Erfaring med Galvanisk Isolator??

[Bonus]

Jeg tror det Joerg mener er koblingen mellom 220V AC tilførselen, og 12V DC utgangen på f.eks. en lader. Et dobbelt isolert apparat knyttes ikke til land-jord. Men, hvis apparatet er bygget opp med direkte likeretting av 220V, og høy-spennings switching for å få en regulert 12 V utgang, er nødvendigvis ikke denne skilt fra 220V siden. Dette klarer du ikke å måle med et ohm-meter, da denne målingen vil søke å måle motstand gjennom ikke forspente (ledende) transistorer.

 

Er laderen oppbygget med 220V > lavspent trafo, har du jo galvanisk skille i trafoen med de ulemper det evt. fører med seg (kapasitiv overføring, belyst i en annen tråd.

[JRK]

Hei,

 

En ting skal man være klar over når det gjelder noen switchmode batteriladere/strømforsyninger.

Selv om man ohmer i fra (nett)jord på inngangsiden av batteriladeren til - på utgangen og det vises uendelig motstand, så kan det lekke som en sil allikevel, mens de lader :nono:

Det samme gjelder fra fasespenningene til - utgangen på batteriladeren :nono:

 

Og hvordan forklares dette. Det vet jeg ikke med 100% sikkerhet, men en grunn er at når en diode overgang først er åpen, så leder den faktisk begge veier. Enkleste måten å sjekke dette er å faktsik måle med et vanlig multimeter direkte fra propell eller helgjern til moder jord, mens laderen står på.(Båten må selfølgelig stå på land) Jeg fikk faktisk strøm i meg fra et switchmode supply i en monitor da jeg smurte bunnstoff, for noen år siden.

 

Beste løsning er skilletrafo

Redigert 4.Desember.2006 av JRK (see edit history)

[Mix]

Det virker som det mest saliggjørende er å bruke lokal jord, kutte landjord, og sørge for å bryte både + og - til motor under lading med landstrøm.

[MPP]

Har galvanisk isolator, med jordplate og egen sink for landstrøm jord. Dette fungerer utmerket, og "landstøm" sinken ser ut til å kunne holde i minst 5 år. Har 2 x Volvo KAD300, disse har topolet (1.5 polet) anlegg så trenger ikke bekymre meg for drev etc., pga landstøm. At stålpropeller gir mye tæring på drevenes sink er en annen sak.

 

Ettersom KAD44 også har 2 polet anlegg vil jeg tro at alle nye elektronisk styrte Volvo motorer som D4 og D6 har det samme.

[Joerg Becker]

Hei igjen.

Ja, det er slik som JRK og Svenning sa begge to.

Men det finnes enda flere muligheter at en lader kan jorde batteri-minus,

selv om den bare har to halve faser, eller fase/null, uten jordledning.

Jeg vet det etter divers grøve forklaringer fra ingenieurene fra Sterling.

Men problemet er her at jeg verken er så dypt inne i materien eller kan forklare det fornuftig/lett forståelig på Norsk.

Og dette ville går for langt likevel, minst for meg.

Det eneste som jeg kan fortelle om med korte ord er, at jeg så forskjellige ladere fra forskjellige produsenter ved laborbesøk.

Noe av disse har vist gjennomgående spenninger = jording, og med det grunnlag for tæring.

Slike visninger skal forklare oss selgere, som er litt mer teknisk interesserte, både

at det finnes forskjell mellom produktene og hvorfor at egne produktene kan reklameres annerledes.

Men det jeg skrev ovenfor, i tillegg til innlegget fra Ingar, skal ikke oppfattes som "vanlig problem".

Ellers skulle dette henvise litt tydeligere at man ikke skal dikte egne sannheter.

For vanlige "brukere/kjøpere" skal dette minne at man best skal sjekke nøye om hva produsentene uttaler offentlig om produktene.

Bare det kan tas som garanti, og dette er det viktigste for "ikke-elektriske forbrukere", kjøpere nemelig.

