Jump to content

Edit History

Vosso63

Vosso63

Det som er fint, er å ha Vosso liggende i sjøen, i ei havn, ved ei flytebrygge, lett tilgjengelig per bil. Fint, fordi jeg kan stikke innom akkurat når jeg ønsker, om beina verker, eller om det høljregner, eller bare fordi jeg får lyst til å prøve noe. Det som er litt verre er at det er brått mye som skulle ha vært gjort, og så klarer jeg ikke være den monomane enkle som er den jeg er best på. Jeg adspredes og løper litt hit og dit. For tida, nå som jeg har fått akselerert trutninga, og er oppe i over halvtimen per lensing (20 liter i timen), er det sabben og kalesjen som konkurrerer om oppmerksomheten. I tillegg vurderer jeg sterkt å utsette resten av tettinga av kabinen til det kommer lengre tørre perioder. Altså må jeg dekke sidene av kabinen med presenning, kanskje bare legge noe over hele "framskipet". Styrhuset er helt tett, og det er praktisk å ha det åpent og helt tilgjengelig under kalesjeutprøvinga. 

Litt for å tilfredsstille ønsker fra publiken, tenkte jeg å starte opp sabben. Ettersom det ikke har bråttom, og det har stått halvfullt med diesel i tanken i tre år, tappa jeg først ut det som var i tuten nederst på tanken, om det var vann der eller ikke. Deretter gjorde jeg det samme med vannutskilleren, og mens jeg var i gang, fant jeg ut at jeg skulle lufte brennstoffrøra, hele banen fram til toppen. Heller få vekk vann og luft fullstendig nå, enn å småsurre med problemet omatt og omatt utpå våren. Å få vann og slikt ut av systemet når det har kommet helt inn, er det ikke vits i å prøve på. Problemet var at jeg ikke helt huska rekkefølgen på åpningene, på prosedyren, med den følge at jeg åpna slikt jeg kunne stått over, og da jeg var ferdig, og hadde åpna det meste, ikke fikk diesel opp fra innsprøytningspumpene. Ett eller annet sted på veien, kanskje mest sannsynlig fra filteret til inntaket til pumpene, var det ikke tett nok. Etter å ha fått hjelp på FB-gruppa "Sabbmotorens venner" har jeg kommet fram til å varme kopperpakningene, evt kjøpe nye, for så å gå gjennom hele banen og få alt på stell. Altså blir det ingen godlyd fra sabben med det første.

I dag ble det derfor kalesjeutprøving. Kopperringene får vente. I dag var det oppholdsvær, lett bris og tretten grader. Ideelt kalesjeutprøvingsklima!

Det viste seg kjapt at kalesjen glei fint nedpå lesten, og passa ganske godt. Dermed kunne jeg løsne lesten og flytte den innåt styrhuset slik at overlappen kalesjetak/styrhustak ble optimal. Jeg havna på 15-20cm slik at jeg har mulighet til å få opp litt mer karm der oppe, samt at det er tilstrekkelig igjen akter til at jeg kommer rundt skvettbord-hjørnet, og får akterflippen (med plastvinduet) glatt og rett. Slik det ser ut nå skal jeg kutte av 30-40cm nederst på hele kalesjen, ta av plastvinduet og flytte det høyere opp, muligens også beskjære det, og så må jeg fylle en trekant på hver side av styrhusveggen foran på kalesjen. Den opprinnelige dorrien, som kalesjen tilhørte må ha hatt svært høyt styrhus, kanskje ha hatt høyere dørk/ lavere skvettbord, og et større skrått felt akter på styrhuset. Jeg har ett bilde av den, og der ser det også ut som at kalesjen går opp fra styrhuset. Jeg forstår at det er praktisk, om en er på sjøen og ønsker å gå med kalesjen på nesten alltid, men velger å ha kalesjen rett akterover. Jeg kan stå ubøyd midt i båten, og, sjølsagt, under styrhustaket. Det får holde! Nå har jeg også krympa 15mm sida sesjon, så det hjelper også på. Hva lengre gjester, mannskap og familiemedlemmer tenker, ser jeg helt bort fra.

 

100652674_KalesjeOpprdory.jpg.2544b8dd2a57d3234e2aad4fe9005f1e.jpg

Doryen som bar kalesjen. Det er en helt annen utforming av hele huset, men også i forsøket på å heve taket i kalesjen. Kanskje hadde denne et motorrom, altså en høyere dørk? Kalesjen er, aleine, 150cm høy. Opp til kanten av skvettbordet mitt er det 80-85cm. Legg merke til den skrådde veggen på styrhuset.

