Nating båtskrog

[fannefjord 2]

Fikk et oppgitt båtprosjekt og må ha tips om nating med tjæredrev . Båten er kravellbygd av eik på furuspant og har ikke funnet noe råte . Noen som har tips om hvor den kan vær bygget , tipper på sørlandet etter formen på hekken .

[Hebbe]

Vet ikke hvor denne er bygget men må nok tilstå at den "hekken" er ganske lekker...

Det enkleste er vel å ta kontakt med en båtbygger og spørre hvordan de gjør dette med dreving av skrog. De har vel også tilgang til det materiell du trenger for å gjøre dette. Uansett så ser det ut som at du har litt pussing og oljing/lakking før damen er på sjøen.

[M/S Bastard]

Heldiggris

 

www.trebaten.no har det du trenger

[Hulda]

Men før du begynner, sjekk om båten er drevet med tjæredrev eller bomullsgarn. Disse produktene reagerer på forskjellig måte. På den måten at bomull blir klemt sammen til "ingenting" når båten trutner, mens tjæredrev ikke gir etter. Sistnevnte kan føre til natesprenging. Den gangen jeg drev med denslags brukte vi mest mulig bomull. Natene ble "etterklint" med Asfaltin Fiberkitt (eller hva det nå

het(er)). I tillegg trenger du et drevjern, som du sikkert også får hos "trebåten" på Nesset i Bunnefjorden. Vi brukte alt fra snekkerhammer til treklubbe for å slå inn drevet.

 

Tjæredrev kjøper man i "dokker" eller bunter. Vi hadde drevet liggende på en plate ved siden av oss, dro drev ut av dokken og rullet det til en snor over låret, banket snoren inn fortløpende. Tjæreblanda blemmer i henna er en barnesykdom i denne prosessen. Pass på å ikke slå for hard, kan gi natespreng. Heller ikke for løst, for da kan drevet dette ut. Sånn passe er tingen. Dette er ingen kosejobb.

 

Den hekken kan vel like gjerne komme fra Hvaler som fra sørlandet?? Finner du hverken råte eller "lutangrep", kan du ha båt i mange år her. Sjekk nøye der proellakslingen går gjennom daumannen inne i båten, sjekk motorfundamentene. Dette er steder der krypstrømmer ofte har ødelagt en hel del. Ofte er dette skader som er forholdsvis lette, men timekrevende å utbedre.

[fannefjord 2]

Båten har vert drevet med bomullstråd opprinnelig . Ble litt lurt av at jeg fant tjæredrev først , men ser nå at dette må ha blitt gjort som reparasjon i ettertid . Da bør jeg vel bruke bomullstråd nå jeg driver den på nytt . Er det en fordel å slipe ned skroget og olje det før jeg driver det ?

[Trond C]

Det jeg har lest meg til og erfart er bommulsdreving over vannlinjen og tjæredrev under. Det er gjerne mer rom mellom bordene under, tjæredrev bygger mer/er lettere å variere tykkelse på. Over vannlinjen passer det bedre med tynnere bommulsdrev. Men ikke nødvendigvis slik. Tjæredrev er greiest å kjøpe ferdig trukket ut til tommeltykkelse hvor du kan ta vekk fibrer tilpasset behovet.

 

Det er en stor båt du har, mye arbeid. Tror du bør lese en del av den litteratur som er om trebåter, det gis mange tips om dreving, ikke minst hva som kan gjøres når det er skader på bordgangene/mellomrommene, lakking før/etter osv.

[kgt]

I dag når vi driver båter bruker vi tjæredrev både under over vanns Over vann bruker vi linoljekitt i natene å undervann vanlig sement blandet med vann til en kittlignende masse. Vanlig er å drive natene før oljing /lakk.

De fleste båtene i dag blir limt..dette gjelder både gamle å nye båter, mye bedre holdbarhet. Kun støytene og kjølnata som drives ( umulig å komme til å sage spor for lister).

[Jon-Kåre]

Man kan vel ikke bare blindt gå på og lime hvis ikke dette har hvert gjort før da man jo forandrer hele den opprinnelige konstruksjonen

[kgt]

Liming av nater har ingen innvirkning på konstruksjon annet en det estetiske, løsningen med å lime varer like lenge som huden gjør.

[Jon-Kåre]

Liming av nater har ingen innvirkning på konstruksjon annet en det estetiske, løsningen med å lime varer like lenge som huden gjør.

<{POST_SNAPBACK}>

Her mener jeg du tar feil da du ved liming øker stivheten i skroget, hva det har å si skal kjeg ha usagt men det er ihvertfall noe som må tas til grundig betrakning og sjekkes ut. en trebåt bygd på konvensjonelt vis har mange deler som skal virke sammen

Redigert 25.Mai.2005 av jonkare (see edit history)

[kgt]

Et klavert skrog er en stiv konstruksjon! Oppbygging av skroget er slik at det skal være stift(spant /Bjelkeveier/revise/hud). Det er 3 store veksteder her i Nord Norge som har utført liming av nater siden først på åttitallet med bare god erfaring. Primært er det utført på båter i fiskeflåten som er underlagt regler, å kontrolleres av skipskontrollen.

Slik at vi hvet at denne løsning er god.

En klinket båt bygges etter helt andre prinsipper og er ikke en stiv konstruksjon.

 

Hilsen en eks. skips tømmrer.

