P46 tapt utenfor Hidra

[Ask]

Helt uenig! Rederiet har ikke noe juridisk ansvar for tap/skade på last med mindre det er utvist grov uaktsomhet. Derfor er det ryddig å kreve tilleggsforsikring slik rederiet gjør. Da har i hvertfall den nye båteieren sikret erstatning dersom noe skulle skje med lasten. Når det gjelder det aktuelle redriet så er det mest sannsynlig det rederiet som har fraktet flest fritidsbåter langs norskekysten, såvidt jeg vet uten store uhell. 

 

Hei

 

No har ikkje eg sagt at reiarlaget har juridisk ansvar for lasta. Det eg meiner er at det ville vore tillitsvekkande om dei tok på seg slikt ansvar. Med så få uhell ville det heller ikkje kosta dei stort.

 

 

Ask

[pacuare]

Virker som det er litt nordsjø mentalitet her, alt skal sikres uansett kostnad. Så lenge det er materielle ting kan en regne kost nytte. Hvis en hadde brukt 5 ganger mer penger på å sikre hver båt, hadde da denne ulykken vært unngått? En sjø som feier over lastebåten vil ta med seg båter som er dekkslast nesten uavhengig av sikring. Hvis denne akkurat løsnet hadde den blitt stående hvis en hadde brukt 5 ganger mer tid / penger på sikring. Risikoen for at den hadde blitt feid på sjøen uavhengig av sikring er jo også tilstede. Forsikringsselskapene er flinke til å regne på dette, de setter pris på risikoen. Så må rederiet finne balansen mellom dyr forsikring og dyr sikring. 1 båt tapt på 49 år er akseptabelt med været som er langs norskekysten. Jeg tror det ikke lønner seg å bruke mye mer tid og penger på sikring. Da blir jo transporten nødvendigvis dyrere. De som skal transportere båt kan jo øke sikkerheten veldig med å unngå vinteren. Eller bare sende båten på gode værmeldinger.

[Ask]

Hei

 

Du har sikkert rett i at "En sjø som feier over lastebåten vil ta med seg båter som er dekkslast nesten uavhengig av sikring."

Det er òg slik at dårleg sikra båtar kan velta av sjøgongen, sjølv om det ikkje slår bølger over båten.

Etter mi meining talar det for god sikring av båtane.

 

Ask

[sap_2000]

Det jeg ser på bildet til Rolf her er at de sikrer med lastsurringer fra dekk, rundt kryssholt, og tilbake i dekk. På den måten blir det en uhorvelig belastning på innfestningen til kryssholtet. Ved normal gange hvor fartøyet går i rolige bevegelser med noe krenging er selvsagt ikke det noe problem, men ved særskilte påkjenninger vil man kunne få skader i laminatet rundt kryssholtet, og i værste fall som vi ser på Princessen, revet av. Jeg ville foretrukket en stropp over hele båten som trekker den ned mot dekk, og en tør rund kryssholtene slik at den ikke sklir. Det har også blitt nevnt at båtene på bildet har tvilsom understøtte. Det et jeg helt enig i. Jeg synes det er merkelig at båtene ikke blir satt i en solid krybbe so gir understøtte på det bredeste punktet under skroget. At klossene på bildet skal skli er vel ikke mulig. De blir vel låst i et spor?

 

Jeg synes det er spesielt at de i ettertid kan si at båten var godt nok sikret så lenge den ble skyllet overbord. Ikke noe tvil om at det er store krefter i en brottsjø som skyller over dekk, og båten har et stort areal som tar imot sjøen, men allikevel.

 

Mulig dette bare virker som etterpåklokskap, men jeg ville ikke engang satt fra meg båten min på landjorda på denne måten. Utsagnet fra rederiet tyder også på at de heller ikke har noe interesse av å ta lærdom av hendelsen:

 

Det kan bli mye bevegelse i et skip og med lasten (båten i dette tilfellet) plassert høyt over punket skipet ruller rundt blir det store sideveis krefter på lasten. De som har sittet på en høy flybridge når båten ruller kjenner dette på kroppen.

 

Det jeg reagerer mest på når man ser bildet av båten på dekk er mangelen på sidestøtter. Ser ingen fremover under langs skrogsiden, så i beste fall er det en støtte på hver side akter. Om båten bare skulle vri eller bevege seg litt på anleggspunktene og det blir slakk i sidestøtten(e) vil også stroppene bli en aning slakke, og da er det kjørt om været er dårlig.

 

En krybbe i én del som også er stroppet fast på dekket og i båten er nok det beste, men da ville det blitt dyrt og mye styr og fraktet båter på "sparket". Noen som har sett eller har bilde av hva slags bukker/ støtter Ulvan rederi bruker?

