Erfaring med Galvanisk Isolator??

[logget av]

Siden hulda har litt kjennskap motorprodusenter, kan jeg si at den største skaden jeg har opplevd i fritidsbåt var Cad. Skadene beløpte seg til 800 000 kr. Båten ligger i Drøbakk. Det ble da hevdet at skaden var forårsaket av laderen. En kjent person hadde sagt at switch mode ladere ikke kunne brukes i båt. Eieren turde ikke bruke båten etter den var repparert, og takk for det.

Feilen var lekkasje i det topolte elektriske anlegget i kombinasjon med fuktighet i drivstoffet og masse spenningsfall. Altså noen feil som til sammen ble den utløsende faktor.

 

Generelt tror jeg ikke produsentene verken av motorene eller båtene ønsker å lage produkter som genererer delesalg. Jeg har samtaler med flere produsenter flere ganger i året, og det hele er litt rart. De vet at jeg løser problemene, men de vil liksom ikke erkjenne at konstruksjonene er svake. Hvis vi ser på systemet til Volvo med seildrev. For noen år siden isolerte de drevene fra motoren. Resultatet ble tette kjølevanninntak. I tillegg hadde de ingen dialog med båtbyggerne, og informerte ikke om endringene de gjorde.

Resultatet ble mange trege ror og ror med slakk. Årsaken er at ingen ser helheten i båten, og ingen kan kontrollmåle dette. De som produserte rorene i eloksert aluminium brukte jo roret til anode fordi motoren ikke lenger hadde katodisk beskyttelse og fikk kontakt med roret gjennom styresystemet.

En av årsakene til at jeg er sparsommelig med å utlevere slik informasjon, er at noen prøver å kopiere det jeg holder på med. Jeg skrev en teknisk rapport på akkurat dette fenomenet for noen år siden. Når går det flere båter med latente og farlige feil fordi de fleste båteiere misforstår hvordan utbedringen må gjøres for å virke.

Det er av og til bedre å holde munn rett og slett.

Vi har erfaring med rundt 4500 korrosjonsanalyser. Hvis dere tror båtene deres er bra konstruert, vil jeg tilbakevise dette.

I noen tilfeller kan jeg tredoble levetiden på en kjøler. På en Detroyt skiftet de kjølere hver syvende måned. På begge motorene kostet dette 80 000 kr. Når det tar noen få timer å lokalisere feilen kan det absolutt lønne seg.

 

Ole Petter

[Hulda]

Jeg begynner å forstå.

Vi snakker ikke om "anodegrauten" din lenger.

Grauten er ikke graut lenger, den er forstenet på en måte ?

Ja da forstår jeg det kan bli vanskelig å rense.

 

Jada, det starter som graut. Det bruker og ansvarlig mek. ser, er at anoden blir borte. Ny blir satt ned, man ser ikke inni kjøleren ved vanlig service. Etter 5- til 10 år kommer internlekkasjer og/eller kjøleproblemer. Plukker sakene opp, og kjøler har grodd solid med kappen. Umulig å få fra hverandre. Mer enn halvparten av rørene ute av funksjon, dønn tette. Det er dette jeg har sett og som jeg referer til, kommer man inn tids nok, er det en tung graut man ser som kan vaskes vekk med vann og børste.

 

Ole Petter: Jeg hadde en gang en isolert CAT der bunnstrengene i undervannsskroget ble borte etter et års tid. Den eneste feilen man kunne finne var at noen hadde montert et instrumentpanel for motoren som var enpolet. Panelet var jordet til skroget. Det ble en ganske kostbar sveisejobb av det. Feilen var ikke hos CAT.

 

Ellers så kunne vi sikkert diskutert en hel det rundt temaet errosjon- kontra kavitasjon i varmevekslere. Jeg har en berettiget misstanke om at det du beskriver er noe annet enn hva det ser ut for å være. Men denslags har liten interesse for baatplassens medlemmer. Hos oss er dette for det meste tatt vare på av motorprodusentene. Jeg skriver med hensikt 'for det meste'.

 

Når det gjelder konstruksjon, vil jeg bare svare for Hulda. Den er topp, hjemmelaget. Opplagte blemmer blir unngått. Ikke opplagte saker blir oppdaget så tidlig at det ikke blir noe problem.