1239083101_Kalesjeutprvinga31_10_22.jpg.3dec564b20f4df08c9fbdb8b2d90f01d.jpg

Her er kalesjen tredd over lesten, trereisverket. Den passer oppe, i taket, og alle de sømmer som er laga til formen der. Trekanten som er danna av den skrå veggen i den opprinnelige båten må fylles med stoff. Forhåpentligvis klarer jeg å ta ut tilstrekkelig fra sidene nede. Jeg har også litt å gå på. Den aktre delen av  kalesjen kan senkes en halv desimeter uten at det endrer mye.

462143565_Kalesjeutprvingax31_10_22.jpg.0545af9f70c7ce2a6752cb6f59000b57.jpg

Her har jeg manipulert vekk overflødig stoff og "fylt" igjen trekanten. 

1637185011_Kalesjeutprvingb31_10_22.jpg.3b9a73103a2eca20575fe420c4923eb8.jpg

Takene går rett over i hverandre. Overlapp 15-20cm. Jeg har allerede lagt inn en liten "brem" , en list som er inne i epoksybelegget, lengst akter på taket. Denne kan jeg kanskje øke opp, eller ha en gummilist oppå? 

50334907_Kalesjeutprvingc31_10_22.jpg.153845770d1f98560fe36c3537848769.jpg

Den tomme trekanten. Jeg trur ikke jeg kommer til å bruke den vesle glidelåsen, og går heller for å kneppe opp hele sida, tilbake til glidelåsen, når kalesjen skal stå åpen på sida, f.eks. ved ombordstigning. Hjemme går vi nesten alltid inn fra baugen.

1981193129_Kalesjeutprvingd31_10_22.jpg.50f2bef89409df590ef0cc2895d1ed41.jpg

Trekanten innenfra. 

1322844597_Kalesjeutprvinge31_10_22.jpg.75006df3804568ca28b419bbf436e121.jpg

Reine runemakeriet når båtbyggeren skal trene på stoffkrittbruk. Jeg antar jeg skjønner hieroglyfene...

136813676_Kalesjeutprvingf31_10_22.jpg.0f54213c6de01c2f052bf30373d18101.jpg

Den forhøya akterenden av kalesjen på den opprinnelige doryen har gitt et litt dumt resultat, for meg. Vinduet starter for langt ned, og som resten av kalesjen er den allerede 30-40cm for sid. Jeg trur jeg skal sprette ut hele plastvinduet (som er i en veldig god kvalitet) og flytte det høyere opp. Om jeg trenger den "overflippen", veit jeg ikke egentlig. Kanskje jeg trenger stoffet til noe anna, til trekantene, f.eks? Det må da gå an å få sydd på et forsterkende bånd eller noe slikt, om det er grunnen til dette dekselet?

 

 

 

Vosso63

Vosso63

Det som er fint, er å ha Vosso liggende i sjøen, i ei havn, ved ei flytebrygge, lett tilgjengelig per bil. Fint, fordi jeg kan stikke innom akkurat når jeg ønsker, om beina verker, eller om det høljregner, eller bare fordi jeg får lyst til å prøve noe. Det som er litt verre er at det er brått mye som skulle ha vært gjort, og så klarer jeg ikke være den monomane enkle som er den jeg er best på. Jeg adspredes og løper litt hit og dit. For tida, nå som jeg har fått akselerert trutninga, og er oppe i over halvtimen per lensing (20 liter i timen), er det sabben og kalesjen som konkurrerer om oppmerksomheten. I tillegg vurderer jeg sterkt å utsette resten av tettinga av kabinen til det kommer lengre tørre perioder. Altså må jeg dekke sidene av kabinen med presenning, kanskje bare legge noe over hele "framskipet". Styrhuset er helt tett, og det er praktisk å ha det åpent og helt tilgjengelig under kalesjeutprøvinga. 

