Unger og jollekjøring

[blue moon]

Lå longside i en bukt for noen dager siden, store deler av dagen kjører 3 barn hver sin jolle utallige ganger frem og tilbake

forbi meg, vi ligger og små skvalper og hører på motorstøy, boka blir lagt bort og jeg kjenner irritasjonen melde seg.

 

Foreldrene sitter på land og synes sikkert det er deilig med litt fri, missforstå meg rett jeg har selv vært guttunge med glede

for jollelek og kjefting på ungene føles heller ikke rett. Ser for meg foreldre ønsker å ha øyesyn med barna så kjøring utenfor andre båter er vel heller ikke greit. Er dette noe en bare må finne seg i på vannet? 

 

Hører med til historien at at seilbåt på svai fikk nok å plystra med kom hit bevegelse med fingern, det hjalp for en av jollene :)

[Hakkannen]

Er vel noe man bare må regne med, men hadde vært fint om jollene hadde hatt el-motor fram til ungene ble store nok til å farte vekk fra der moderskipene ligger Slik jeg ser det er det en del av opplæringen og rekrutteringen til båtlivet. Klart, gjerne foreldrene rundt kunne ha samarbeidet litt og sagt at ungene kunne holde på med jollene innenfor ei gitt tid midt på dagen, men folk er vel så forskjellige at det kunne blitt utfordrende å fått til. Vet vennegjenger som drar på tur sammen gjerne kjører et likt opplegg for alle ungene i følget. Da blir det i alle fall ro enkelte stunder på dagen. For ja, er enig med deg i at lyden av små påhengser på full spiker ikke akkurat er en fryd for øret.

 

Husker jeg måtte ro flere somre fram til jeg var rundt ti år, først da fikk jeg bruke firehesteren alene. Brukte den før dette også, men da med voksne ombord. Fordelen var at jeg fikk trent meg opp med båten på forhånd og ble kjent med både stabilitet og sig. Fikk mange fine roturer og stakinger for å se på flyndrer og slikt inni grunne og trange sund. Egentlig noe jeg kunne tenkt meg å gjort igjen, det var herlig enkelt og befriende fra støy og mas. Men så klart; husker jeg ikke var direkte veldig fornøyd de årene jeg rodde mens andre gikk for motor

Redigert 26.Juli.2015 av Hakkannen (see edit history)

[T&P]

Like festlig som knattecross på ein campingplass.....

Eg slite litt med å rettferdiggjere "galematthias" i jolla for at den oppvokste generasjin skal ha FRED

Skal avkommet opplæres i båtliv er vel dette ein heller tafatt måte å adressere det på

[Faxen]

I min tid som ungdom (et par og femti år siden), hadde jeg en Rana 12 fot , med 6 hester. Raste rundt som en gærning. Klager, nei men!(19 knop?!)

Jeg lærte å behandle båten i all slags vær og bølger, vest????  Tullball!! Svømme, sorry. Båtvett ???

Det var den tiden da man syklet uten hjelm?! Mintes en gang jeg var på tur og møtte Nesoddbåten (en av de gamle) satt og justerte forgasseren, da jeg traff bølgen til nevnte skip, oi hvor det hoppet (på full gass) over to bølger og traff den tredje.....pang og der satt jeg med gasshåndtaket i handa og motorens gummioppheng var historie...Where is the nearest shore????? Det gikk bra..   La ungdommen få lære sjølivet uten at vi skal irritere oss!! (var du helt stille under båtlivets prøvelse)?  

 

FAXEN I HØY ALDER

[Astor]

Har barnebarn som liker jollekjøring. Har investert i el-motor slik at de kan leke uten å plage andre.

[Janda]

Personlig så synes jeg det er viktigere å lære de unge å vise hensyn til andre, enn å suse rundt med jolle og forstyrre. Men jeg registrer stadig at dette ikke er viktig for enkelte.

[Lady B]

I slike situasjoner, som ellers i samfunnet, er gjennomgangstonen: Ikke kritiser ungene! La dem gjøre som de vil!

[KongKing]

Kjøring i timevis må unngås. Hvis man har unger som kjører mye jolle og som man vil ha under oppsyn så får man finne uthavner der ungene kan kjøre langt unna slik at støyen ikke sjenerer, samtidig som foreldrene kan se dem. Litt bråk må man tåle, men i min bok skal støynivået minimeres i uthavn.

[Poseidon]

Klart det er bra at de håpefulle lærer å bruke båt på en fornuftig måte, men å VISE HENSYN til andre er en meget viktig del av båtbruken   -   som de også burde lære!

Redigert 26.Juli.2015 av Poseidon (see edit history)

[Mouche]

Nei, utallige ganger frem og tilbake forbi samme sted/båter er ikke greit og helt unødvendig. At forledrene gjerne vil sitte på land og se sine håpefulle rase rundt er forståelig, men ikke noe alle andre må finne seg i. Da får de enten bli med sine håpefulle i båten eller følge dem med en annen båt. Våre barn fikk (for) tidlig lov til å kjøre båt selv/på egen hånd, men alltid slik at de ikke var til særlig sjenanse for andre, skulle egentlig bare mangle etter mitt syn. Det er noe som heter egne barn og andres unger som det heter egen hund og andres bikkjer!

[Bedre tider]

Jeg husker en episode som skjedde for en god del år siden, jeg var ute på tur med mine besteforeldre. Da var det en "jolle-ramp" som kjørte i ring rundt alle som lå på svai i bukta. En av kapteinene om bord i en av skøytene så seg noe lei av dette. Så neste runde i bukta stod noen med do-bøtta ute på klyvbommen og kom i skade for og miste innholdet ned i jolla... Det ble slutt på kjøringen for den kvelden.

 

Jeg selv fikk ikke være så mye "jolle-ramp" da jeg ikke fikk lov til å røre påhengeren før jeg kunne ro (noe som jeg ser fornuften av i dag). Så jeg fikk gå i prammen med årer og 50 meter tau. Rodde, rodde og rodde. Tror jeg stort sett rodde til jeg ble en 8 - 9 år, da ble det 3,5 hester og kjøring.

[klk]

Den gang seg selv hadde barn, var det ingen jollekjøring før de hadde lært seg å ro, skikkelig, også i motvnd. De ble innprentet å kjøre på tomgang i nærheten av andre båter.  I fjor var det en fremmed guttunge på 8 -10 år som var litt vel nærgående rundt min oppankrde båt. Jeg vinket han inn til meg, hilste til lua og sa. "Goddag kaptein, vi holder på å lage middag, og vil svært nødig ha lapskausen i fanget, så hvis du kunne ta det litt med ro, hadde det vert fint." Joda, gutten var enig i det, og oppførte seg eksemplarisk restem av kvelden. (Det hjalp kanskje litt å bli titulert som "kaptein")