Passbåten
Før man begynner på sesongen 2020, så får vi runde av 2019 - som endte med en slags "crash & burn", i hvert fall for noen komponenter. Jeg må altså spise i meg ordene "når alt bare funker", for det gjorde det definitivt ikke på slutten av 2019-sesongen.
La oss starte med at båten begynte å hoste ifm start midt i sommerferien på Sørlandet. Uten mulighet for diagnoseverktøy blir det jo ren gjetning, men at det måtte være noe med tenningen var relativt sannsynlig. Da blir det å starte i begynnelsen av verdikjeden og jobbe seg bakover. Siden plugger og ledningene til pluggene er nesten nye, blir starten av feilsøkingen fordelerlokket og rotor, som så ganske bra ut:
Ikke et halvt fordelerlokk å finne på strekket Kragerø - Grimstad, men HK Motorservice i Kristiansand hadde ett på lager. I tillegg er det jo alltid en opplevelse å besøke Odd på Alltech i Arendal, som hadde en rotor "bakider". Det lageret hans må jo være en reise i 40 år med motorer, minst. Hjem for å bytte, men dessverre var det ikke fyr å få nå heller. Neste post på listen blir coil:
Siden den er plassert akkurat under sprekken på motorkassen, så tenker jeg at litt sjøsprøyt har gjort den litt sliten. Den ble heller ikke byttet da motoren ble bygget på nytt, så den er jo en av de eldste komponentene på motoren. Berettighet håp om at det var feilen. Men, ikke en eneste coil i mils omkrets dessverre. Nærmeste jeg fant på lager var i Tønsberg og flaks for meg, var det en som skulle forbi og kunne ta den med. Etter byttet var det god stemning da motoren starter, men dessverre holdt det akkurat 150 meter. Tauing tilbake til bryggen og klø seg i hodet, mens øynene faller på tenningsmodulen. Ikke godt å si hva som er status på en slik lukket komponent, spesielt siden det virket som den virket sånn halvveis. Litt følelsen som effekten av den røde boksen under dashbordet på Il Tempo Gigante etter at den var delt med baufil. Det var jo bare å ta frem telefonen og ringe rundt, men bare å glemme lokalt selvsagt. La-Sa i Oslo var nærmeste som hadde en på lager og de hev den på Sørlandsekspressen. Der så det ut som feilen lå! Dette gikk som en drøm og med nesen pekende nordover kom jeg meg helt til Hvasser hvor det var lagt inn overnatting. Morgenen etter var det dessverre samme status og ikke i nærheten av tenning. Da gadd ikke jeg mer for denne gang og etter en slepejobb over til Tjöme ender sesongen 2019 der.
Med landeveien til vinteropplaget var man jo nødt til å finne feilen før vinteren. Konklusjonen ligger vel i at jeg hadde grillet enda en tenningsmodul på veien til Hvasser. Den pastaen som man skal smøre mellom aluminiumsplaten og tenningsmodulen trodde jeg var en slik pose for å holde fuktigheten ute i emballasjen (som i en skoeske). Men, neida - den er jo en nøkkelkomponent for å holde eletronikken kjølig. Da har man lært det også - the hard way! I ettertid tenker jeg at det kunne jo kanskje fulgt med en enkel oppskrift på to linjer i esken for å hindre akkurat den amatørtabben.
Etter å ha kjøpt enda en tenningsmodul og smurt på tjukt med pasta fyrte vi motoren 5-6 ganger og lot den gå varm mellom hver gang før vinteren kom. Alt ser dermed ut til å være ved det normale igjen. Tok også et plugg-bytte for å være på den sikre siden etter såpass med tull og tøys. Båten ble ikke nevneverdig savnet i august og september og der settes strek for 2019.