Litt for å tilfredsstille ønsker fra publiken, tenkte jeg å starte opp sabben. Ettersom det ikke har bråttom, og det har stått halvfullt med diesel i tanken i tre år, tappa jeg først ut det som var i tuten nederst på tanken, om det var vann der eller ikke. Deretter gjorde jeg det samme med vannutskilleren, og mens jeg var i gang, fant jeg ut at jeg skulle lufte brennstoffrøra, hele banen fram til toppen. Å få vann og slikt ut av systemet når det har kommet inn, er det ikke vits i å prøve på. Problemet var at jeg ikke helt huska rekkefølgen på åpningene, på prosedyren, med den følge at jeg åpna slikt jeg kunne stått over, og da jeg var ferdig, og hadde åpna det meste, ikke fikk diesel opp fra innsprøytningspumpene. Ett eller annet sted på veien, kanskje mest sannsynlig fra filteret til inntaket til pumpene, var det ikke tett nok. Etter å ha fått hjelp på FB-gruppa "Sabbmotorens venner" har jeg kommet fram til å varme kopperpakningene, evt kjøpe nye, for så å gå gjennom hele banen og få alt på stell. Altså blir det ingen godlyd fra sabben med det første.

I dag ble det derfor kalesjeutprøving. Kopperringene får vente. I dag var det oppholdsvær, lett bris og tretten grader. Ideelt kalesjeutprøvingsklima!

Det viste seg kjapt at kalesjen glei fint nedpå lesten, og passa ganske godt. Dermed kunne jeg løsne lesten og flytte den innåt styrhuset slik at overlappen kalesjetak/styrhustak ble optimal. Jeg havna på 15-20cm slik at jeg har mulighet til å få opp litt mer karm der oppe, samt at det er tilstrekkelig igjen akter til at jeg kommer rundt skvettbord-hjørnet, og får akterflippen (med plastvinduet) glatt og rett. Slik det ser ut nå skal jeg kutte av 30-40cm nederst på hele kalesjen, ta av plastvinduet og flytte det høyere opp, muligens også beskjære det, og så må jeg fylle en trekant på hver side av styrhusveggen foran på kalesjen. Den opprinnelige dorrien, som kalesjen tilhørte må ha hatt svært høyt styrhus, kanskje ha hatt høyere dørk/ lavere skvettbord, og et større skrått felt akter på styrhuset. Jeg har ett bilde av den, og der ser det også ut som at kalesjen går opp fra styrhuset. Jeg forstår at det er praktisk, om en er på sjøen og ønsker å gå med kalesjen på nesten alltid, men velger å ha kalesjen rett akterover. Jeg kan stå ubøyd midt i båten, og, sjølsagt, under styrhustaket. Det får holde! Nå har jeg også krympa 15mm sida sesjon, så det hjelper også på. Hva lengre gjester, mannskap og familiemedlemmer tenker, ser jeg helt bort fra.

 

100652674_KalesjeOpprdory.jpg.2544b8dd2a57d3234e2aad4fe9005f1e.jpg

Doryen som bar kalesjen. Det er en helt annen utforming av hele huset, men også i forsøket på å heve taket i kalesjen. Kanskje hadde denne et motorrom, altså en høyere dørk? Kalesjen er, aleine, 150cm høy. Opp til kanten av skvettbordet mitt er det 80-85cm. Legg merke til den skrådde veggen på styrhuset.

1239083101_Kalesjeutprvinga31_10_22.jpg.3dec564b20f4df08c9fbdb8b2d90f01d.jpg

Her er kalesjen tredd over lesten, trereisverket. Den passer oppe, i taket, og alle de sømmer som er laga til formen der. Trekanten som er danna av den skrå veggen i den opprinnelige båten må fylles med stoff. Forhåpentligvis klarer jeg å ta ut tilstrekkelig fra sidene nede. Jeg har også litt å gå på. Den aktre delen av  kalesjen kan senkes en halv desimeter uten at det endrer mye.

462143565_Kalesjeutprvingax31_10_22.jpg.0545af9f70c7ce2a6752cb6f59000b57.jpg

Her har jeg manipulert vekk overflødig stoff og "fylt" igjen trekanten. 

1637185011_Kalesjeutprvingb31_10_22.jpg.3b9a73103a2eca20575fe420c4923eb8.jpg

Takene går rett over i hverandre. Overlapp 15-20cm. Jeg har allerede lagt inn en liten "brem" , en list som er inne i epoksybelegget, lengst akter på taket. Denne kan jeg kanskje øke opp, eller ha en gummilist oppå? 

