Jump to content

Edit History

mons

mons

Det ble nydelig mat og en del fikk omvisning på slakteriet. Ungene ble litt imponert når de så kjøttklumpene på skjærebordet.

Cato har i år tatt 62 Vågehval med snitt kjøttvekt på 1800 kg de 19 dagene som har gått siden fangststart. Totalkvoten er 1200 dyr i år da langtfra hele kvoten ble tatt i fjor.

Nesten hele hvalen brukes. Noen tonn går til grossister i Norge, mens resten går til Japan. De spiser rått spekk, brusk skjært i tynne skiver, hjerte, lever, kjøtt og vil gjerne ha mage og tarmer også. Der går imidlertid grensen for det er foreløpig for vanskelig å rengjøre tarmer og mage slik at det holder lenge nok.

 

Vi fikk servert hvalgryte med hjemmelaget potetstappe på Finnøy (gjestehavn/feriesenter) og halve lokalbefolkningen stilte opp for å kjøre oss ei mil til andre enden av øya og slakteriet.

Når vi kom tilbake var trossene blitt for korte på en av båtene, men fredligsinnede båtvenner slakket ut slik at også det gikk bra. Skal øve mer på trosser som krymper lenger nord. Der blir de to meter kortere i løpet av noen timer.

Takker for varm velkomst på Finnøy!

I skrivende stund går vi over Hustadvika. Første båt er lokalkjent og vil ha oss igjennom noe som kalles Kuleia. Det ser så trangt og kronglete ut at jeg slår av plotteren slik at mine unge styrgutter/jente får trent litt papirkart.

20170622_140134.jpg

mons

mons

Det ble nydelig mat og en del fikk omvisning på slakteriet. Ungene ble litt imponert når de så kjøttklumpene på skjærebordet.

Cato har i år tatt 62 Vågehval med snitt kjøttvekt på 1800 kg de 19 dagene som har gått siden fangststart. Totalkvoten er 1200 dyr i år da langtfra hele kvoten ble tatt i fjor.

Nesten hele hvalen brukes. Noen tonn går til grossister i Norge, mens resten går til Japan. De spiser rått spekk, brusk skjært i tynne skiver, hjerte, lever, kjøtt og vil gjerne ha mage og tarmer også. Der går imidlertid grensen for det er foreløpig for vanskelig å rengjøre tarmer og mage slik at det holder lenge nok.

 

Vi fikk servert hvalgryte med hjemmelaget potetstappe på Finnøy (gjestehavn/feriesenter) og halve lokalbefolkningen stilte opp for å kjøre oss ei mil til andre enden av øya og slakteriet.

Når vi kom tilbake var trossene blitt for korte på en av båtene, men fredligsinnede båtvenner slakket ut slik at også det gikk bra. Skal øve mer på trosser som krymper lenger nord. Der blir de to meter kortere i løpet av noen timer.

Takker for varm velkomst på Finnøy!

I skrivende stund går vi over Hustadvika. Første båt er lokalkjent og vil ha oss igjennom noe som kalles Kuleia. Det ser så trangt og kronglete ut at jeg slår av plotteren slik at mine unge styrgutter/jente får trent litt papirkart.



×
×
  • Create New...