Riktig fortøyning i flytebrygge med utriggere?

[MegaTrondy]

Som fersk båteier lurer jeg på tips til riktig fortøyning i flytebrygge med utriggere. Båten er ganske bred, så det er ikke så mye plass på hver side av båten. Det er akkurat litt bredere enn en fender på hver side. Jeg har fortøyd båten slik at det er litt slakk i hver retning. Hvis det blåser ligger den mot bryggen og fenderne. Ellers er den fortøyd med baug og akter trosse og spring.

[Båtsjuk]

Jeg kjøpte meg noen "mindre" fendre på biltema og surret langs utliggerene, slik at det er en ferdig beskyttelse i bryggen, da slipper jeg styre med fendre hver gang jeg skal inn og ut av båsen. Kan dette være en løsning om du ikke har plass til dine vanlige fendre?

 

Ellers har jeg fortøyning akter / baug og spring som du.

[MegaTrondy]

Men skal fortøyningen være helt stram slik at båten ikke kan bevege seg eller har jeg gjort rett i å la den kunne vandre litt for at det ikke skal bli for mye rykk? Det er umulig å unngå at båten ikke legger seg mot en av utriggerene uten at tauet er helt stramt, men det er vel ikke å anbefale?

[LALUNA II]

Båten rykker minst med stramme fortøyninger med strekkavlastere på  alle tau

[Ida Marie III]

I flytebrygge er det bare å fortøye stramt, du trenger ikke ta hensyn til flo/fjære...

 

I vår havn i Florvåg er det pålegg om å fortøye så stramt at båten ikke får mulighet til å vandre inne i båsen, og rykke i tauene..

 

Rykkdempere er også en god ting.

[MegaTrondy]

Problemet er at båten ligger ytterst i sin rekke, så det er mye bevegelse i utriggere. Det skal gå bra med helt stram med rykkdempere?

[jotto]

Ifølge denne guiden skal man fortøye stramt i flytebrygge siden flytebrygga beveger seg med tidevannet: http://www.batmagasinet.no/artikkel/slik-fort%C3%B8yer-du-sikkert

 

Jeg har fortøyd i alle fire "hjørner", stramt nok til at båten ikke kan gå i utriggeren på motsatt side. Brest kalles det vel på båtspråket. I tillegg er det fendere både på båten og langs utriggerne, sånn som Båtsjuk beskriver.

[Roger jo]

Slik fortøyer du til bommer på  flytebrygger.

Fortøy båten slik at den med stramme foreøyninger (strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

 

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

 

FORTØY  FOR  STORM…  for den kommer.

SJEKK ALTID BÅTENS  FORTØYNINGER  FØR  VARSLET UVÆR,  UNDER UVÆRET   OG ETTER  AT  UVÆRET ER OVER.

 

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU!    IKKE STÅLFJÆRER..

 

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom  båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

 

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

 

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt .  Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

http://www.atlantica.se/sakerhet-stoldskydd/sakerhetsguiden/

 

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

 

 Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.

Har studert  planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

Redigert 9.August.2016 av roger-jo (see edit history)

[tobixen]

se også Båtwiki.

 

Det er en evig debatt om hvor stramme fortøyningene skal være. Dersom havna er utsatt for bølger, er det umulig å forhindre rulling vha stramme fortøyninger, det må være mulig for båten å få gynge med bølgene. Samtidig er det viktig med stramme fortøyninger for å forhindre jag og rykk. Løsningen ligger i å ha tilstrekkelig med strekkavlastning. Min båt ruller mye i min båthavn, løsningen min ble å ha to strekkavlastere på hvert tau.

[Ida Marie III]

Ja rulling er ikke mulig/ønskelig å stoppe, men at en båt har så løse fortøyninger at den jager frem og tilbake i båsen er vel poenget..

[index]

Min båt rykker mye med stramme tamper, men oppfører seg mer harmonisk med litt slakk. Dog ikke så mye at den legger seg inntil utliggerne.

 

Jeg vil tro at båtform og vekt har betydning her, et planende skrog vil nok følge bevegelsene til flytebryggen bedre enn mitt runde deplasementskrog...

[tobixen]

Sant, glemte av det - det er ikke bare rulling, men også manglende harmoni mellom båtens bevegelser og bevegelsene til utriggere og flytebrygge.

 

Jeg mener fortsatt at løsningen er å ha i utgangspunktet stramme fortøyninger, men såpass med elastisitet i rykkdempingen at "nødvendige" bevegelser tillates.

 

Angående fendere fastmontert i bås vs fendere festet til selve båten - min erfaring med forrige båtplass (hvor det var såpass trangt at det alltid var kontakt mellom fendere på begge side og utriggere) - jeg prøvde å feste fenderene til båsen, men da ble det mye mer slitasje på båtskroget, så det var ikke noen god idé.

 

Nå har jeg god nok plass i båsen, jeg har fendring av selve båsen og stoppetau i forkant av båsen, det er omtrent nødvendig når jeg kommer inn alene og det er litt vind. Jeg fendrer ikke opp båten på vei inn i båsen, men slenger ut rikelig med fendere etter tillegging. Vel, faktisk bruker jeg båtplassen svært lite, trives bedre på svai :-)

[ivar]

jeg liker å fortøye slik at springene er strammest, da syns jeg båten beveger seg mest harmonisk 

[tobixen]

Det tror jeg også mye på, det gir mening. Springene er lange og affekteres ikke like mye av rulling og sidelengse bevegelser. Båten har ikke like store problemer med å følge med på bevegelser med/mot fartsretningen i bryggeanlegget, belastningene der blir ikke like store. Samtidig er det nettopp i denne dimensjonen man først og fremst får jag.

[Roger jo]

Etter å ha studert disse i 16 ms vindkast og virkningen av hekksjøer er jeg enig med Norske Bryggeprodusenters Forening.

Hadde de også hatt spring hadde de ligget enda bedre.

De to med slakk blir det skikkelig rykk i en og en fortøyning, de to med "nesten ikke slakk" tar begge fortøyningen på styrbord og babord side opp rykka.

[tobixen]

Utrolig hvor mange båter som ikke bruker spring. Vinkelrette brest er ikke godt nok for å hindre båten i å dunke inn i selve flytebrygga. Fire fortøyningstau er tilstrekkelig bare hvis båten er mye kortere enn båsen og det i tillegg er en særlig beskyttet havn.

[tobixen]

Personlig tenderer jeg til å tro at rykkdempingen gir utilstrekkelig med elastisitet dersom bølger fører til mye rykk på stramme brest i bås - men jeg tror nok også at det er mye sannhet i at det viktigste for å forhindre jag er stramme spring.

 

Merk at i anbefalingen fra Norske Bryggeprodusenters Forening er "stram" definert til ikke å være så stramt at man belaster rykkavlasterene.