50334907_Kalesjeutprvingc31_10_22.jpg.153845770d1f98560fe36c3537848769.jpg

Den tomme trekanten. Jeg trur ikke jeg kommer til å bruke den vesle glidelåsen, og går heller for å kneppe opp hele sida, tilbake til glidelåsen, når kalesjen skal stå åpen på sida, f.eks. ved ombordstigning. Hjemme går vi nesten alltid inn fra baugen.

1981193129_Kalesjeutprvingd31_10_22.jpg.50f2bef89409df590ef0cc2895d1ed41.jpg

Trekanten innenfra. 

1322844597_Kalesjeutprvinge31_10_22.jpg.75006df3804568ca28b419bbf436e121.jpg

Reine runemakeriet når båtbyggeren skal trene på stoffkrittbruk. Jeg antar jeg skjønner hieroglyfene...

136813676_Kalesjeutprvingf31_10_22.jpg.0f54213c6de01c2f052bf30373d18101.jpg

Den forhøya akterenden av kalesjen på den opprinnelige doryen har gitt et litt dumt resultat, for meg. Vinduet starter for langt ned, og som resten av kalesjen er den allerede 30-40cm for sid. Jeg trur jeg skal sprette ut hele plastvinduet (som er i en veldig god kvalitet) og flytte det høyere opp. Om jeg trenger den "overflippen", veit jeg ikke egentlig. Kanskje jeg trenger stoffet til noe anna, til trekantene, f.eks? Det må da gå an å få sydd på et forsterkende bånd eller noe slikt, om det er grunnen til dette dekselet?

 

 

 

Vosso63

Vosso63

Det som er fint, er å ha Vosso liggende i sjøen, i ei havn, ved ei flytebrygge, lett tilgjengelig per bil. Fint, fordi jeg kan stikke innom akkurat når jeg ønsker, om beina verker, eller om det høljregner, eller bare fordi jeg får lyst til å prøve noe. Det som er litt verre er at det er brått mye som skulle ha vært gjort, og så klarer jeg ikke være den monomane enkle som er den jeg er best på. Jeg adspredes og løper litt hit og dit. For tida, nå som jeg har fått akselerert trutninga, og er oppe i over halvtimen per lensing (20 liter i timen), er det sabben og kalesjen som konkurrerer om oppmerksomheten. I tillegg vurderer jeg sterkt å utsette resten av tettinga av kabinen til det kommer lengre tørre perioder. Altså må jeg dekke sidene av kabinen med presenning, kanskje bare legge noe over hele "framskipet". Styrhuset er helt tett, og det er praktisk å ha det åpent og helt tilgjengelig under kalesjeutprøvinga. 

Litt for å tilfredsstille ønsker fra publiken, tenkte jeg å starte opp sabben. Ettersom det ikke har bråttom, og det har stått halvfullt med diesel i tanken i tre år, tappa jeg først ut det som var i tuten nederst på tanken, om det var vann der eller ikke. Deretter gjorde jeg det samme med vannutskilleren, og mens jeg var i gang, fant jeg ut at jeg skulle lufte brennstoffrøra, hele banen fram til toppen. Å få vann og slikt ut av systemet når det har kommet inn, er det ikke vits i å prøve på. Problemet var at jeg ikke helt huska rekkefølgen på åpningene, på prosedyren, med den følge at jeg åpna slikt jeg kunne stått over, og da jeg var ferdig, og hadde åpna det meste, ikke fikk diesel opp fra innsprøytningspumpene. Ett eller annet sted på veien, kanskje mest sannsynlig fra filteret til inntaket til pumpene, var det ikke tett nok. Etter å ha fått hjelp på FB-gruppa "Sabbmotorens venner" har jeg kommet fram til å varme kopperpakningene, evt kjøpe nye, for så å gå gjennom hele banen og få alt på stell. Altså blir det ingen godlyd fra sabben med det første.

I dag ble det derfor kalesjeutprøving. Kopperringene får vente. I dag var det oppholdsvær, lett bris og tretten grader. Ideelt kalesjeutprøvingsklima!

