Bruke robåt hver dag?

[roeren]

Ja, slik har vi det faktisk!  (Nesten) hver dag tar vi løs færingen, og ror en tur.  Ofte ganske kort, en knapp halvtime - men to ganger i løpet av dagen, med en god tur på land hver gang! - og innimellom lengre; over fjorden, borigjennom sundene o. l.  Ofte er det både kona og jeg, stundom ror jeg alene.

 

Det er to grunnleggende forhold som gjør dette mulig:

 

1.  Godt beskyttet havn for båten, med en liten, lukket fjord utenfor.  Derfor trenger vi ikke begrense oss til noe mindre enn liten storm.  For:  ”Bedre å sitte i motvind i en robåt, og ikke komme noen vei, enn å sitte på en romaskin - og ikke komme noen vei!”

 

2.   Påhengs til å sette i en motorbrønn når det trengs - hvilket er nesten aldri!  Men den er bra å ha i bakhånd, når liten tid, svinnende krefter eller sterk motvind gjør det ønskelig.

 

Vi jogger ikke, og går ikke på helsestudio, og ikke driver vi med vektløfting eller spinning eller noe annet apparatkrevende innendørs!  For vi får jo rodd, og naturopplevelser i sundene og fjordene på kjøpet!

 

Så har du en færing…!

[Eureka]

Nå som jeg er ferdig med å grave grøft i hagen. Totalt 50 meter + grøft rundt huset, så er det jo åpenbart at jeg må kjøpe en færing:)

 

Treningsstudio er unødvendig for den som bruker kroppen. :)

[Erik]

Hadde det litt på samme måte, med kajakk. Padlet frem og tilbake fra jobb mange ganger pr uke, året rundt.

Bo og jobb situasjon har endret på dette de siste årene, men nå ligger mye til rette for at jeg kan ta opp igjen dette, dog en mye kortere og mer skjermet distanse enn før.

 

Kan bekrefte at man kommer i god form av slikt   

[roeren]

Nå som jeg er ferdig med å grave grøft i hagen. Totalt 50 meter + grøft rundt huset, så er det jo åpenbart at jeg må kjøpe en færing:)

 

Treningsstudio er unødvendig for den som bruker kroppen. :)

 

Javisst!  Og det er jo så mange brukte, billige, oppgitte å få tak i!   (Og som nevnt:  Med motorbrønn blir robåten så allsidig anvendelig!)

Hadde det litt på samme måte, med kajakk. Padlet frem og tilbake fra jobb mange ganger pr uke, året rundt.

Bo og jobb situasjon har endret på dette de siste årene, men nå ligger mye til rette for at jeg kan ta opp igjen dette, dog en mye kortere og mer skjermet distanse enn før.

 

Kan bekrefte at man kommer i god form av slikt   

 

Jo, kajak gir god mosjon og "riktig" naturtilknytning.  Men robåt er mye tryggere, mye mer anvendelig og mye mer sosial (men ikke så enkel å slenge på biltaket, da!)

[roeren]

BRUKE ROBÅT HVER DAG??

 

Dere har vel hørt det:  Ingen varm vår her på Agder, heller en plutselig ettervinter!  Her i Kristiansand har vi unngått snø med et nødskrik, og tempen sank ”bare” til +3 gr.  Da er det bra å ha båt med årer, der kroppen får mosjon og produserer varme!  Som jeg holder inne med ullundertøy, selvsagt!

 

Å observere fuglelivet er like morsomt for tiden, nesten uansett temperatur; det er nok selve lysperioden som er blitt lang nok til våropphisselsen.  Fiskemåkene kjefter på svartbaken - som ikke lar seg affisere, men sikter mot reir på toppen av holmen med fiskemåkereir omkring.  Her er bråtevis med ærfuglhanner - hvor er hunnene??  Ligger de på allerede - usynlige?

 

To gåsepar flyr forstyrret opp, med skrik og skrål, mens alle de andre artene sitter like rolige.  Dumme dyr!  Skal de velge reiplass snart? 

 

En linerle kvitrer muntert, mens den spankulerer tillitsfullt oppå tangen som flyter som en krans rundt holmen, og plukker noe jeg må anta er insekter.  Svalene flyr i sving og svang ut og inn fra holmen; leter de etter bygningene som sto her tidligere?

 

Og her er flere slags ender - men i par ute på sjøen.  Skal de ikke snart legge seg på??

 

Jo, det er vår - uansett hva termometeret sier!

[Mons Olav]

Hei Roeren.Når det er snakk om motorbrønn ser jeg for meg ett firkantet hull? Vil det ikke sprute opp vann i brønnen eller hvordan løser du dette?Hilsen fra Bergen.