 

Jeg snakket med en kompis i dag. I fjor sommer så de at VC-bunnstoffet (?) (kopperbasert) fikk en underlig farge. De tok opp båten (glassfiber), og fagmann ble tilkalt. Niks anoder etter en måned i sjøen. Greia var: Overslag i dasspumpen, denne var på samme jordingskrets som kjøleskapet. Kjøleskapets fordamper går via bunngjennomføring til sjø. Dermed var kretsen et faktum. Kopperstoffet begynte å rappe elektroner fra der det kunne komme til. Anoder forsvant som dugg for solen. Neste ville naturlig vært motoren. Her snakker man ikke om galvanisk korrosjon, men elektrolytisk galopperende tæring. Dasspumpen ble byttet og et par koplingspunkter endret, nå funker alt som det skal.

[Hulda]

Generelt tror jeg ikke produsentene verken av motorene eller båtene ønsker å lage produkter som genererer delesalg. Jeg har samtaler med flere produsenter flere ganger i året, og det hele er litt rart. De vet at jeg løser problemene, men de vil liksom ikke erkjenne at konstruksjonene er svake. Ole Petter

 

De er nok ikke særlig glupere enn oss andre.

 

Et eller annet sted skriver jeg en liten epistel fra Høgteknologiens Høyborg, Offshore. En liten story: Vi koplet et jernrør (ST56) sammen med et CuNiFe-rør for sea water injection. Det ble benyttet isolasjonssett etter alle kunstens regler. Vertias var og godkjente. Deretter kommer elektro og broer over med en 16 kvadrat jordledning, for slik skulle det være. Jeg fikk sjokk og har ikke helt kommet meg siden.

[olpi]

Dette er interessant lesestoff. Jeg har selv lite å bidra med på dette området, men er alltid villig til å lære. Hvor stort er egentlig problemet med tæring på lystbåtflåten?

Jeg har hedligvis selv aldri vært plaget av tæringsskader selv om jeg har eid gamle båter, eldste var -86 modell. Når det gjelder tæring har jeg alltid tenkt at det mest kommer av krysprtømmer i dårlige elektriske anlegg og/eller pga landstrømsproblematikk. Har jo hørt at forskjellige metaller har forskjellig "spenning" som kan forårsake potensialforskjell og tæring, men trodde at sinknanoder ville tæres først når slike er montert.

Ole Petter har helt klart både teoretisk kunnskap og praktisk ballast om dette, og det er veldig bra at han deler noe av sin kunnskap med oss.

Jeg håper og tror imidlertid at tæringsproblemer generelt ikke ser så vanlig som det kan virke av denne tråden når det gjelder lystbåter. Håper jeg

Redigert 7.Desember.2006 av OLPI (see edit history)

[GeirFrode]

. Prodsenten er Volvo. Det er kjølere med lav gjennomstrømming som først får fjernet anodene. Dette gjelder uansett modell.

Vil dette si at Volvo er i ferd med å fjerne sinkanodene i alle motorene sine på nytt? De har jo akkurat inført det igjen på sine nye D4 og D6-motorer. Der sitter det nå en anode i ladeluftkjøleren, og en i varmeveksleren. I tillegg til sinken på eventuelle drev eller propeller.

[JRK]

Hei,

 

Jeg er heller ikke i tvil om at Ole Petter har masse kunnskap og erfaring. Men de eksemplene han trekker frem her. er de generelle ?, eller er dette noe spesielt, og gjelder noen ganske få av oss?

 

Slik dette temaet brettes ut av deg og enkelte andre aktører, kan en liksom få inntrykk av at dette er veldig komplisert, og noe de færreste forstår eller kan gjøre noe med. De fleste må ha deres ekspertise for å være sikker på at båten ikke korroderer bort.

 

Det er selvfølgelig rett som du hevder at i noen tilfeller er det faktisk så komplisert som du hevder i dine eksempler her. Men allikevel, noe kan man gjøre selv, og om man begrenser dette temaet til cabincruisere i plast uten kjetting fortøying eller andre spesielle omstendigheter, så treffeer man kanskje den alle største gruppen innenfor lystbåtmarkedet.

