Vosso63
Da løste motorproblemene seg, nesten av seg sjøl. Problemet er at jeg leser bruksanvisninger, i motsetning til mange andre, men om jeg har lest det før, leser jeg kanskje ikke godt nok?
Det første jeg oppdaga var at det jo faktisk ikke kom en eneste bitteliten dråpe opp fra innsprøytningspumpene. Om banjoene er tette nok til at spruten skal fortsette opp til toppen, måtte det jo komme litt ut av pumpene nederst, uansett hvor lite tett jeg hadde fått det. I bruksanvisningen sto det hvordan jeg skulle geberde meg for å komme til pumpene, så jeg bladde hit og dit for å se på bilder, og ta det trinnvis før jeg åpna. Problemet med å åpne er jo at en brått river ei pakning, eller får ikke umiddelbart rikka en skrue.
Rett før jeg skrudde opp veivhusluka for å komme til ordentlig, rusla jeg meg en tur på kaia for å se etter noen å prate med. Det fant jeg, og mens jeg prata om løst og fast, og hadde lurka bortpå med litt sabb-snakk, demra det: Det sto jo, minsanten, at jeg skulle kjenne etter om det kom et lite klikk! Altså leste jeg grundig, enda en gang, og der sto det, like forbaska minsanten:
-Kontroll om "heng" i pumpene: Ved å vri hendelen på regulatorluken, skal en kjenne litt dødgang. Kjennes ikke det lille "klikket" ved å vri hendelen fram og tilbake, er det "heng" i en eller begge pumper. -
Aha! Klikket!
Altså vrei jeg regulatoren (gassen) opp til fullt: Det gikk litt treigt, og klikket var bare så vidt følbart. Altså vrei jeg hendelen helt tilbake, så opp på fullt igjen, og slik, att og fram, til det glei fint. For hver gang ble klikket mer og mer merkbart.
Den hadde altså bare hengt seg litt opp i oljesnerk etter stillstand i tre år.
Så kjørte jeg noen runder, til det spytta opp litt gammal diesel, tørka av, og så etter to tørk, kom det friskt. På med røra, til ny sprut på toppen, ny avtørking, og så var det bare å starte opp.
Den starta.
Etter et par hosterunder, med sjølrensing av ymse, fikk jeg igjen fart på den, og lot motoren gå på halv fart i et kvarter, mens jeg lytta og lukta, åpna og lukka, vrei og styrte, mens sabben gikk stødig som et swiss-ur.
Ok.
Nå har jeg, på slutten av ei himmelsk uke, en av de fineste aprilukene ever her borte, funni ut at jeg skifter ut alt gammaldags mhp oljing av dekk og dollbord. Det flasser av, alle vintre, alltid.
Nå sliper jeg ned, og kjører xtreemcoat på de horisontale delene. Den skal bygge et millimetertjukt, seigt, transparent, lag oppå både furu og mahogny, og forhåpentligvis nater og mikrosprekker. Jeg orker ikke dette år for år!
Det er særlig mahognien som jeg ikke klarer å få tilstrekkelig olje nedi, slik at det tørkende laget slipper taket gjennom tilfrysing/smelting/tilfrysing.
Jeg er så heldig at det er to plasser ledige dette vinterhalvåret! Nå drar jeg båten over på styrbord pir og sliper der, og så tilbakatt til babord, der Vosso har bodd i vinter.
Nedslipt side styrbord. Mengder av svartsopp fra denne fuktige vinteren.
Trasig at det ser slik ut allerede, men nå blir det beising med pigmentert primer, og så håper jeg sola vil bidra med litt patina!
Etter nedsliping og begynnende tetting med MS-polymer i det jeg fant av sprekker, dekka jeg båten sånn passe. Nå håper jeg å få slipt babord side, og dekka, før jeg må ta henne hjem i slutten av neste uke.