Redigert 25.Mai.2005 av kgt (see edit history)

[Jon-Kåre]

Et klavert skrog er en stiv konstruksjon! Oppbygging av skroget er slik at det skal være stift(spant /Bjelkeveier/revise/hud). Det er 3 store veksteder her i Nord Norge som har utført det siden først på åttitallet med bare god erfaring. Primært er det utført på båter i fiskeflåten som er underlagt regler, å kontrolleres av skipskontrollen.

Slik at vi hvet at denne løsning er god.

En klinket båt bygges etter helt andre prinsipper og er ikke en stiv konstruksjon.

 

Hilsen en eks. skips tømmrer.

<{POST_SNAPBACK}>

Da gir jeg meg og innrømmer at jeg nok blander kortene noe

[M/S Bastard]

Liming av nater? Er det lusing det er snakk om her, eller en annen metode?

[kgt]

Lusing?Nja..

Lusing forbinder jeg mest med West System epoksy for utbedring av nater.

Vi brukte aldri ordet lusing i våres sammenheng. Prinsippet er jo det samme. Vi brukte et resorcinol-fenollim type Cascinol 1719 med herder 2619 når vi limte. Det er et av få lim som er godkjent til dette. Forøvrig samme lim vi brukte til laminering av spant.

[M/S Bastard]

Lusing?Nja..

Lusing forbinder jeg mest med West System epoksy for utbedring av nater.

Vi brukte aldri ordet lusing i våres sammenheng. Prinsippet er jo det samme. Vi brukte et resorcinol-fenollim type Cascinol 1719 med herder 2619 når vi limte. Det er et av få lim som er godkjent til dette. Forøvrig samme lim vi brukte til laminering av spant.

<{POST_SNAPBACK}>

Limte dere inn luser (lister) eller fylte dere natene?

Dette har du jo greie på så da spør jeg litt til

Jeg skal reparere en skade under vannlinja, skaden er et bord som har delt (spjæret) på grunn av en kvist.

Området (ca.3 x 15 cm) er fikset slik at jeg kan felle inn (laminere) en ny bit.

Hva ville du brukt som lim her?

 

Vet det beste hadde vært og bytte bordgangen men det har jeg ikke lyst til i denne omgang.

[kgt]

Limte lister vanligvis 10x30mm alt etter tykkelse på hud. Utfresing var 9x35mm, dybde for å få plass til lim som fulgte med når list ble slått inn. Kluet er at i tilegg til lim er det brukt tørkt materialer som naturlig sveller i ettertid. Metoden gjør at nøyaktigheten på skipsplanken ikke trengte å være lik den for driving. Driving krever tett i bunn av nat...drev stopp.

Pris pr. lm meter skipsplank ca.1000,- Dyktig mann klarer 16m / 2 plank) pr. dag. Da hadde vi egne folk som boltet og spikret.

 

Laminere inn en ny bit er helt vanlig. lim vi brukte var casco(forige innlegg) eller Araldit. Mindre skader blir ofte reparet overvanns med Araldit iblandet fin sagspon fra materialer tilsvarende plank. Du skal være god for å se det i ettertid.

 

 

OT.

Legger med en link til min gamle arbeidsplass/et av tre gjennværende trebåtverksteder her nord

http://www.gb.no/

Redigert 25.Mai.2005 av kgt (see edit history)

[M/S Bastard]

Limte lister vanligvis 10x30mm alt etter tykkelse på hud. Utfresing var 9x35mm, dybde for å få plass til lim som fulgte med når list ble slått inn. Kluet er at i tilegg til lim er det brukt tørkt materialer som naturlig sveller i ettertid. Metoden gjør at nøyaktigheten på skipsplanken ikke trengte å være lik den for driving. Driving krever tett  i bunn av nat...drev stopp.

Pris pr. lm meter skipsplank ca.1000,- Dyktig mann klarer 16m / 2 plank) pr. dag. Da hadde vi egne folk som boltet og spikret.

 

Laminere inn en ny bit er helt vanlig. lim vi brukte var casco(forige innlegg) eller Araldit. Mindre skader blir ofte reparet overvanns med Araldit iblandet fin sagspon fra materialer tilsvarende plank. Du skal være god for å se det i ettertid.

<{POST_SNAPBACK}>

Oki, takker for svar!

 

Lim for og laminere, kan jeg bruke det polurytan (riktig skrevet?) limet som jeg har brukt til sammenføyinger ellers?

Dette er det limet hvor man legger på lim og så dusjer man vann på.

[kgt]

Da jeg sluttet for 3 årsiden var det kun 3 limtyper som var godkjent. Er ikke sikker men tror at det limet du snakker om ble godkjent, mener vi var med å teste det.

Redigert 25.Mai.2005 av kgt (see edit history)

[fannefjord 2]

Er denne måten å nate på egnet for eikehud . Har hørt at eika er et dårlig materiale å lime pga dårlig liminntrenging .

[TMe]

Meg bekjent er ikke polyuretanlim vannfast over lang tid, kun vannbestandig. Kontakter du Casco får du trolig den info du trenger.

[kgt]

Liming av Eik.

Vi har gjort det på Eike båt uten problemer.

Litt om hva casco sier:

Cascosinol 1711 med härdare 2622 är lämplig för limning av båtar, samt andra

träkonstruktioner där stora krav ställs på fogens vatten- och väderbeständighet.

Nybearbetade ytor med god anliggning ger bästa limningsresultat.

Limning av olika träslag

 

furu, gran, asp

ek, teak, mahogny

björk, ask

bok

[fannefjord 2]

Takker for svar angående liming av nat i eikehud . Et spørsmål til : Kan man bruke furulister til liming i eikehud ? Tenker på materialkostnader .