 

Og da lurer jeg på hvorfor du ikke svarte på mine helt enkle påstander:

 

Påstand 1

Isolerer vi 99% av alle problemer med galvanisk tæring fra landstrøm vha skilletrafo? Er dette den eneste fullgode personbeskyttelse du kan få i forhold til jordfeil i andre båter? Er vi enig om at dette er den eneste måten du kan sikre deg mot at propell gir og motor ikke kan spises opp av feil i egen eller andres båter pga landstrøm.

Om man er enig i dette så installerer man skilletrafo (og kutter landstrømsjord og benytter lokalt jordplan) og ikke noe annet leamikk for å beskytte seg mot galvanisk tæring fra landstrømsiden.

 

Påstand 2

Når det gjelder tæring forøvrig kan en sikkert bruke masse andre lurium for å forhindre korrosjon og tæring, men personlig mener jeg at om man kobler sammen alle metalsike deler som er i kontakt med sjøvann vha av grove kabler og utsyrer alle disse med zink så er det meste beskyttet. Så kan vi selfølgelig diskutere hvor my zink osv.

 

Påstand 3

Om man fremdeles har et korrosjonsproblem, så kontakt Ole Petter eller andre med tilsvarende kunnsap

[Tutti Frutti]

Ett råd vil jeg gi alle båteiere. Før dere kjøper noe, pass på å forsikre dere om at hvis dere får et korrosjonsproblem, så stiller leverandøren med nødvendig kompetanse til å repparere båten.

Ole Petter

Takk. Dette er et av de beste rådene jeg har lest her på lenge!

 

:-) Sverre

[Hulda]

Vil dette si at Volvo er i ferd med å fjerne sinkanodene i alle motorene sine på nytt? De har jo akkurat inført det igjen på sine nye D4 og D6-motorer. Der sitter det nå en anode i ladeluftkjøleren, og en i varmeveksleren. I tillegg til sinken på eventuelle drev eller propeller.

 

Dette gjelder kun noen varmevekslere.

[Hulda]

Takk. Dette er et av de beste rådene jeg har lest her på lenge!

 

:-) Sverre

 

Da kommer du ikke til å kjøpe deg mange dubeditter i framtiden, inkludert lyspærer. Lykke til.

[Tutti Frutti]

Da kommer du ikke til å kjøpe deg mange dubeditter i framtiden, inkludert lyspærer. Lykke til.

Jeg synes rådet var veldig godt, når man skal kjøpe ny båt. Da burde leverandøren stille opp med ekspertise på tæring, om det skulle bli et stort problem. Og alt var kjøpt originalt med båten.

 

Men for oss andre som ikke er i den situasjonen, og må klare oss så best vi kan, så synes jeg dette forumet er veldig bra. Jeg lærer litt for hver dag, bare ikke båten har sunket i mellomtiden...

 

Hvordan finner jeg ut om det er elektrolytisk- eller galvanisk- tæring?

 

:-) Sverre

[Arnstein]

Hvordan finner jeg ut om det er elektrolytisk- eller galvanisk- tæring?

Det er vel ikke et sikkert svar på det. Har du elektrolytisk tæring, går det fort. Snakk om timer/dager før synlige forandringer et eller annet sted. Beste måten å finne dette ut på er etter mitt skjønn at du følger med på hva som skjer om bord. Stikk hodet ned i motorkassen jevnlig og studer - ikke bare se, men bruk tid. Ta en fille og gå over ting. Stikk hodet godt ned i sjøvannspumpeområdet og se etter lekkasjer. Følg med på anoder. Følg med på baugpropeller. Er det nye ting på gang? Du må kjenne båten som din egen kropp nærmest.

 

Du greier ikke å utstyre båten med alarmer mot dette. Ved elektrolytisk tæring må det være en ekstern energikilde oppkoplet - batteri eller landstrøm som pusher elektroner.

 

Galvanisk tæring er forårsaket av det elektrokjemiske spenningspotensialet mellom metaller - jfr. sølvksjeen mot plomben i jekselen.

Redigert 7.Desember.2006 av Arnstein (see edit history)

[Tutti Frutti]

Jeg har mistanke til at jeg har elektrolytisk tæring mellom ror og propell. Kan jeg da bare måle spenningen mellom ror og propell. Samtidig som jeg slår av og på de forskjellige kursene/instrumentene på båten.

