, og få tåkelagt store felter. Det er ikke så fryktelig mye i ei slik lita bøtte, men med omlag 50 liter sagmugg, gjentok jeg prosessen multiple ganger. Jeg skal, om ei ukes tid, forsterke patentet, slippe inn vesentlig mer vann i Vosso, og få maura suer lenger opp på sidene.
Mauringsbøtta var først festa slik at den skulle kunne snus vha tau, men dette funka dårlig. Deretter skrudde jeg bøtta helt fast, og snudde hele greia rundt med de to lange teleskopstengene.