[roeren]

Hei Roeren.Når det er snakk om motorbrønn ser jeg for meg ett firkantet hull? Vil det ikke sprute opp vann i brønnen eller hvordan løser du dette?Hilsen fra Bergen.

 

 

 

Bildet viser en brønn som akkurat er ferdigbygd.  Hullet i bunnen er selvsagt åpnt nå med motoren på plass, men når jeg tar ut den, lukker jeg hullet med et lokk laget av den bunnbiten jeg skar ut.  Det står alltid noen få liter vann i brønnen. 

 

 (Ved siden av brønnen ser du plassen for senkekjøl - som jeg nå skal bygge om, siden den ble for tynn nederst)

 

Når jeg kjører, er det en god del bevegelse i vannet i brønnen, men ikke på langt nær opp til kanten.  Men på en senerer brønn har jeg lagd et mer avansert lokk, som kan lukkes rundt motorstammen så det bare blir et lite hull igjen.  Da blir det enda mindre vannbevegelser i brønnen.

 

 

 

 (Ved siden av brønnen ser du plassen for senkekjøl - som jeg nå skal bygge om, siden den ble for tynn nederst)

[roeren]

2 gr, vind med kulingkast, og regn- og haglbyger.  Men:  Sjøen er alltid fin, ull innerst er godt og varmt, og gode regnklær holder væten ute. 

 

Så, da så!

[roeren]

Lav temp, hagl og kuling går fint an å tåle med gode klær og i en småfallen øygard (hvorfor kalles det «skjærgård», forresten?? Her er jo nesten ikke skjær, bare holmer og mindre øyer??).

 

Men noen flere grader, lett vind og sol er slett ikke å forakte! Det inspirerer til å lete litt grundigere etter hekkende ærfugl; det har vært flere kull tidligere år. Men ingen rugende hunfugler er å se, selv om jeg stryker langsomt langs holmene, bare masser av hanner. Har de reir på andre lokaliteter? Eller er hekkingen brutt helt sammen?? Mystisk!

 

Svartbaken er derimot rørende til stede! Her, midt i trafikk og annen aktivitet, hekker tre par, år etter år på de samme plassene, hvorav to par får frem tre unger hvert år. (To av svartbakreirene ligger forresten på to av de fire-fem skjærene som faktisk finnes her – i denne ØYGARDEN!)

 

Og en rugende svane, ute på en holme, tett ved sjøen. Dog så høyt at de er trygg for høyvann. Det var ikke et par i forfjor; de hadde gått i gang med reirbygging ganske lavt, og ble så overrasket av springflo. Så de ga opp dét stedet, og fant vel kanskje et nytt.

[Rolf]

Flotte skildringer! Har robåt, i glassfiber. Skal få ny dørk, motorbrønn er på plass, har en mast og bom fra en oselver liggenede - bør kunne bli noen fine, langsomme opplevelser av dette...

[Baylife]

Hvordan er erfaringen med senkekjøl på færingen ved seiling? Har bare hørt myter om det, men aldri hørt noen erfaringer. 

[roeren]

Flotte skildringer! Har robåt, i glassfiber. Skal få ny dørk, motorbrønn er på plass, har en mast og bom fra en oselver liggenede - bør kunne bli noen fine, langsomme opplevelser av dette...

Fortell mer om den robåten!  Bilder?  Hvordan vil du rigge?

 

Hvordan er erfaringen med senkekjøl på færingen ved seiling? Har bare hørt myter om det, men aldri hørt noen erfaringer. 

Senkekjøl fungerer helt etter forventningene:  Sjøfestet,  og dermed bidevindsegenskapene, blir mye bedre.  Og ikke minst:  Når kjølen er oppe, er båten like gruntgående - og strandvennlig! - som før.

[roeren]

Hver dag en rotur!  Det er så lett, så!  Viktigste forutsetningen er at båtfestet er på et beskyttet sted, slik at alt opp til sterk kuling er mulig sjøvær (og som oftest er det atskillig mindre, ja, t.o.m. vindstille inntreffer jo stundom!

 

Så har vi som kjent laget denne ekstra finessen med MOTORBRØNNEN, som gjør robåten enda mer anvendelig!  Så i dag rodde kona og jeg ut en tur til hytta og nøstet, etter noen timer rodde jeg kona på land, mens jeg skulle ut og jobbe på sommerfæringen (bruker vinterfæringen ennå!)  Så satte jeg på motoren, en trygg og lettvint jobb siden det er i en brønn inni båten, og strøk ut til nøstet igjen.  Og på kvelden ”bestilte jeg en bil” (kona igjen!) og strøk inn til havna, etter å ha klint med tjære og lim på hundre ulike deler til innredningen på sommerfæringen!