Det viste seg kjapt at kalesjen glei fint nedpå lesten, og passa ganske godt. Dermed kunne jeg løsne lesten og flytte den innåt styrhuset slik at overlappen kalesjetak/styrhustak ble optimal. Jeg havna på 15-20cm slik at jeg har mulighet til å få opp litt mer karm der oppe, samt at det er tilstrekkelig igjen akter til at jeg kommer rundt skvettbord-hjørnet, og får akterflippen (med plastvinduet) glatt og rett. Slik det ser ut nå skal jeg kutte av 30-40cm nederst på hele kalesjen, ta av plastvinduet og flytte det høyere opp, muligens også beskjære det, og så må jeg fylle en trekant på hver side av styrhusveggen foran på kalesjen. Den opprinnelige dorrien, som kalesjen tilhørte må ha hatt svært høyt styrhus, kanskje ha hatt høyere dørk/ lavere skvettbord, og et større skrått felt akter på styrhuset. Jeg har ett bilde av den, og der ser det også ut som at kalesjen går opp fra styrhuset. Jeg forstår at det er praktisk, om en er på sjøen og ønsker å gå med kalesjen på nesten alltid, men velger å ha kalesjen rett akterover. Jeg kan stå ubøyd midt i båten, og, sjølsagt, under styrhustaket. Det får holde! Nå har jeg også krympa 15mm sida sesjon, så det hjelper også på. Hva lengre gjester, mannskap og familiemedlemmer tenker, ser jeg helt bort fra.

 

100652674_KalesjeOpprdory.jpg.2544b8dd2a57d3234e2aad4fe9005f1e.jpg

Doryen som bar kalesjen. Det er en helt annen utforming av hele huset, men også i forsøket på å heve taket i kalesjen. Kanskje hadde denne et motorrom, altså en høyere dørk? Kalesjen er, aleine, 150cm høy. Opp til kanten av skvettbordet mitt er det 80-85cm. Legg merke til den skrådde veggen på styrhuset.

1239083101_Kalesjeutprvinga31_10_22.jpg.3dec564b20f4df08c9fbdb8b2d90f01d.jpg

Her er kalesjen tredd over lesten, trereisverket. Den passer oppe, i taket, og alle de sømmer som er laga til formen der. Trekanten som er danna av den skrå veggen i den opprinnelige båten må fylles med stoff. Forhåpentligvis klarer jeg å ta ut tilstrekkelig fra sidene nede. Jeg har også litt å gå på. Den aktre delen av  kalesjen kan senkes en halv desimeter uten at det endrer mye.

462143565_Kalesjeutprvingax31_10_22.jpg.0545af9f70c7ce2a6752cb6f59000b57.jpg

Her har jeg manipulert vekk overflødig stoff og "fylt" igjen trekanten. 

1637185011_Kalesjeutprvingb31_10_22.jpg.3b9a73103a2eca20575fe420c4923eb8.jpg

Takene går rett over i hverandre. Overlapp 15-20cm. Jeg har allerede lagt inn en liten "brem" , en list som er inne i epoksybelegget, lengst akter på taket. Denne kan jeg kanskje øke opp, eller ha en gummilist oppå? 

50334907_Kalesjeutprvingc31_10_22.jpg.153845770d1f98560fe36c3537848769.jpg

Den tomme trekanten. Jeg trur ikke jeg kommer til å bruke den vesle glidelåsen, og går heller for å kneppe opp hele sida, tilbake til glidelåsen, når kalesjen skal stå åpen på sida, f.eks. ved ombordstigning. Hjemme går vi nesten alltid inn fra baugen.

1981193129_Kalesjeutprvingd31_10_22.jpg.50f2bef89409df590ef0cc2895d1ed41.jpg

Trekanten innenfra. 

1322844597_Kalesjeutprvinge31_10_22.jpg.75006df3804568ca28b419bbf436e121.jpg

Reine runemakeriet når båtbyggeren skal trene på stoffkrittbruk. Jeg antar jeg skjønner hieroglyfene...

136813676_Kalesjeutprvingf31_10_22.jpg.0f54213c6de01c2f052bf30373d18101.jpg

Den forhøya akterenden av kalesjen på den opprinnelige doryen har gitt et litt dumt resultat, for meg. Vinduet starter for langt ned, og som resten av kalesjen er den allerede 30-40cm for sid. Jeg trur jeg skal sprette ut hele plastvinduet (som er i en veldig god kvalitet) og flytte det høyere opp. Om jeg trenger den "overflippen", veit jeg ikke egentlig. Kanskje jeg trenger stoffet til noe anna, til trekantene, f.eks? Det må da gå an å få sydd på et bånd eller noe slikt, om det er grunnen til dette dekselet?

 

 

 



×
×
  • Create New...