Hvordan måler jeg???

Hva er viktig å måle: strømmen eller spenning.

Spenning: Benytter jeg en ledning med en motstand i serie, og måler spenningsfallet over denne motstanden?

Strøm: I = Spenning/Motstanden ???

 

Hva forteller retningen på strømmen??

 

:-)

Redigert 8.Desember.2006 av sor (see edit history)

[logget av]

Hei alle sammen. Beklager hvis jeg provosert frem det værste in noen av dere, men mine innlegg var et forsøk for å finne ut om båteiere vil ha løst korrosjonsproblemene eller egentlig bare fortsette å snakke om dem.

Jeg synes spørsmålet om korrosjon er et generelt problem eller ei, og spørsmålene om mine eksemple på mulige feil er hypotetiske, er verdt å fortelle litt om.

Alt jeg har skrevet i innleggene er 100 % tilfelle, og har i aller høyeste grad med vireligheten å gjøre. Generelt kan jeg si at årsaken til korrosjon i en fritidsbåt ofte skyldes mange små feil som til slutt blir et problem. De fleste båtene har mange svakheter allerede fra båtprodusent, og venter bare på en utløsende faktor. Selv om denne utløsende faktoren lar vente på seg, løses metaller opp i vann relativt fort i forhold til hva de ville gjort om alt var optimalt. Jeg ser nå en økt tendens til hyppigere feil i nyere båter, og derfor har jeg mange frustrete kunder. Når en skade oppstår i en ny båt, kontakter båteieren selgeren, båtimportøren, båtprodusenten, den lokale motor representanten, motorimportøren etc. Resultatet er at ingen vil hjelpe ham med båten og ingen vil ta ansvar. Nesten uten unntak får han beskjed om at dette skyldes landstrøm, og at skaden ikke dekkes på garanti.

Derfor sier jeg det slik, får man et korrosjonsproblem, la oss håpe garantien på båten er utgått, for da får du ivertfall snakke med noen om det. Dette er i aller høyeste grad dagens virkelighet med noen få unntak hvor båtselgeren leier meg til å repparere feilen med det samme.

Jeg har nå fått en henvendelse fra Norboat om å reise rundt å holde kurs for dem. De er godt kjent med at dette er et stort problem.

Når jeg begynte å interesere meg for dette temaet for ca 20 år siden, fant jeg fort ut at korrosjon ikke selger. Jeg snakker da om fritidsmarkedet.

Årsaken til dette har dere langt på vei svart på allerede. Dere mener å kunne dette med korrosjon godt nok selv, og er ikke mottakelige for informasjon. Dere forsvarer myter om årsakene som igjen har opprinnelse fra 50 år tilbake i tid. Problemet er da at de passive leserne på forumet også læres opp i denne vranglæren om man kan kalle det det.

Jeg har sikkert nevnt det tidligere, men jeg var nødt til å bevise at jeg hadde rett ved å repparere båtene. Det hører med til historien at jeg sannsynligvis har målt mellom 500 og 1000 båter uten betaling for å få erfaring i starten. Jeg har også målt en del proffbåter uten betaling for å bevise at forbedringspotensialet er stort.

Jeg snakker da om at forbedringspotensialet er mindre korrosjon av den typen som bryter ned metallene over lenger tid, og som ofte regnes som normal korrosjon fordi båteiere tror det skal være slik. Bedre beskyttelse som gjør båtene mindre påvirkelige slik at større skader unngås. Mindre avskalling av maling og bunnstoff. Mindre groe på propeller etc. og lavere drivstoff forbruk. Unngå lut i treskrog og laminater. Mindre viberasjon i båten. Bedre kjøling i varmevekslere og ladeluftkjølere.

Jeg har brukt nærmere en million norske kroner de tre siste årene på opplæring av åtte personer til å utføre korrosjonsanalyser. Det vil si at fem falt av lasset, og tre personer kan dette godt nok til å utføre analysene. Vi er ikke professorer i metallurgi, kjemi eller grunnleggende elektro, og noen kan nok skrive ned kjemiske formler bedre enn oss, men det er ikke poenget.

Hvis noen vil ha svar på om skilletrafo er den eneste løsningen hvor båten isoleres 100 % fra land, kan jeg godt svare ja hvis det er så viktig.