 

Greitt, hva?

[roeren]

BRUKE ROBÅT HVER DAG??

 

Dagens roturer avslørte at det med ett var mange ærfuglhunner her i indre øygard.  Hittil har det nesten bare vært hanner - men nå er hunnene kommet!  Blir det hekking NÅ. da??

 

Fikk gjort et hyggelig besøk til en robåteier her forleden.  En Strandebarmer med kjølrenne og stokk-kjøl, der kjølrenna var spikret med jernspiker - mens båten f. ø. var klinket med kobbersaum!  I saltvann!  Dette er jo oppskriften på et batteri - og de fleste spikerne var da også rustet helt av. 

 

Jeg ga noen råd om tettemiddel og skruer, og antar eieren får skikk på dette nokså enkelt.

 

Selv om vi ror denne heimeturen nesten hver dag, samme ruten frem og tilbake, er det alltid noe nytt å se - og gjensyn med slikt vi har sett før:  Når vi glir stille langs fjellet i kun en årelengdes avstand, kan vi stadig glede oss over synet av de utallige skuringsstripene som er gnuret inn i fjellet under siste istid.  Stein som var frosset inne i isen, gnurte på fjellet, og satte mer eller mindre dype riller etter seg. 

 

Og smeltevannssporene, selvsagt!  Vannstråler under til dels stort trykk, blandet med grus og sand, kom ut av isen som lå over landet, og spylte på fjellet, rene sandblåsingen!  Her er renner og fordypninger av høyst forskjellig form og dybde, ofte i underlige krumspring.  Og noen renner er så like og paralelle, at der er lett å tenke seg at de er laget av en og samme vannstråle, som flyttet seg når isbreen gjorde et rykk.

[Rolf]

Hei.

 

Artig å treffe deg ved Bragdøya i går, var jeg som anropte deg da du var midt i en tlf samtale.

Tenker du hadde en fin tur hjem over fjorden, var jo en nydelig dag på sjøen.

[roeren]

Ja, hei!  Synd jeg satt i telefonen!  Turen over ble fin den - for motor denne gang.  Seilte over på lørdag.

[roeren]

 TANKER FØR EN SEILAS

 

I ettermiddag skal jeg seile med halvromsfæringen ”Gamlefar” over Kristiansandsfjorden, ca 5 km, for å være med på medlemskveld i Bragdøya Kystlag.  Seilasen kommer til å gå strykende, for det er meldt stabil øst-nord-øst vind, 4-7 m/s, perfekt styrke og retning for en rolig robåtseilas uten kryssing (for det kan ikke det seilet jeg bruker!)

 

I kveld skal jeg tilbake over fjorden, og varselet er at vinden holder seg uforandret.  Jeg kan altså ikke seile, og skulle jeg rodd over, ville det tatt 2-3 timer, og en god del krefter - som jeg på det tidspunkt neppe har så mye igjen av. 

 

Men turen går likevel alldeles ubesværet!  Og mange skjønner selvsagt hvorfor:  MOTORBRØNN OG PÅHENGS!  Med motoren på plass, tar turen - mot vinden - mindre enn en time.  Jeg må heller kle meg litt godt mot stillesittende småfrysing og skvett, enn å være tynnkledd for ro-slit og svett.

 

Og så tenker jeg videre:  ”Mange har robåt, men få får brukt dem!”  Og nesten alle de ivrigste trad.-båtbrukerne, bruker båten sin max en gang i uka, de aller fleste enda skjeldnere! 

 

Det er tilsynelatende uforståelig!  De fleste som eier en litt spesiell robåt, skryter den opp i skyene; de snakker seg varme om avansert håndverk, flotte materialer, utsøkt formgivning, fantastiske ro- og seilegenskaper, gamle, verneverdige tradisjoner - mens båten forblir ubrukt!  Henger sånt på greip?!

 

Ja, det gjør nok det - når vi tar med en faktor som ikke er nevnt hittil:  KOMBINERE BÅTBRUKEN MED FRILUFTSLIV OG FYSISK UTFOLDELSE.  Folk flest - og også de fleste såkalte robåtentusiaster(??)  - oppfatter båtbruk som noe som består av å sitte stille, evt under noe mot skvett og regn, gjerne med et varmeapparat i gang, og la seg frakte ved hjelp av innenbordsmotoren.  At båten så er tung, med betenkelig vindfang, dyr i drift og problematisk på grunne, krokete steder, antar man ”bare må være sånn”!