 

Har hatt et par runder på å sjekke fraktaltermativer tidligere. En gang fra Ålesund, og en annen gang fra Nederland. Flere aktører krevde egen krybbe tilpasset båten, noe som var umulig å skaffe uten å få spesialbygget noe (dyrt). Ulvan var en av de som ikke krevde dette og stilte med eget utstyr.

I begge tilfeller ble valget tatt om å ta turen på egen kjøl, både pga pris og risiko for større eller mindre skader.

 

En annen ting jeg har bitt meg merke i er det jeg synes ser ut som uegnet løfteutstyr for større båter. Åket ser veldig smalt ut og vil gi klem oppe ved fenderlista. Noen båter tåler det bedre enn andre, men det kan gi skader som i praksis blir umulig å få rettet opp i.

 

Alt i alt tror jeg man må godta at det er en viss risk ved å frakte båter på denne måten i dårlig vær, men det går jo som regel bra selv om jeg personlig er lite lysten på å frakte egen båt på denne måten.

Redigert 9.Februar.2016 av sap_2000 (see edit history)

[Sayana]

Det enkleste er vel å kritisere båten ? Det er vel ingen rederier som nekter noen å komme med krybbe til båten sin ,men er det noen som gjør det? Båten driver ikke noe snekkerverksted. En skikkelig Krybbe koster flesk . Har selv vert med på dette gemet å sett mye rart dem kom med. Å til han som skulle berge båten Har du aldri vert på sjøen i dårlig vær.Kan ikke ha mye begrep om hva du snakker om.Det er ikke litt skvappel inne i fjorden det er snakk om.

[stikken]

Jeg kjører kranbil og før det ble vanlig med hydrauliske båtstøtter sikret vi båtene på samme måte som de står på dekk og det gikk helt fint. Ingen krybbe eller støtter. Kun ett spennsett opp, rundt pullert og ned igjen. 4 eller 6 stk om det er festemuligheter på midten på en større båt. Kjørt langkjølt seilbåt uten krybbe på samme måte. Hvordan bevegelsene er på dekk i storm kontra dårlige vestlandsveier kommer jo an på kjørestil ol men rederiet har nok god erfaring med sikringen som er brukt.

[Torsen67]

Sayana: så klart båten ikke har snekkerverksted, men skulle jeg fraktet min båt på denne måten så regner jeg med at rederiet vet hva de driver med, og at utstyret er i orden, hvis ikke burde de si nei til oppdraget. Ikke kritikk til Kristian With, men bare en generell tanke.

Er vel ingen som frakter båt med betongbil på land heller?

[navid]

Uavhengig av oss med «pekefinger og nordsjø-mentalitet», så vil jeg tro Statens havarikommisjon for transport og forsikringsselskapet oppretter egen sak på denne hendelsen. De vil nok granske om dekkslasten/båten var sikret i henhold til gjeldende forskrifter, og om uhellet skyldes menneskelig eller teknisk svikt. Eller om det er tatt høyde for at et slikt uhell kan skje en gang i blant.

 

Synd i de som mistet den fine båten, uansett årsak.

Redigert 9.Februar.2016 av navid (see edit history)

[hanto1]

Med fast sjø inn over dekk er det lite hjelp i krybbe. Båten hadde blitt smadret. Var på sjøen under nyttårsorkanen i 92 og har sett hva skade som kan skje i høy sjø.

synd for båteieren, men mot havets krefter har man ingen sjangs.

kan ikke se noen kan klandres her.

[Rolf]

Det enkleste er vel å kritisere båten ? Det er vel ingen rederier som nekter noen å komme med krybbe til båten sin ,men er det noen som gjør det? Båten driver ikke noe snekkerverksted. En skikkelig Krybbe koster flesk . Har selv vert med på dette gemet å sett mye rart dem kom med. Å til han som skulle berge båten Har du aldri vert på sjøen i dårlig vær.Kan ikke ha mye begrep om hva du snakker om.Det er ikke litt skvappel inne i fjorden det er snakk om.

Ulvan ville ikke se noe krybbe. Argumentet var at standarden kan være særdeles varierende, de sa rett og slett at "vi sikrer båten"

En annen transportør jeg var i dialog med krevde egen krybbe, uten krybbe var det ikke aktuelt i det hele tatt.

Skulle jeg gjøre det igjen så tar jeg kontakt med Ulvan igjen, ryddige og proffe folk.

Ekstra transportforsikring er uansett en selvfølge.

[volfro]

Saken er vel den at de kanskje burde ventet på bedre vær, men det kommer av og til større enkeltbølger ut av intet. Får man en større sjø over dekk er det tilfeldighetene som rår.