Det som er viktig for båteierne, er at alle fakta kommer på bordet slik at de riktige tiltakene blir gjort. Man må ikke glemme at båtene er forskjellige, og må behandles individuelt. Videre kan man si mange båteiere aldri kommer til å montere skilletrafo av mange grunner, og problemene forblir uløst. Jeg selger selv skilletrafoer og en masse dibbedutter, men mener et forum som dette ikke er den rette plassen å markedsføre seg. Jeg regner med at min markedsføring på kompetansesiden er ubetydelig, for jeg har ikke tid til å reparere båtene deres uansett. Tvert imot. Jeg har tatt initiativ til å hjelpe motorprodusenter med å vise dem hva spesifikke problemer skyldes og hvordan de kan løses. Dette fordi jeg mener en kollektiv løsning må til. Så hvis du har et akutt korrosjonsproblem, er det en stor sannsynlighet for at produsenten har fått et tilbud om slik hjelp allerede. Hvis jeg får lov til å markedsføre en liten sak, så vil jeg si følgende. Galvaniske isolatorer og andre dibbedutter. For at et slikt produkt skal kunne monteres lovlig i en båt må komponenten testes og tilfredsstille kravene i henhold til lavvolt direktivet. Det forteller ikke om delen er optimal med hensyn til å beskytte båten mot korrosjon. Det forteller kun om delen gikk i stykker eller ei etter at den ble banket med spenning og strøm over noen korte tidsintervaller. Den delen vi har er utviklet og testet over en periode på nærmere 10 år. Hvis dere lurer på om det befinner seg noen hemmelige komponenter i denne enheten er svaret nei med et lite unntak. Hvis spørsmåler er om den virker så er svaret ja. Proff bransjen har nå så god erfaring med kombinajonen kontrollmåling av båten, utbedring av svakheter og montering av beskyttelse, at de har spurt oss om å utvikle en 125 ampere modell til de støre båtene.

Til slutt vil jeg bare si. som båteier må du være kritisk til de rådene du får. Det finnes ikke en felles løsning med mindre båtene blir satt opp riktig i utgangspunktet. Din båt er rett og slett unik og den eneste i sitt slag.

Lykke til.

 

Ole Petter

[Hulda]

Hei alle sammen. Beklager hvis jeg provosert frem det værste in noen av dere,

 

Ole Petter

 

Ikke vær lei deg. Fra tid til annen bøljer det nokså bra her på baatplassen.no. Man skal bare ikke ta ting altfor personlig.

[logget av]

Ikke misforstå meg, jeg er ikke lei meg i det hele tatt.

For et par år siden målte jeg en båt på et kjent verft i Norge. Oppdragsgiveren var elektrikerfirmaet som gjør installasjonene og anledningen var at garantien på den nye båten skulle utvides fra et til to år, og elektrikerfirmaet var bekymret for de fikk alltid skylden når båtene korroderte. Jeg målte båten og påviste 80 feil som ikke hadde noe med de elektriske installasjonene i det hele tatt. Når vi hadde møte med verftsledelsen og forklarte feilene, ville de ikke høre på oss. De hadde tross alt betalt ganske mye for beregninger og konstruksjoner allerede, og stolte mer på det arbeidet som var lagt ned enn det jeg hadde gjort på noen få timer. De spurte vel ikke akkurat hvor mange vekttall jeg hadde itdannelse, men noe var det. Når det er sakt mangler jeg velikke vekttall jeg heller, men erfaringen er like så viktig.

For ikke så lenge siden snakket jeg med elektrikerfirmaet. Nå hadde de store korrosjonsskader på båten, og det ble akkurat slik jeg forutså 18 måneder tidligere. Disse verftene har også det de kaller reisemekanikere som folger opp båten gjevnlig. Han som skulle følge opp båten, var også med på korrosjonsanalysen. Han sier at de punktene jeg påpekte som svake ledd viser tydelige tegn på å korrodere.

Derfor kan jeg si at jeg ikke trenger å være lei meg, jeg gledes jo både av å repparere båter i tillegg til kunne glede meg over å se at jeg har rett også når utbedringer ikke blir gjort.

