Vinterlagring av båt i hagen, bygge "vugge"?

[Hosse]

Jepp, har et lass med Leca blokker, som jeg tenkte bruke. Tenkte faktisk sette et liggende bord under beinene på bukkene, men steinheller er nok det beste ja.

[HerrPedersen]

OK - du har fått støtte under båten. Veldig mange gode tips her, skal ikke legge meg bort i det.

Men så er det presenning osv. Etter egen erfaring: Ikke pakk det inn tett. Det vil bare føre til mugg/jordslag og ødelagt båt. Sørg for litt ventilasjon, og legg inn en "frostvakt" på 200W eller noe slikt i bunnen av båten, og la den stå på 24/7 - da unngår du kondens - og ødelagt båt pga soppvekst. Bare litt ventilasjon - litt gjennomtrekk, og en liten varmekilde.

[Hosse]

Da er skuta på plass i hagen. Måtte dessverre bruke LECA under båten, da jeg ikke rakk å bygge noe i tre. Tenker jeg må bygge noe mer under som tar smellen hvis LECAen sprekker. Har også spylt over alt nederst på båten.

 

Bør jeg ta på bunnsmøring allerede nå, eller vente til våren?

 

[NilsPils]

Gratulere med båten vel i "havn". Den Lecaen sprekker neppe.

[Whiskey]

Bør jeg ta på bunnsmøring allerede nå, eller vente til våren

Veldig mange som bruker Leca. Noen sier det fryser istykker, men det hører nok til sjeldenhetene. Hadde vår Baltic på Leca i fjor. Tenkte å bygge noe i år, får se...

 

De fleste bunnstoff sier at de bør påføres ikke alt for lenge før sjøsetting, men jeg flekker bare der det flasser, og det meste sitter jo derfor mange sesonger... uansett, det er en koselig vårsyssel? :-)

 

Erfarte i fjor at det ble mindre fukt da jeg stengte helt igjen. Spørs nok litt på underlaget, er veldig lite drenasje der vår pleier å stå, så på høsten/våren når snøen smeltet, ble det mye som fordampet og ble liggende som kondens under presenningen.

 

Brukte forresten like bukker i fjor jeg og, i år blitt det støtter, bukkene tok sånn plass... uansett, god båtvinter ;-)

[Napoli]

Ser at ingen har foreslått songvaar krybben - jeg bygde en tilsvarende til Nimbusen ifjor. Enkel å bygge, sammenleggbar og enkel å tilpasse (jeg gjorde det på 10 minutt mens båten hang i stroppen).

http://www.songvaar.no/index.pl? grID=83&grNiv=2&grNavn=Opplagskrybbe&hgrID=82&avd=4

Redigert 29.September.2016 av Napoli (see edit history)

[LM 605]

Ser at ingen har foreslått songvaar krybben - jeg bygde en tilsvarende til Nimbusen ifjor. Enkel å bygge, sammenleggbar og enkel å tilpasse (jeg gjorde det på 10 minutt mens båten hang i stroppen).

http://www.songvaar.no/index.pl? grID=83&grNiv=2&grNavn=Opplagskrybbe&hgrID=82&avd=4

 

Hvis du leser innlegg nr. 5 i denne tråden, så var det akkurat denne nevnte krybbe (Songvaar) jeg foreslo til trådstarter. For øvrig enig med deg at det er en enkel og genial krybbe. Lett å lage selv, greit å arbeide under båten med stoffing, etc..

[Marwin]

Hva med store blokker av isopor?

Redigert 30.September.2016 av Marwin (see edit history)

[Napoli]

Hvis du leser innlegg nr. 5 i denne tråden, så var det akkurat denne nevnte krybbe (Songvaar) jeg foreslo til trådstarter. For øvrig enig med deg at det er en enkel og genial krybbe. Lett å lage selv, greit å arbeide under båten med stoffing, etc..

Oi - se der ja, dro visst litt raskt igjennom der. Jaja, da er den ihvertfall behørig opplyst om!

[Vosso63]

Prinsippet for min krybbe er den samme som den NilsPils viser. "Bukkene" er forbundet med hverandre slik at de ikke kan gli fra hverandre slik gjøre at båten klarer å lage en bevegelse sideveis.

