Bakke med snekke..

[ronbirke]

Jeg anser meg selv som en rimelig god snekke kaptein, men på ett område føler jeg meg usikker og kunnskapsløs...

Nemlig ved bakking.

Jeg har en nidelv 24 med ett enkelt ror og propell og uten hverken baug eller akter thruster... den eneste propellen jeg har i tillegg er den som sitter i kverna på dassen, litt forut for midtskips på styrbord side... men den er jo beregnet til helt andre formål, og kan neppe benyttes til manøvrering.

 

Problemet er at hver gang jeg skal gå akter over, så er det helt tilfeldig hvilken vei hekken slår.. både meg og roret er helt maktesløse og tilsynelatende uten påvirkning for hvilken vei skuta slår. Til og med det å bakke rett akter over er jo helt umulig jo!!

Det eneste som ser ut til å ha påvirkning ser ut til å være strøm, vind og bølger-faktorer som og er ukontrollerbare.

 

Noen som opplever det samme som meg?

Jeg har lagt tankbåter på 260m til kai, men der er det doble propeller doble ror og haugevis av thrustere, så det går som en lek i forhold til med snekka på 7meter...

 

Hva gjøre dere når dere bakker?

Jeg trenger noen gode råd før hele manndommen min faller av her..

[index]

Du må bare korrigere med et støt fremover I riktig retning innimellom for å få vridd hekken rett vei! Min nåværende snekke tar faktisk litt ror akterover, den forrige gjorde det absolutt ikke. Slik er de fleste snekker. Noen opplever at roret tar litt bedre når ikke propellen går, dvs gi et støt bakover og frie ut slik at roret får litt tak. Men generelt er ror noe man broker forover I snekke, bakover er det mer tilfelig hvor man havner...

[Benji]

Tja - på de to snekkene jeg har hatt, den siste en Hanto 24, som jo er relativ lik din Nidelv i det meste -så "slang" jeg med ræva.

 

Hvilke vei går propellen når du bakker? Trolig moturs, da trekker den mot BB, lettes å legge til med den siden og da, som regel - glem det med å styre ei snekke akterover - umulig - du må rett å slett bruke litt motorkraft fremover, ja fremover.

 

Få sig i snekka akterover, legg roret over til den siden du ønsker at baugen skal gå, og gi den ett godt push med gassen forover (slow ahed) da dreier rompa, og du bakker litt igjen, oh gjentar (slenge med rumpa)

Fungerer glimrende, men krever litt tilvenning.

 

Tankbåter mye lettere å legge til kai - alt for mange taubåter etc til å hjelpe, og ikke minst hjelpemidler.

[Festina_Lente]

Strøm, vind og bølger påvirker havnemanøveren din, med snekka ofte ganske mye - mens i tankbåten har du tydeligvis mange flere mottiltak du kan ty til

Disse faktorene er ukontrollerbare, men ikke uforutsigbare.

Bruk dem til din fordel, sammen med båtens egenskaper - så er du langt på vei.

 

Motorsnekka Festina Lente (30 fot) lar seg svinge ene veien lett, men andre veien motvillig - og ikke mot vind og strøm. Dette pga av den slår mot bb når jeg reverserer. Så fremgangsmåten er å gå inn med bb side, både til kai, og når jeg skal snu i en bukt el.l., styre grundig stb for å få sleng på båten, og slå revers/frem/revers/frem uten å røre roret. Da snur den nesten på en femøring.

 

Prøver jeg med stb er det mye vanskeligere - noen ganger nesten umulig.

Men det var vel akkurat dette som var problemet du tok opp

[Bårdp]

Vel de tankbåtene jeg har vært på har vel gjerne vært litt større men de har nå kun hatt en propell og et ror og en omkastmotor.

Men til snekka de den er jo som de fleste båter med vanlig ror og propell de styrer ikke bakover men det er da ikke noe problem leg roret over og full fart forover et lite øyeblikk så hiver den hekken dit du vil ha den. Du må ikke være red for å bruke skikkelig med motorkraft når du manurerer.