Men nå tror jeg at jeg setter strek for denne gang og håper dere har fått litt mer med i sekken når korrosjon skal diskuters i tiden fremover.

Hvis jeg skal fristes til å bidra med noe i ledige stunder, må diskusjonen være mer objektiv.

 

Ole Petter

[Hulda]

Tror ikke det er noen her som kaster vrak på praktisk erfaring. Tross alt så er det praktiske råd man for en stor del er ute etter. Da hjelper formler fint lite.

 

For de fleste er det vel slik at de relaterer spørsmål og kommentarer til det de selv har opplevd, eller det som blir opplevd i nærmiljøet. Det er vel noe av greia med et forum som dette. Da kommer nok subjektiviteten i fremste rekke.

 

Og er det noen som har slike problemer at de er villig til å betale for det, regner jeg med at Ole Petter eller noe av hans kolleger mer enn gjerne foretar utredning mot honorar?

[Tutti Frutti]

Jeg har mistanke til at jeg har elektrolytisk tæring mellom ror og propell. Kan jeg da bare måle spenningen mellom ror og propell. Samtidig som jeg slår av og på de forskjellige kursene/instrumentene på båten.

Hvordan måler jeg???

Hva er viktig å måle: strømmen eller spenning.

Spenning: Benytter jeg en ledning med en motstand i serie, og måler spenningsfallet over denne motstanden?

Strøm: I = Spenning/Motstanden ???

 

Hva forteller retningen på strømmen??

 

:-)

 

Det er kanskje feil tråd, men jeg prøver meg på nytt.

 

:-)Sverre

[Hulda]

Det er kanskje feil tråd, men jeg prøver meg på nytt.

 

:-)Sverre

 

Dette er ikke mitt felt, men jeg kan jo prøve. Selv har jeg ingen slike reaksjoner, jeg pleier å finne ut av ting når jeg trenger det. Den gangen jeg kontrollerte systemene mine, målte jeg motstand med et vanlig Biltema multimeter. Det er vel som å banne i kjerka. Men det forteller om jeg har en sluttet kontakt et eller annet sted.

 

Først, hva er det som får deg til å misstenke en slik reaksjon? Dessuten en slik reaksjon vil jo betinge at det foreligger en sluttet krets. Det passerer m.a.o. elektroner. Du skal måle i mA-området. Spenningen kan jo være hva som helst, under batterispenning. Men for at det skal foreligge en elektrolytisk reaksjon, må spenningen være høyere enn den naturlige forskjellen mellom materiealene som er utsatt for elektrolytt (eks. sjøvann).

 

Jeg ville kanskje gått den motsatte veien. Plukket av batteripolene og målt da.

[JRK]

Hei,

 

Først merker jeg meg at Ole Petter ikke gidder å svare deg, så man kan jo spørre om han er her for å gi gode råd eller bare markedsføre seg selv.

 

Jeg ser for på to typer elektrolytisk korrosjon her.

 

1. Den som følger av den naturlige EMS. Alle metalliske materialer har sin egen spesifikke EMS. Plasserer du 2 forskjellige matrialer i saltvann, vil forskjellen på EMS'en i de to matrialene generere en strøm. Denne strømmen medfører at elektroner begynner å vandra fra det matrialet som er minst edelt, og dette er zink, derfor benytter vi zinkanoder. Om båten står på land vil du aldri klare å måle dette. Står den derimot i saltvann, kan dette måles, men det blir av mer akademisk interresse. Om ror og propell ikke er elektrisk forbundet har du ingen kontroll på korrosjonen. Om du derimot kobler disse og alle andre metalliske deles sammen med en relativ grov kobberledning (10mm2), er du sikret at alle har samme referansenivået. Om du da monterer zink på alle delene lager du i virkeligheten mange små batterier med litt forskjellige spenninger på grunn av at ror propell hylse gjennomføringer osv er av forskjellige materialer. Når dette kommer i vann starter elektronvandringen og der det er størst EMS forskjell spises zink'en mest og noen må byttes hvert år og andre sjeldnere. Eneste ulempe med all denne zinken er at du får mer rur ved for mye zink. Her kan nok Ole Petter måle når det er rett mengde.

Personlig har jeg koblet sammen alt bortsett fra skroggjennomføringene. Herfra er det også trukket en ledning direkte til batteriminus. Da sikrer man minimal korrosjon i motor og gir også.

