Hvilken varmeovn og avfukter kan vi bruke i båt?

[Worry II]

Nop, Chief, men Thermalen pøser på mye mere direkte varme fra keramikkelementet.

 

Jeg har testet dette nå i sprengkulda, bare fordi jeg har ønsket å tørre ut/ fjerne fukt fra lukket båt i opplag. Jeg forstod ikke hvorfor Adaxen ikke ble varm... satt på Thermal, den virket myyye bedre. Dette er et ikketema, ved vanlig bruk, kun når man trenger å varme opp lukket rom fra sub-zero

Redigert 22.Januar.2016 av Worry II (see edit history)

[Chiefengineer]

Styr i alle tilfelle unna denne adaxen her samt alle andre ovner med tilsvarende/liknende design: https://www.maxbo.no/vifteovn-vv13t-2000w-adax-p1875747

 

Man får det man betaler for og det er en enorm forskjell på den "gode" Adaxen til knappe 1000 tkr og den elendige til 249 kr. Bråker mye, upålitelig, plastomslag, upresis thermostat osv. osv. Denne bråker faktisk for mye til at man kan sove med den på. Og helt utenkelig å forlate båten med den igang.

[Hulda]

Rent ut fra fysikken, så skjønner jeg ikke dette med varmen. Om Adax'en min trekker 2 kW, så kommer det ut 2 kW i andre enden. Minus tap i systemet, som i dette tilfellet kan linkes til friksjon, som også blir omsatt i varme. Jeg har en annen vifteovn som heter Eligent. Den er utstyrt med elementer som ikke blir varmere enn at man kan ta på dem. Ved 2 kW, så kan jeg ikke med min beste vilje si at den ene er bedre enn den andre. Greia er naturligvis at de varmer et mye større volum med tilnærmet samme temperaturstigning i og med at de sørger for en mye større luftsirkulasjon. Eligent'en er fin der man skal støve mye, den brenner ikke støvet, men må naturligvis støvsuges.

[Fjordgubbe]

Trekkjer den 2 kw, varmer den 2 kw. Ingen her er betre enn andre, sidan virkningsgraden er tilnærma 100%. Men det å fordele varmen er det nok skilnad på. Lånte vekk ein elektrisk byggtørkar for nokre år sidan. Den var på 9kw. Låntakaren kom attende med den. Han hadde ein liten ein som vermde mykje betre sa han. Saka var sjølvsagt at slike store og mykje meir sikre omnar, har mykje større vifte som medfører langt større luftutveksling, og lufta vil følast som kald. I motsetnad til små med ofte lite vifte. Men dette var kanskje ei avsporing. 

Redigert 23.Januar.2016 av Fjordgubbe (see edit history)

[Hulda]

Det er avsporinger vi lever av :-)

[Chiefengineer]

Trekkjer den 2 kw, varmer den 2 kw. Ingen her er betre enn andre, sidan virkningsgraden er tilnærma 100%. Men det å fordele varmen er det nok skilnad på. Lånte vekk ein elektrisk byggtørkar for nokre år sidan. Den var på 9kw. Låntakaren kom attende med den. Han hadde ein liten ein som vermde mykje betre sa han. Saka var sjølvsagt at slike store og mykje meir sikre omnar, har mykje større vifte som medfører langt større luftutveksling, og lufta vil følast som kald. I motsetnad til små med ofte lite vifte. Men dette var kanskje ei avsporing. 

 

Den er så sant som det er sagt.:-) Enkel fysikk.

[Guest Avmønstret#]

Tja, er det så enkelt? Dvs fysikken er enkel, men vi må jo dra inn hva en kan kalle "opplev varme", som en kanskje i dagligtale kaller for "komfort". Så kan man dra frem fysikken og blande det hele litt i sammen. 

 

Det er jo slik at folk flest foretrekker langbølgevarme, dvs varme fra en kilde som sprer den mest mulig horisontalt. Feks en vedovn, en oljeovn osv. Et alternativ er å varme opp luften og blåse den mot personene som vil ha varme, men da synker komforten ifht tradisjonell "langbølgevarme". Dette oppleves jo også når man feks setter et varmeelement på en gassbrenner. Fra å være varme som går "rett til værs" så sprer varmen seg fra elementet seg mer horisontalt. Elementet kan i praksis være noe så enkelt som noen steiner eller noe annet som ikke brenner og har litt masse. 