Ettersom min båt, i "våtvekt" har en masse på henimot 4,5tonn (ingen veit), og på grunn av lengden og bredden har et volum som er ca 4 ganger så stort som på ei vanlig snekke, er materialene vesentlig grovere. Jeg var så heldig å finne et rivingsprosjekt av et gammalt industribygg med bjelker på 6''x6'' og liknende dim. Krybba ble laga til båten etter at den var satt på klosser av disse gamle, satte, tjæra materialene (ferdig krympa/svella). Med forventa oppholdstid på ett år (det har blitt tre), og plassering ved ei kai på Vestlandet, tok jeg høyde for ekstremvær. Jeg regna også med at jeg skulle måtte legge inn foringer mellom krybbe og skrog etter fuktighet/temperatur og evt rugging pga vind. Hver krybbe, eller snarere "bukk" er derfor fullstendig rigid, uten mulighet for justering. Alle tillempinger foregår vha foring (det er rikelig med kapp og kiler i og rundt båten). For å kunne henge en presenning over båten, og slippe å få vann liggende i lommer i den, lagde jeg en halv ås, oppå styrhustaket og bak til over akterdekket. Denne ble skrudd fast i båten. Å reparere disse bagatellmessige skruehullene var ingenting mot en utilsikta bevegelse av åsen.

Sommeren etter at båten ble satt i krybbe, etter at jeg hadde laget det nye taket på kabinen, lagde jeg presenningstelt om båten. Jeg skulle stort sett arbeide med båten framom styrhuset, og for å spare vindfang la jeg resten av presenningshuset inntil båten de aktre 4 meter. Åsen ble forlenga framover men ikke forbundet med båten. Materialene til presenningsteltet er i hovedsak nye i forskalingskvalitet 2''4, 1''4 og et par "pakker" lekter og rikter i liten størrelse. 2''4 ble brukt vertikalt, uten forbindelse med båten, men med krybba. De skrår innover mot taket. Veggene følger båten, altså buer teltet i horisontal retning. Jeg har ikke brukt skråstag, men festa forskalingsbordene (1''4) på langs, parallelt. Huset skulle være mjukt, sjøl om basis var forbundet med klossene under kjølen/ basis av krybbene.

 

 

 

Den første presenningen jeg brukte var en hvit billig 10m x 6m. Den hadde vært brukt til å pakke inn båten vinteren før, og fungerte bare som tak. Den ble hengt over, slik jeg hadde lest meg til på ymse båtsteder på nettet, med vannfylte kagger på 5-10 liter. Denne blåste av etter kort tid. Det samme skjedde med en 12m x 10m sjøl om den var festa på ene sida, og bare hadde disse kaggene på 'innsida'. Vinden fikk tak, løfta presenninga og blåste den av, sjølsagt - seilet kunne ha ført en skonnert...

 

​Teltet før det ble skrudd fast med lekter/rikter

Dette var under den særdeles overraskende stormen "Lena" som dundra inn 10.august. Grunnen til at jeg nevner det, er at slike som Lena også kan komme i en hage på Lillehammer eller i Askim. Slike overraskelser bør ikke komme som overraskelser i disse tider!

 

Deretter skrudde jeg fast den innerste (12m x 10m) til reisverket vha lekter og rikter. På innsida, skjerma mot en fjellrabbe, går ikke teltet helt ned til bakken, slik at luft kan sirkulere, og at presenninga ikke blåser seg opp. Her er den nederste delen bundet fast med tau i forskalingsbordet. Yttersida av presenninga var klemt ned mot bakken med lastebildekk, steiner og andre tunge ting. Akter, der det ikke er "vegger" hang jeg dekk og en tung gjenstand i tau som gikk over tak-åsen. Etter hvert ble det lagt enda en presenning over akterenden, altså over den som var festa.

​Under en tilfeldig vindfull dag.

​Vinterdag. Inngangen er under via den overlappende presenningen foran (mot høyre på bildet)

Presenningsteltet var forholdsvis åpen i begge ender. Etter hvert som høsten og vinteren prega værbildet, kjøpte jeg solide og ordentlige presenninger som jeg forsegla endene av huset med. For hver kuling eller storm kjøpte jeg bunt på bunt med teinetau og andre tynne reip. To dreggtau er også brukt, med kjetting. Hvor mye tau, aner jeg ikke.

