Rense ferskvannsiden på kjølingen (2 x VP d6-310)

[sap_2000]

Så lenge det er kontakt mellom anoden og stål enten via flatene eller skruen så utgjør kanskje overflatebelegg på anoden ingen fare. Det er uansett kontakt via skruen.

Min tidligere båt sto lenge i ferskvann med Merc. Jeg byttet skjelden anoder siden de var fine år etter år og hadde svært lite synlig korrosjon etter ca 12 år.

Jeg skaper det bort mest for å unngå at belegget vokser seg større enn dia på hullet for at sinken/ rester ikke skal dette av og bli igjen inne i kjøleren når man skrur ut pluggen.

[nordan family 27]

Ligger man i ferskvann skal man vel ha en annen type anoder enn i saltvann. Eller er det slutt på det nå?

[sap_2000]

Er det ikke alu for ferskvann og magnesium for brakkvann de lærde sier?

Men så var det noe med å ikke mikse anodetyper på skrog, aksler, motor osv om det er forbundet galvanisk?

 

Tror Hulda må på banen her :-)

[index]

 Enkelte leverandører krever at man skal bruke longlife kjølevæske og bytte denne hvert år.

 

Hva er vitsen med å bruke longlife hvis man likevel skal bytte den hvert år?

[Billa]

Er det ikke alu for ferskvann og magnesium for brakkvann de lærde sier?

Men så var det noe med å ikke mikse anodetyper på skrog, aksler, motor osv om det er forbundet galvanisk?

Tror Hulda må på banen her :-)

Dette diskuterte jeg med verkstedet. Fikk ikke noe klart svar.

Burde kanskje være magnesium siden anodene opplever både ferskvann, brakkvann og saltvann, men på den annen side så er det saltvannet som genererer mest korrosjon.

Usikker på dette og har fortsatt med zink.

Som skrevet tidligere; min tidligere båt var parkert i samme område, benyttet zink anoder og korroderte svært lite. Fikk heller ikke noe særlig belegg på de sylinderformede motoranodene.

[HansH]

Ref innlegg fra Chris284 over. Vann som blir de-ionisert får mye lavere elektrisk ledningsevne. For å komme med noen tall for spesielt interesserte; Vanlig springvann ligger de fleste steder på en elektrisk ledningsevne (=konduktivitet) på ca 50-150 mikro-Siemens pr cm (mS/m). Når vannet blir de-ionisert i en ionebytter, så kommer man gjerne ned i området 0-10 mS/cm. Det har da en mye lavere evne til å lede strøm. Sjøvann/saltvann har en tilsvarende verdi på minst 5000 mikro-Siemens pr cm!

 

Men, innvendig i kjølesystemet i en motor er det jo mye grums og guffe også etter at man har flushet systemet mange ganger. Dette med konduktivitet er ekstremt følsomt for påvirkning og verdiene stiger eksponensielt ved svært små mengder forurensning, f eks salt eller metallpartikler. Min gjetning etter å ha jobbet med analyse av dette i industri i en del år (ikke i motorer riktignok) er at det man fjerner ved å fylle på de-ionisert vann etter flushing er fullstendig utlignet av forurensning som alltid ligger igjen umiddelbart slik at slutteffekten neppe vil være målbar.  Jeg tror effekten av mer flushing med springvann er betydelig større enn effekten av til slutt å fylle opp systemet med batterivann (de-ionisert vann).

 

På den annen side vil det jo selvsagt ha en viss effekt, men man kommer som sagt svært langt med grundig flushing med vanlig ferskvann.

[sap_2000]

Boatzincs.com skriver noe om dette i FAQen sin her (se T7) http://www.boatzincs.com/faqs.html

 

De har 2 skjema for forskjellige båttyper og havneforhold avhengig om man har landstrøm uten galvanisk skille eller ikke.

 

Med landstrøm uten galvanisk skille http://www.boatzincs.com/pdfs/Chart_A-Which_Anodes_Should_I_Use.pdf

Med galvanisk skille eller uten landstrøm http://www.boatzincs.com/pdfs/Chart_B-Which_Anodes_Should_I_Use.pdf

 

I fotnotene under står det noe om fordel med Alu i brakkvann pga "self cleaning ability" som jeg tolker slik at det har noe med belegget som kommer på sinken?

 

Hadde vært intr med en uttalelse fra ekspertisen :-

 

Men nå er vi langt off Topic.....