[Bjørn Løvjomås]

Gubben på tur ut for å hente restene etter P45

[Sayana]

Vi hadde en engang som hadde såkalt spesiallaga krybbe. Når vi kom fram var krybba gått igjenom skutebunn, så det er ikke bare å snekre ei krybbe . Man må vite hvor belastningene kan plaseres.

[pacuare]

Krybben jeg ville stolt på er den som brukes på regatta seilbåter. Det er to striper på 0,5 meter lengde som går i hele båtens bredde  (opp til vannlinja) som er støpt etter båten. Har dermed ekstremt stor anleggsflate med likt press hele veien. Krubben er 2,5 meter bred for å kunne transporteres på vei. Hvis denne krybben sveises fast skal det ekstremt mye til å at noe forflytter seg.

[Tallisman]

Etter og ha surret mange hundre store og små lystbåten fra min tid som sjømann ombord i Norcargo / Norlines vil jeg påstå att og ta på seg fraktoppdrag av båter uten krybbe er risikosport.

[kointa]

Etter og ha surret mange hundre store og små lystbåten fra min tid som sjømann ombord i Norcargo / Norlines vil jeg påstå att og ta på seg fraktoppdrag av båter uten krybbe er risikosport.

 

Ulvan har fraktet rundt 17 000 fritidsbåter, og en båt tapt kan vel neppe kalles risikosport, eller ? 

[Mulligan]

Hvis sikringen av lasten er utført som på bildet som er vist her vil jeg heller kalle det griseflaks.

[Eureka]

Vedrørende bildet med båt på dekket, så stusser jeg over at enkelte stropper er svært lange, har stor vinkel mellom innfestingene på dekk og tilsynelatende løper fritt over to punkter på båten... Dessuten løper de mere horisontalt ut over skipets dekk, enn vertikalt rett opp fra lastedekket.

 

Umiddelbart tenker jeg at jo lengre stroppene er, jo mere kan de strekkes underveis.

Hadde stroppene vært festet vertikalt, ville kraften fritidsbåten presses nedover med, blitt større.

Her er ihvertfall en svært lang stropp, festet med stor vinkel mellom stroppeendene, på skrå ut fra båten...

 

Jeg skal ikke si at jeg kan så fryktelig mye, men det der er jo makkverk.

Når Grandezzaen på 31 fot to ganger i året blir frakter på lastebil, ligger den på gummimatter for stor friksjon og jevn fordeling av belastning på skroget. Stroppene går vinkelrett, rett opp til til en pullert, så rett ned, men liten avstand mellom festepunkter.

 

På bildet ser det ut som båtene har understøttelse på 2 punkter, treklosser, hvilket betyr at all belastning ligger der...

Blir det slakk i en stropp eller to, så begynner ting å skli...

[Fru Jacobsen]

Sånn som båtene er stroppet på bildet er det forsåvidt nok med at en stropp/kryssholdt/dekkfeste ryker så er den egentlig usikra. Ble litt overrasket

[Eureka]

-fra tid til annen etterspørres råd om transport av båter her på forumet. Bla med dekksfrakt. Jeg har en snikende følelse om at denne hendelsen kommer til å bli nevnt i all overskuelig fremtid og man nok blir mere tilbakeholden med å anbefale dekksfrakt såfremt man ikke forsikrer seg om metoden.

Rederiet bør nok gjennomgå metodene så kundene blir trygge på at det holder.

 

Det hadde vel vært bedre om båtene satt fast i ei krybbe, og krybba var festa i dekket.

 

Såfremt ikke skipets lastsikringsstropper jevnlig blir byttet ut, så ser jeg for meg at levetiden er vesentlig kortere enn på land. Salt og uv er jo drepen for både stropper og jekk.

[Kenneth82]

Ja til flere hentetråder og mindre fraktetråder

[Eureka]

Men om 1av 17tusen båter faller av, så er det nok større fare for at en selv går på grunn og synker, enn å miste båten under transport....

Så man skal jo ikke miste all tiltro til rederi og denne typen transport. Dog er det en påminner at hver stropp, hvert festepunkt, skal være sikker. Hver eneste gang.

 

Tipper at dekkslast-transport aldri har vært så sikker som etter at uhellet skjedde.

Redigert 11.Februar.2016 av Eureka (see edit history)

[hanto1]

Skjønner nå at de 16999 andre har hatt griseflaks. ..

[tb55]

Nei, hva kan disse amatørene av noen sjøfolk som kun har fraktet 17000 båter. i forhold til oss bak pcsjermen....... Herre min hatt!

[Sjeldenutpå]

Hadde ikkje hatt noko betenkelighet med dekksfrakt med så god statistikk.

Men ang surringer. Båtens kryssholt/pullerter er ikkje godkjent surrefeste iht statens vegvesen.