[ReodorF]

Tipset om å få "sleng på hekken" fungerer nok godt, men i trange situasjoner kan det kreve litt for stor plass. Hvis du for eksempel i havna kjører båten med baugen inn i en trang bås, og det er kort avstand akterover til andre båter, så kan det bli en "drøy" manøver å få sleng på hekken. Da er det kanskje bedre å benytte en "slipp fortøyning" fra yterste punkt på utrigger/bom og til hekken.

[Bårdp]

Her i landet har vi flere tusen sjarker som brukes daglig å alle oppfører seg på samme viset. Har aldri hørt at det har vært noe problem det handler kun om å lære seg å handtere redskapen.

[Lars H.]

Vel, alle har vel ikke like lang erfaring med dette. Det finnes faktisk noen nybegynnere på sjøen som trenger tips om hvordan håndtere bakking med snekke. Selv har jeg erfaring med min Saga 27 fra 1987, men stadig vekk sliter jeg med dette i trange gjestehavner.

[Zitt]

Jeg håper han som oppfant baugpropell fikk Nobel-prisen, han fortjente den!!  

[Pequod]

Jeg har også en Nidelv 24-snekke, og etter å ha prøvet og feilet litt så har jeg vel stort sett begynt å få kontroll over dette. Men man er veldig avhengig av strøm og vindforhold! Motorkraften når man bakker er ikke veldig stor, for å si det mildt, men jeg kan ikke si at jeg til daglig har særlig store problemer med å komme meg ut og inn av båsen under relativt stille forhold...  Men er det sterk strøm og/eller vind fra feil retning kan det skje mye rart! 

Redigert 21.Juli.2016 av Pequod (see edit history)

[Hulda]

Hulda kan sammenlignes med en uregjerlig snekke på 16 tonn, tilnærmet null rorvirkning før båten går med tre knop akterover. Med dypgående som fanger den minste strøm, og 20 meter mast som fanger den minste vind. Jeg forstår trådstarters frustrasjon. Det blir for mange parametere som skal hensyntas. Og de endrer seg mens man er i bakkeprosessen. Hadde ikke Hulda vært utstyrt med baugpropell, ville jeg ikke kunnet hatt den typen båtplass jeg har nå (mellom to uteliggere). Hekken på Hulda hopper en halvmeter hit eller dit når jeg kobler inn propellen og gir gass. Men for å få dette til å fungere i praksis trenger jeg nok 500 meter klar bane når man tar svingeradiusen i betraktning. Noen båter er bare ikke samarbeidsvillige i revers.

[Fru Jacobsen]

Du har altså vært skipper på bøyelastere, men på veien dit må du da ha opparbeidet deg årelang erfaring med å manøvrere med en skrue..

Er dette trolling?

[ronbirke]

Ikke skipper, men styrmann på shuttle ja, det er riktig.

Kan forsåvidt manøvrere ei livbåt, og ei snekke har på mange måter de samme egenskapene ?

 

Det jeg var ute etter var bare å få litt tips, og det har jeg nå fått.

Er min første snekke, og resterende småbåt erfaring er med utenbordsmotorer.

[Guest Avmønstret#]

Strøm, vind og bølger påvirker havnemanøveren din, med snekka ofte ganske mye - mens i tankbåten har du tydeligvis mange flere mottiltak du kan ty til

Disse faktorene er ukontrollerbare, men ikke uforutsigbare.

Bruk dem til din fordel, sammen med båtens egenskaper - så er du langt på vei.

 

 

 

Akkurat dette må vel bare understrekes. Naturkreftene er jo ikke "utenfor kontroll". Det er enkelt å observere vind og strømretning, bruk de til din fordel og ting går vesentlig lettere. 

 

Men for all del, hadde snekke selv og det tar tid å lære seg å håndtere, men det er ikke snekka si feil ;-)

[StåleK]

Støtter trådstarter på at å bakke med en  snekke med  et lite ror og stort overbygg kan være utfordrende i en trang travel havn med tanke på sidevind strøm etc. Selv med maks utslag, "pumping" med mye gass etc er det rett og slett ikke nok i forhold til enkelte situasjoner og man må ta det rolig og hjelpe med å feks ha en tamp bundet til land for å klare å komme inn eller ut av en trang bås. Ble overrasket over hvor vanskelig dette var da jeg første gang prøvde en plastsnekke kontra en tre snekke jeg var vant til med stort fint ror. Jeg tror rett og slett at man bør koste på seg en truster hvis man har en plastsnekke med lite ror hvis man planlegger å manøvrere i travle trange farvann. 