 

2. Her snakker vi om elektrolytisk korrosjon som følge av lekasjestrømmer fra båtens elektriske system. I hovedsak snakker vi om feil fra 230 Volts installsjoner og lekasjestrømmer fra båtens egne batterier.

Når båten ligger på land så kan du jo ganske enkelt måle om det er spenning mellom de forskjellige metalliske delene under vann. I og med at det ikke er vann her så får du en svært høyohmisk krets og du vil fort måle flere volt.

Om du setter instrumentet på likespenning og spenningen er under 15 Volt er det naturlig at du har en eller annen feil i en elektrisk komponent som en giver eller rett å slett en plussledning som ligger i vann et sted.

Om du måler med vekselspenning og får utslag har du mest sannsynlig jordfeil, eller en batterilader eller et annet switchmode supply, som lekker(dette er vanlig) Derfor anbefaler jeg skilletrafo for da isolerer du alle typer feil med vekselspenning.

Om båten ligger på vannet og du har skilletrafo trenger du bare lete etter likestrømsfeil Da kan du begunne med å løsne på plusspolen på forbruksbanken og måle med instrumentet om det går strøm når alle strømforbrukere er slått av, så setter du på en etter en kurs og ser om det begynner å gå strøm. Etterpå gjør du det samme med startbatteriet.

 

Og nå driver naboen å sjenker kona (jada de har ropt på meg også), så nå må jeg stikke. har ikke fått finlest, så du får overse skrivefeil, og for all del om andre har andre synspunkter om det jeg har skrevet så syng ut, så får vi prøve å bli enige.

[logget av]

Hvis jeg ville markedsført meg hadde jeg gjort det, og i vertfall ikke hatt hemmelig telefonnr. for å unngå for mange henvendelser. Arnstein holder til ikke langt fra meg, han kan bare organisere temakveld i båtforeningen sin og informere dere andre hvordan det gikk.

Ole Petter

[Careka]

Hei,

 

Først merker jeg meg at Ole Petter ikke gidder å svare deg, så man kan jo spørre om han er her for å gi gode råd eller bare markedsføre seg selv.

 

Jeg ser for på to typer elektrolytisk korrosjon her.

 

1. Den som følger av den naturlige EMS. Alle metalliske materialer har sin egen spesifikke EMS. Plasserer du 2 forskjellige matrialer i saltvann, vil forskjellen på EMS'en i de to matrialene generere en strøm. Denne strømmen medfører at elektroner begynner å vandra fra det matrialet som er minst edelt, og dette er zink, derfor benytter vi zinkanoder. Om båten står på land vil du aldri klare å måle dette. Står den derimot i saltvann, kan dette måles, men det blir av mer akademisk interresse. Om ror og propell ikke er elektrisk forbundet har du ingen kontroll på korrosjonen. Om du derimot kobler disse og alle andre metalliske deles sammen med en relativ grov kobberledning (10mm2), er du sikret at alle har samme referansenivået. Om du da monterer zink på alle delene lager du i virkeligheten mange små batterier med litt forskjellige spenninger på grunn av at ror propell hylse gjennomføringer osv er av forskjellige materialer. Når dette kommer i vann starter elektronvandringen og der det er størst EMS forskjell spises zink'en mest og noen må byttes hvert år og andre sjeldnere. Eneste ulempe med all denne zinken er at du får mer rur ved for mye zink. Her kan nok Ole Petter måle når det er rett mengde.

Personlig har jeg koblet sammen alt bortsett fra skroggjennomføringene. Herfra er det også trukket en ledning direkte til batteriminus. Da sikrer man minimal korrosjon i motor og gir også.

 

2. Her snakker vi om elektrolytisk korrosjon som følge av lekasjestrømmer fra båtens elektriske system. I hovedsak snakker vi om feil fra 230 Volts installsjoner og lekasjestrømmer fra båtens egne batterier.

Når båten ligger på land så kan du jo ganske enkelt måle om det er spenning mellom de forskjellige metalliske delene under vann. I og med at det ikke er vann her så får du en svært høyohmisk krets og du vil fort måle flere volt.