 

Ulempen med kilder som gir "langbølgevarme''' er jo som regel vekt, størrelse, høy overflatetemperatur og treghet. 

------

 

I en båt med begrenset takhøyde er ulempene med varme som går rett til værs ikke så stor da det begrensede volumet på rommet gjør at en får opp temperaturen relativt kjapt uansett. Men sånn komfortmessig tror jeg de fleste foretrekker tradisjonelle varmekilder som er lydløst og gir god langbølgevarme som vandrer horisontalt, feks dickinson og tilsvarende, eller en oljeovn på strøm. Terrassevarmere, de som bare er en stor glødetråd, har gode egenskaper i såmåte. Tar liten plass, lydløse, kjappe. Husker godt i "gamledager" når diverse bad og toaletter var utstyrt med slike. 

 

Men terrassevarmere i båt blir sært, og en ville svi skallen av seg :-) 

[Sjøholken]

I båten min har jeg tre varmeovner av denne lille typen https://www.expert.no/hjem-og-fritid/varme/panelovner/beha-k3tk2-smaromsovn/p-128072/ er meget fornøyd med disse. som avfukter gikk jeg til innkjøp av denne sorpsjonsavfukteren http://www.clima-norge.no/kategori-1/alltemp-ts140n-sorpsjonsavfukter.html

Jeg har ikke angret ett sekund, enkel å montere, vedlikeholde og den sørger for sirkulasjon av luft i båten. Koster litt, men med en forholdsvis stor trebåt i regntunge Hordaland så måtte det til. Avfukteren fanger opp fuktighet og slipper den ut som damp gjennom en over bord ventil, så da slipper jeg og tømme den for vann. 

[Dykker]

Jeg har Thermal ovner i båten (ligger på sjøen hele året). Har hatt de i mange år, og skiftet et par i årenes løp pga lagerene i vifta.

Men lurer nå på om jeg heller skal bruke en som er av metall. Thermalen har jo keramisk element og veltesikring samt overopphetingsvern, så den skal jo ikke kunne brenne støv. Men selve kabinettet er av plast.

 

Noen som har prøvd denne?     http://www.biltema.no/no/Bygg/Vifte/Varmevifte-2000-W230-V-2000034997/

Den har termostat på både vifte og varmeelement, samt effekt på 650/1300 og 2000W. 

 

Finnes ogås en annen, http://www.biltema.no/no/Bygg/Vifte/Varmevifte-2000-W230-V-2000031869/ men den går vifta på hele tiden, og termostaten styrer kun varmeelementet. Effekten der er 1000 og 2000W.

Synes derfor den førstnevnte er mest fornuftig. 

 

Jeg har Meaco avfukter i båten, så det er sirkulasjon i båten, og har jevnt rundt 55% relativ fuktighet vinterstid.

Har bare noen få grader over null i båten vinterstid, men bruker dieselvarmeren når jeg bruker båten.

 

Men på Thermalovnene er jo gode de og, så er usikker på om jeg skal bytte til de jeg henviser til.

Synspunkter?

 

.

[finnstru]

Jeg er landkrabbe og har kun hatt båt i tilsammen 2 år, men i min i år ny-anskaffede 27 fots seilbåt så har jeg kjøpt en frost-sikrings-kabel fra megaflis (beregnet for takrenner) og strippset denne fast til det meste av slanger som står med vann i.  Funker tilsynelatende fint etter bruk i ca en måned.  Men mer erfaring en det har jeg IKKE med det.

 

Jeg tok en liten test nede i lun havn på vestlandet (isfri) her om dagen.  Satt på Wallas 1300, og målte temperaturen inne etter 1.5 timer.  Da hadde temp'n økt med ca 6 grader (har litt kulderas fra luka, og båten er uisolert og 27 fot (seilbåt)).  Så jeg konkluderte med at en trolig trengte ca 1Kw per +6 grader en ønsker i en slik båt.  

 

Jeg testet også med en infra-varmer på 2Kw (Clas Ohlsons terasse varmer), da steg tempen med +12 grader, men den var for stor og det ble for varmt i taket over den.  Og jeg har hørt at om varme-elementet i dem har tatt opp mye fukt, så kan det skje ting om de plutselig blir satt på fullt uten å få tørke rolig ut først. ... Av frykt (ubegrunnet ?) for brann har jeg valgt og ikke bruke den løsningen, selv om jeg teoretisk mener det er bedre og varme opp skrog og innventar med infra varme framfor luften.