 

Utviklingen av motorbåter for innebordsmotor, tok knekken på robåtbruken - og til yrkesbruk var det like bra!  Men overgangen til motoriserte båter er så total, at robåter og robåtbruk nærmest er forsvunnet helt!  Robåter er blitt forvist til kulturminne- og småaktivitetsbruk, i stedet for at ,man tar i bruk en motoriseringsmåte som (nesten) helt ut bevarer robåtegenskapene.  Snart vendte man seg til at en båt (ofte en ”båt”!) skal kunne gå minst 10-12 knop, og gjerne atskillig mer!  Å kjøre rolig avted i 3-5 knop, ble kjennetegnet på riktig gammeldagse, åpne motorsjekter med små - og ofte neste lydløse - motorer: ”Nei, så koselig!”

 

MEN DER ER ALTSÅ EN ANNEN VERSJON AV BÅTBRUK:  Med en robåt med påhengsmulighet i brønn, og en liten rigg, kan vi ro og seile nesten uansett hva vi skal på sjøen.  Vi må innstille oss på at alt tar litt lengre tid enn ”vanlig”, at de aller fleste båtturer også er et solid opphold i båten og på sjøen, like mye som en etappe fra A til B.  Og vi må motivere oss for at det å være på sjøen, er å bruke kropp og krefter, ikke ”slappe av” i betydningen slippe å gjøre noe! 

 

Visst kunne jeg tilbakelagt strekningen over fjorden på noen ti-minutter, dersom jeg hadde brukt den motoriserte plastbaljebåten!  Men det vesentligste er jo at tiden jeg skal bruke, er ganske nøyaktig forutsigbar, og at jeg vet at jeg ikke kommer til å bli svært sliten - noe jeg ikke ønsker å bli i dag.

 

Derfor en gammal rosjekte med motorbrønn og påhengs, og et lite seil!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Mons Olav]

Hei.Her er min nyoppussede robåt av Strandebarmertype.Svært lettrodd båt som min sønn også liker å ro.

 

Redigert 24.Mai.2016 av MobyDuck (see edit history)

[roeren]

Hei.Her er min nyoppussede robåt av Strandebarmertype.Svært lettrodd båt som min sønn også liker å ro.

 

Fint bilde!  En fordel med motoren der bak, er at når man sitter og ror på framtoften, blir båten nokså rett på sett med motorvekten der bak.  Men når man kjører, og sitter bak ved motoren, står båten mye på ende.  Jeg har brukt forlengere på både gear og gass, og sittet på framtoften og kjørt; da ligger båten flott!

 

Forresten bruker jeg tollepinner på et par båter, men har tatt vekk den bakre, og bruker hamleband i stedet for.  Mye tryggere og enklere! 

[roeren]

BRUKE ROBÅT HVER DAG??

 

Noen har (forhåpentligvis?) undret seg over at det med ett ble dørgende stille fra denne kanten.  Betyr det at jeg IKKE bruker robåt hver dag lengre?  Ja, slik er det faktisk!  Nå er jeg inni ”Den Store Oppkjøringen” til sommerens familiefestligheter - som heldigvis bl. a. består i å få båter ut av nøstet (som kal være festlokale) og gjøre dem presentable.  Og så er det selve nøstet som skal ryddes og RENGJØRES!! Uha!

 

Og der er mange andre ting.  Stakitt som skal opp, oppvaskmaskin som skal byttes ut, sjøtrappetrinn å sette inn, montere utedusjen, bekymre seg for do nr to som lekker - osv osv.

 

Sommervarme eller ei:  Det blir lite sjøliv, bare en og anne seiltur over fjorden til Bragdøya. 

 

Men BARE VENT!

 

Bildet viser "Ormen Lange", bygd 1919, i støa utenfor nøstet, nesten ferdig stelt opp.  På sjøen bak broa i bakgrunnen kan man skimte "Ormen Halve", sommerfæringen, mens vinterfæringen "Gamlefar" ennå er på sjøen (utenfor bildet).  Bunnstoffet holder, så det haster jo ikke så veldig med å få den på land.

 

[P. K.]

Fint å følge med på. Jeg bor også på Sørlandet og er interessert i å ro mer. Jeg har en Askeladden, men tenker litt på en enda hyggeligere båt.

Hvor fort kan man ro uten å slite seg ut (1 knop? 2 knop?) - jeg vil gjerne kunne ro til og fra hytta, og vet at mine besteforeldre gjorde dette de første årene på samme sted. Men hvor lang tid brukte de?