[Vosso63]

Jeg anser meg selv som en rimelig god snekke kaptein, men på ett område føler jeg meg usikker og kunnskapsløs...

Nemlig ved bakking...

 

...Jeg har lagt tankbåter på 260m til kai...

Så herlig at det endelig er en som kommer ut av skapet! Det er altså ikke bare slike som meg, med dåpsattest fra granskogen, som sliter alvorlig med bakking! En ørliten propell helt akterut, aleine langt nede i sjøen og en åk av en båt som skal dras akterover. Roret kunne for så vidt ha hatt en funksjon om det vært portabelt og kunne flyttes til baugen, og var ti ganger så stort. Det er ingen propellstrøm å vende, og båten fortrenger det lille som kunne vært! Verst er det tidlig i sesongen, før en erindrer hvilken vei udyret helst vender seg. Går en da inn på feil side av en trang våg, eller verre, inn til dieselfylling med feil side inn til brygga, står en der. Eller snarere, ligger. Med skjegget i dreggekassa. Det verste er at alle de på land, oppi tilliggende fartøyer, i kø bak deg for å få drivstoff, ser på. Damer og unger, samma det, en er langt over de tider at fitnessen auka med aukande karslighet. Det er de andre fritidskippera som er slitasjen, stresset, prestasjonshemmerne. Særlig de andre fritidskapteinene som har hatt en slik. Som husker vagt at de hadde en slik på søttitallet eller før, og helt tydelig ser for seg hvordan de da geberda seg og romsterte seg ut og inn av smale farvann. I gamle dager altså, da det var en (1) båt med akterkabin, en (1) halvplanende cabincruiser, fjorten småsnekker og et utall påhengs, og det var das gesamte lokale armada. Spredt utover en stor åpen blikkstille fjord. Ikke slik nå. Nå er det helt proppa med slike som lager bobler og bruselyder fra alle kriker og kroker av skroget, uling, hvining og piping fra styremotorer og baugtrustere, ankerspill og alt anna rart. Og enkle hydrauliske halvautomatiske piloter, sånn i tilfelle tilfelle. Om jeg da ikke har plass, noe jeg sjelden har, med ti meter dråg å dytte på, må jeg ut på dollbordet, eller fram på framdekket med en av mine to båtshaker, entrekroker eller eplefangere, eller hva en nå skal kalle en to meter lang greie med forsterka krok og stamme. Og så har jeg håndholdte dregger. To stykker, i tillegg til den tunge, som er så tung og uhåndterlig, med meter på meter med kjetting, at jeg bare bruker den når jeg virkelig skal dregge opp. Smådreggene er supre til å kaste ut og sikre fri flyt i de verste retningene. Dog ikke i marinaer eller ved dieselfyllinga. Der entres det. Alle de andre fartøya har ettersittende heldekkende, kontinuerlige, blanke rekkverk i passe avstand fra følsomt utstyr. På entrehaka/eplefangeren/båtshaka har jeg nødvendig polstring til invasjon og penetrering av fremmed manns fartøy. En haker seg akterover, med alt kopla ut og motoren på tomgang. Vel ute i sikker avstand fra mulig påkjørsel av anybody, hertil regna båter som helt åpenlyst ikke har vært tatt med på båttur siste tre sesonger, men som teoretisk sett kan flytte seg et hakk ut av båsen sin, der ute, kopler jeg inn revers, siger sakte bakover til båten får dreid seg til en eller annen side, altså den motsatte av den jeg hadde tatt sikte på da jeg uforvarende glei inntil dieselbrygga. Så vrir jeg kjapt over til forover, med motoren på bra turtall, og slik fram og tilbake. Nå ønsker jeg egentlig å skrelle av lokket på motorkassa, få av lydpotter og alt anna som tildekker triumfferden. Den snur på femøringen. Faenskapet, koselige, fine, trygge, gode båten min! Men med feil side inn, og med strilene og gubbene og kara og gutta og alle sammen stirrende mot meg inne i en trang våg: Drittbåt, drittsabb, drittdritt.  (Nå gjør de nok ikke det, egentlig, de ser ikke, stirrer ikke. De betrakter, fordi det er egentlig bare meg som har noe som helst av maritime problemer på ei lang stund. Det er høyst sannsynlig en subjektiv oppfatning, en paranoid forestilling, fra en fyr som helst ikke bør si noe høyt, i redsel for å avsløre opphavssted, og umiddelbare trusler om deportasjon tilbake dit. Men det føles sånn. Kjennes slik.) Jaja. Takkskaruha, "ronbirke". Det var godt å få lensa ut litt kjølvann!