 

Jeg har en rotor-avfukter i båten (også den kun en måned), delvis for å lage litt varme.  Den funker helt fint ned til null, men ikke under null (finnes typer som går under null også, koster litt mer), og den skiller ut vann ! (les : du må ha frostsikret avløp).  Har brukt slike i kjeller m.m. i boliger i mange år, generelt godt fornøyd med dem, men de koster 3,000,- til 4,000,- Clas Ohlson avfukter (kjøleskaps-avfukter) til en god tusing er bare tull, kan i nøden brukes på ett varmt bad.  Avfukting av tre i tre båt skal man kanskje tenke litt over, hva skjer med tre når det blir tørt ?.

[Roger jo]

 

 

Under tilsyn kan en bruke mange varmekilder men, det er bare  Thermal 2000 som er godkjent med periodisk tilsyn.

http://www.warnersbaatbu.no/default.pl?showProduct=333&pageId=194

Viften går på 230V og gir 1500W på full effekt. Den har "økonomi" funksjon som gjør at viften gir mellom 200W og 500W avhengig av tempraturen i rommet den står i. I tillegg kan viftehastigheten reguleres trinnløst. Viften har veltesikring og keramisk varmeelementer, som gjør at den ikke kan antenne noe, ikke engang støv.

 

Varmluftvifte egnet til bruk i vinteropplag i lukkede båter - forutsatt ukentlig tilsyn. (Gjensidige Nor Forsikring)

[jeb]

har kjøpt denne på black friday for 2100 kr hva tror  dere om denne

 

Avfukting ytelse: Ved 20?/60? RH [l/24t]:   Ved 30?/80? RH [l/24t]: 8,5 Maks. [l/24t]: 9 Mengde luft: Maks. luftvolum [m³/t]: 200 Romstørrelse tørking [m³]:   Romstørrelse tørr [m³]: 50 Driftsområde: Min. temperatur [?]: 0 Maks. temperatur [?]: 32 Min. fuktighet [%RH]: 35 Maks. fuktighet [%RH]: 90 Elektriske verdier: Inngangsspenning [V]: 230 Frekvens [Hz]: 50 Maks. effekt [kW]: 0,75 Nominell strømforbruk [A]:   Anbefalt sikring [A]:   Ønsket strømstartfase [A]:   Lydverdier: Lydnivå (avstand 1m) [dB(A)]:   Lydnivå (avstand 3m) [dB(A)]: 45 Dimensjoner: Lengde [mm]: 200 Bredde [mm]: 445 Høyde [mm]: 525 Vekt [kg]: 8,5 Type kjølemiddel:   Vanntank [l] : 3,5

 

jeb

[Eureka]

Finnstru: dette blir litt OT, men dersom du ikke bruker båten så mye i vinter, anbefaler jeg at du får frostvæske inn i slanger og skrogventilene. Så også på motor.

 

Slanger og ventiler sikrer du såher:

Byssevasken, steng ventilen, hell frostvæske i sluken helt opp til sluken, åpne ventilen vent to sekunder, steng ventilen. Da er det frostvæske i ventilen.

Ventil på toalettvann inn: koble løs slangen fra doen, hell frostvæske oppi, samme prosedyre som i sta. Eventuelt: blås gjennom slangen til du hører det bobbler utenfor skroget, steng ventilen samtidig. Da er det bare luft inni den.

Motor: kjør motor varm om den er saltvannskjølt, fyll på frostvæske via sjøvannsfilter.

 

Da tåler den at det blir strømstans i 10-15 minus.

 

Sjøl har jeg isolert hele skroget i seilbåten. Nå på vinteren har jeg bytta ut døra fra cockpit og ned i salongen med en egen plate som har pålimt 19 mm Armaflex, istede for plata laget av plexiglass.

Vinduene har jeg dekket til med rester jeg hadde av skrogisolasjon.

Har du ikke tilgang på "spesialprodukter" til isolasjon, kommer du langt med å kjøpe et 200-kroners liggeunderlag, og tilpasser det til vinduene og lager ny luke som er isolert.