Om du setter instrumentet på likespenning og spenningen er under 15 Volt er det naturlig at du har en eller annen feil i en elektrisk komponent som en giver eller rett å slett en plussledning som ligger i vann et sted.

Om du måler med vekselspenning og får utslag har du mest sannsynlig jordfeil, eller en batterilader eller et annet switchmode supply, som lekker(dette er vanlig) Derfor anbefaler jeg skilletrafo for da isolerer du alle typer feil med vekselspenning.

Om båten ligger på vannet og du har skilletrafo trenger du bare lete etter likestrømsfeil Da kan du begunne med å løsne på plusspolen på forbruksbanken og måle med instrumentet om det går strøm når alle strømforbrukere er slått av, så setter du på en etter en kurs og ser om det begynner å gå strøm. Etterpå gjør du det samme med startbatteriet.

 

Og nå driver naboen å sjenker kona (jada de har ropt på meg også), så nå må jeg stikke. har ikke fått finlest, så du får overse skrivefeil, og for all del om andre har andre synspunkter om det jeg har skrevet så syng ut, så får vi prøve å bli enige.

--------------

Du begynnte bra her, håper at du kan fortsette med din forklaring.

Vi her inne på BP som ikke er stå stødige i EL faget og heller ikke vet helt hvordan vi skal bruke måleapperatet vi har liggende i båten, for å måle ??? det vi skal måle.

Så Vi kunne trengt et skikkeligt oppsett med bilder av måleapperatet hvordan det skal instilles for å måle hva og hvordan. Og da hva det vi finner ut når vi gjør slik og slik.

--------------

Vet at dette nok er en stor jobb. Men fryktelig mange ville blitt veldig glade og fornøyde.

Det er jeg helt sikker på.

Så jeg håper at Ingar og de andre som er kvalifiserte til å kunne lage en god instruksjonsbok (lik det som er gjort på vanntanker ombord)

Det ville blitt en flott julepresang til neste år.

Hilsen fra alle oss som ikke er så flike på EL.

[JRK]

Hei,

 

Det ble en hyggelig kveld i går. Jeg har vært lærer ved elektrogrunnkurs, og la meg si det med en gang. Å skrive en lettfattelig bruksanvisning for hordan man bruker multimeteret, er vanskelig for her er folk med mye lite og ingen erfaring. For å forstå multimeteret, må man ha endel grunnleggende kunnskaper om strøm spenning og motstand. Det har vært stilt samme spørsmål tidligere, men jeg tror ikke det var noen som ville den gangen, heller.

 

Er det derimot konkrete spørsmål kan jeg godt svare i den grad jeg har tid.

Beklager hvis du syntes jeg var avisende nå.

[Tutti Frutti]

Takk for info JRK.

Jeg tror nemlig jeg har en koblingsfeil som forårsaker elektrolytisk tæring.

Det er OK med fakta opplysniger som dette. Måleteknikk er vanskelig og krever endel basiskunnskap.

:-) Sverre

[Tutti Frutti]

Forslaget fra JRK om å jorde roret til propellaksling/gir med minimum 10mm2 ledning, høres veldig fornuftig.

Men først må jeg måle litt. For det er vel den eneste måten å finne ut om man har alvorlig grunnleggende feil. (De må ryddes av veien)

 

:-)Sverre

[Careka]

Hei,

 

Det ble en hyggelig kveld i går. Jeg har vært lærer ved elektrogrunnkurs, og la meg si det med en gang. Å skrive en lettfattelig bruksanvisning for hordan man bruker multimeteret, er vanskelig for her er folk med mye lite og ingen erfaring. For å forstå multimeteret, må man ha endel grunnleggende kunnskaper om strøm spenning og motstand. Det har vært stilt samme spørsmål tidligere, men jeg tror ikke det var noen som ville den gangen, heller.

 

Er det derimot konkrete spørsmål kan jeg godt svare i den grad jeg har tid.

Beklager hvis du syntes jeg var avisende nå.

 

------------

Takk for svar, og det er helt greit.

Jeg håper jo ennå da på at noen, eller flere kan gjøre noe for oss "ikke EL guruer"

-----------

Og når det gjelde jording av ror. så kan jeg jo si at mitt ror er av kunstoff og har ingen mening.

Redigert 9.Desember.2006 av careka (see edit history)