Redigert 21.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Herlig :-)

[ronbirke]

Hehe!! Bra skildret Erik AN!!!!

[Kenneth82]

 Det var godt å få lensa ut litt kjølvann!

 

Skulle ønske du lensa litt oftere enn 271 innlegg på 6 år, for dette var både godt skrevet, og morsom lesning  

[Zitt]

Skulle ønske du lensa litt oftere enn 271 innlegg på 6 år, for dette var både godt skrevet, og morsom lesning  

Det hender kvalitet er bedre enn kvantitet!

Jeg husker med glede Erik AN's innlegg i tråden om "de syv dødssyndene"!

Redigert 22.Juli.2016 av Zitt (see edit history)

[Vosso63]

Ja, når dagens Høydepunkt er å lese "Hvordan (eller hvorfor ikke) krysse foran seilende fartøy med eller uten liner og med dødvekt på mer eller mindre enn 300 000 tonn", blir en frista til å falle langsomt tilbake til virkeligheten. I båt med en propell og ferd 200m fra strandkanten fordi der er det mest og se men ikke helt innåt, for der ligger de derre som en ikke veit hva holder på med, og lenger ute regjerer autopilotene. Derfor, altså. Jo. Det kan hende jeg åpner en tråd om ymse, men akkurat nå er jeg jo i landligge, og da skjer det ingenting. Særlig når det regner. Men det gjør det heldigvis ikke på fjorden,  i smule farvann og trange sund, skjer det ikke noe, ikke der heller! (Nei, jeg lider ikke av skrivevegring, og ja: Jeg bruker PC, tastatur og redigeringsmuligheter, både underveis og etterpå).

Redigert 22.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Bidevind]

Jeg håper han som oppfant baugpropell fikk Nobel-prisen, han fortjente den!!  

Mulig det, men ikke før han har fixet det med støyen.

[Mizar]

For å holde tanken klar når man skal forstå snekkas bevegelser, tenker jeg slik:

Rorblad mot styrbord - gass forover (vannstrøm bakover altså) - rumpa forskyves mot babord.

Og omvendt.

 

Resten (strøm, vind, bevegelsesretning hvis man har litt fart, propell retning medurs/moturs) er da faktorer som man ikke kontrollerer selv, men som kan forklare "uforståelige bevegelser".

 

Poenget er at det eneste du egentlig kontrollerer, er hastigheten på propellen og dermed vannstrømmen som treffer rorbladet.

 

Men selv om det bare er ei snekke, er det ikke flaut å legge til med spring heller. Med spring i baugen kan man holde båten i ro, og gi på propellstrøm som skyver hekken inntil brygga.

Redigert 22.Juli.2016 av Propell1 (see edit history)

[Lars Martin]

Fantastisk Erik AN. 
Fikk nesten lyst på snekke. Men jeg sliter nok med DC'n min med drev :-)
Tror jeg skal mestre den først.

[Hakkannen]

Bakking med snekke kan være utfordrende ja! Men som andre også skriver, det er lurt å ta hensyn til propellens retning, vind og strøm Og ikke minst, det er ikke like enkelt og kjapt som å kjøre bil å bli god, å lære finmanøvrering tar tid! Rolige bevegelser og mye øving på hvordan båten oppfører seg i forskjellige situasjoner er det lureste man kan gjøre for å bli trygg.

 

Måtte bare legge ved en liten snutt som viser en som snur ei skøyte inni ei lita havn, det er nydelig å se på! Men du så han må jobbe

 

Redigert 22.Juli.2016 av Hakkannen (see edit history)