 

Nå er jo båten min isolert som en enebolig, men det skal ikke mange w til for å holde 5grader pluss når det er noen minus ute. Har en 500w ovn som står på under halv effekt når det er kaldt.

Tror det koster meg ca 3000 kr i skrogisolasjon og lim mm. ( og da ble det "som nytt" ombord.

Meaco avfukter står ombord hele tiden.

[Artekno]

Løp og kjøp!

Elkjøp på Slependen nå....

[finnstru]

Takk til Eureka for gode metoder for frostsikring.

 

Jeg bare følger opp min egen post litt over noen år etterpå (med noen års erfaring i mellom). .......... Jeg har fortsatt sorpsjons/rotor avfukter i 27 fots seilbåten (mest av plast), og det er tørt og fint der og ikke noe rust på hverken verktøy eller motor. ....... En periode på noen måneder da den var ute av drift, så observerte jeg overflate rust på verktøy i båten.  Så jeg bruker fortsatt rotoravfukter i båten og er fornøyd med det.

 

Men en rotoravfukter har ikke kompressor, men bruker en varmekilde på snaut 500W for å avfukte, så den bruker mer strøm (men varmer også mer).  Nå har jeg netto pris på KWh der jeg ligger så det er til og leve med, men mange betaler f.eks. 1.5 2.0 2.5 / KWh og da kan det bli dyrt med rotorafukter gående hele året.

 

Jeg har nylig kjøpt en 48 foter med tredørk i innvendig, og satt rotoravfukter der også, men der ser jeg alt nå etter noen uker att noe av treverket begynner og slå seg pga den reduserte fuktigheten, så kanskje og fraråde med avfukter i trebåt ?.

 

I 27 foteren er avrenningen bare til vasken, i 48 foteren er det automatisk bilge pump, så der har jeg avrenningen ned i sump'n.

 

Der 48 foteren ligger er det dyrere strøm, så jeg kommer til å bytte til vanlig kompressor avfukter der for å få ned strømforbruket, og så heller bruke rotor avfukteren der (som tar mer strøm) kun når det blir kaldt inni i vintermånedene.  Men gjenstår og få det bekreftet i praksis.  Det jeg har skrevet over er bekreftet i praksis.

 

Den billigste rotor avfukteren til salgs nå i 2020 er nok på Jula.  Jeg har hatt flere forskjellige merker, også Mecano sin.  Forhandlerne er jo pålagt og gi 5 års garanti for disse (tror jeg), men de holder ikke så lenge.  Typisk etter 2 til 3 år så får de feil og må repareres.  Jeg har åpnet noen av dem og de ser nokså like ut innvendig alle de jeg har hatt oppe, så jeg tror det er mest på utsiden de er forskjellige, innmaten er nok made in China og designet for å holde i hvert fall ett år (men det kan sies om nesten alt som er til salgs mot oss forbrukere i disse bruk og kast tider hvor alt skal være bi-bi-billig).

 

Jeg har snakket med en anne seilbåteier (37 fot), han hadde bare en liten frostvakt / liten varmekilde ved dørken midt i båten, med lufteventilen nesten rett over, da fikk han luftsirkulasjon pga temperatur forskjellen, og det fungerte bra for ham gjenom vinteren.

 

Alle disse erfaringene er fra vestlandet hvor vi normalt ikke har is eller nevneverdig minus om vinteren, og hvor de fleste seilbåteiere har båtene på vannet om vinteren og bare slipper dem på våren.

Redigert 26.September.2020 av finnstru
typing mistake (see edit history)

[Tom Rør]

På meacoen vår setter vi den på slik at det ikke blir for tørt. Setter du på konstant drift/klestørkemodus blir luften for tørr. 

[Sjøholken]

I min 49fots treskøyte så  har jeg avfukter, denne står på ca. 65% luftfuktighet. I løpet av snart to år har vannlinja senket seg med 13-15cm, så det er MYE fukt som er dratt ut. Men 65% virker å være en god grense, ingen mugg, rust eller fukt noe sted.

[aroneid]

Grenseverdien for korrosjon er på 55 prosent RF, mens grenseverdien for mugg- og soppdannelse er på 70 prosent RF. Derfor er det om å gjøre å holde luftfuktighet i båten på under 55 prosent.

 

Fra denne artikkelen:

https://www.redningsselskapet.no/sikker-til-sjos/holder-baten-torr/