Poenget er at teltet har stått og at ingenting har løsna uten kontroll gjennom mange kulinger og to stormer. Nina var verst, da den kom på langs av sundet der båten ligger. Jeg var der, i en ruggende to tonns bil, hele tida. Men teltet sto! På det verste torde jeg ikke gå ut av bilen. Høljregn og orkanbyger er ikke til å spøke med. 

 

Første kuling med forsterking foran.

 

Detalj fra "Nina". Tauene går på kryss og tvers. Egentlig ikke ufattelig stramme, men slik at trykket fordeles hit og dit. Hele teltet rugga på seg, men siden det bare var festa under, til stokkene under kjølen, antar jeg at båten sto stille inni der. Ingenting tyder på at den har blitt dratt hit og dit.  

Redigert 30.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg er klar over at jeg kanskje ikke skulle "bruke" denne tråden til å presentere min løsning, siden den omhandler et langt anna prosjekt enn en liten plastbåt i en hage i Bærum.

 

​Etter tre år på land har jeg fått en del erfaring med været. Med de aktørene som leser denne tråden, føler jeg at jeg kan komme fram med noe av det. Jeg trur at mine innlegg leses av trebåtfolk, fordi jeg er en slik en. Dette med vinterlagring på land er noe langt annet enn hvilken olje vi bruker i motor, på teak, på furu, eller om en bruker sikaflex eller simson til liming. Det er nesten skummelt hvor store krefter "været" virker med.  

 

Båter på land, også mindre motorbåter uten mast, også med ferdiglaga stålrørsopplegg, deiser over ende. Hvert år. Hver vinter. Krybber og presenningstelt må dimensjoneres for worst case. Og en må justere i forhold til der en er. De siste åra har det stadig kommet stormer som var "tiltenkt" Vestlandet, i en sørligere bane og inn mot Sørlandet, inn Oslofjorden, eller mot Bohuslän. Den rekka av uvær vi akkurat har fått minner om dette. Først kommer det en tropisk storm (Karl), iblanda restene av en annen tropisk storm. Den legger seg i bane mellom høytrykket over Azorene og lavtrykket over Island, slik den "skal". Den deisa rett inn mot oss. Rett bak kom det et nytt stormsenter, som dro innpå, men fordi det allerede var et lavtrykk her, ble det dytta sørover. Det har altså blåst på Sørlandet og i Oslofjorden denne gangen. Kommer det så enda ett, innen kort tid, kan det finne på å "fylle" Nordsjøen, med følger som ekstrem flo og vind langt inn i Østlandsområdet. Det er sånn det er.

Lena, som jeg nevnte i innlegget mitt, kom på et underlig uforutsett tidspunkt. Derfor var det ekstremt. Da, i august 2014, var det sjølsagt "plass" til det i havet mellom Island og Vestlandet, så det la seg der og blåste heftig fra Obrestad til Kråkenes. Jeg aner ikke mer om Lena enn det, men en kunne kanskje tenkt seg at "Lena" ble fulgt av "Monrad", som så feide inn over sørligere deler. 

 

Det jeg oftest reagerer på er disse rørkonstruksjonene som festes i/på båten, på dekk eller rekke. Langt over båtens tyngdepunkt. Det er sikkert allright nå båten ligger i sjøen, men på land!?

Utnytter en båtens masse og treghet må en ikke samtidig tillate at den beveger seg mer enn den må. Begynner båten å røre på seg, blir bevegelsen en del av energien i negativ retning (for oss). Massen er, i ro, et konserverende element. I bevegelse fører den til det motsatte.

 

​Min løsning er at presenningsteltet er forbundet med de punktene som båten presser mot underlaget, og de nedre deler av krybba, og er fri fra båten over dette. Det er ingen krise om presenninga fyker av, eller hele teltet skulle revne, verre er det om båten velter.

 

​Mange har reagert på at det er litt liten boltreplass inni et slikt telt. Det får så være. Det er konstruert og justert for å tåle 25m/s på denne overflata. Øker jeg vindfanget (1m opp gir 10kvm mer overflate og jeg kommer nærmere den virkelige stormen, den bremses tross alt litt nede ved bakken), må jeg øke dimensjonene ekstremt mye mer... Min løsning er å demontere deler av teltet på sommerstid.  

Redigert 30.September.2016 av Erik AN (see edit history)