 

Jørg

[logget av]

Det er bra med en diskusjon rundt marine korrosjon, for dette er et stadig økende problem. Jeg driver med korrosjonsanalyser i marinemarkedet på heltid. Jeg begynte med å studere marine korrosjon i 1984 teoretisk og på hobbybasis. Når jeg nå har drevet med dette på heltid i noen år, er dette et resultat av at jeg ikke var enig i alle teoriene og mytene rundt korrosjon, og måtte på en måte bevise at jeg hadde rett.

Hvis dere tenker dere om. Noen båter med enpolt anlegg korroderer, noen gjør det ikke. Noen båter med switch mode ladere korroderer, noen gjør det ikke. Noen båter med skilletrafo korroderer, noen gjør det ikke. Slik kunne vi fortsette i de uendelige.

Når noen hevder at det å klippe jordledningen gjør underverker, og at dette til og med er lovlig, vil jeg sterkt fraråde dette. Det er stor forskjell på å klippe jordleder i en allerede konstruert båt og bygge en båt med lokal jord. Dette må dere ha klart for dere, for jeg måler mange båter som får større skader nettop fordi jordledningen er klippet.

Et annet tema er at rent mange båter er så dårlig katodisk beskyttet at propellene er mer aktive enn dynaplaten. Jord går derfor ofte gjennom propellen.

Så har vi myten om at det skal være sikrest å ha et topolt DC anlegg i båten. Hvordan kan det da ha seg at båter av denne typen får de største skadene?

Jeg har to ordtak i denne annledningen.

Problemet er ikke det man vet, problemet er det man trodde man visste som faktisk var feil.

 

I teorien lærer man hvordan ting skal gjøres, men det er i praksis og forskning man lærer hvordan det ikke skal gjøres.

 

Ikke glem at regelverket rundt elektriske installasjoner egentlig er svært fleksible. Kravet er allikevel at noen skal skrive under på at anlegget er bygget etter regelverket og har bestått sluttkontrollen. I båter som skal klasses må installasjonen utføres av person med installasjonsrett. Når jeg lokaliserer feil i båtene, kan jeg mange ganger se at sluttkontroll ikke har blitt utført, for da hadde de oppdaget feilen selv.

Mitt råd er derfor: Ta utgangspunkt i din egen båt og vær kritisk til andres løsninger og tips.

Et tips til slutt: Enkelte ladere kan skape problemer, men galvanisk skille på enkeltkomponenter har i de fleste båtene liten betydning, for jord går som regel inn via andre komponenter. Gjerne via jord i varmvannbereder og til motor / batteri minus gjennom karbonholdige slanger i varmesløyfen.

Av ca 4500 målte båter kan jeg ikke si at så veldig mange ladere har vært noe stort problem sammenlignet med alle de andre feilene. Jeg skulle likt å sett flere kvalitetsladere i båtene, men dette av helt andre grunner.

 

Ole Petter

[Mix]

Når noen hevder at det å klippe jordledningen gjør underverker, og at dette til og med er lovlig,

Når en bruker lokalt jordplan er dette ifølge forskiftene lovlig nå. Forutsatt at en bruker vender for landjord/lokaljord når båten står på land/sjø.

 

Men hvis du har så mye erfaring på området kan du vel komme med reele tips og eksempler til oss på aktuelle problemstillinger ?

[logget av]

Ikke glem at et elektrisk annlegg kun er lovlig etter sluttkontroll uansett hvilken løsning som blir valgt.

Jeg kan forsøke å bidra med litt informasjon på forumet, men jeg er redd noen blir gretne fordi de har bestemte meninger.

Det beste ville være om dere heler deltar på foredragene mine, for det er først da dere forstår sammenhengen. Læren om korrosjon i båt er en lett blanding av metallurgi, kjemi, grunnleggende elektro og erfaring med korrosjonsanalyser. Hvis årsakene til korrosjon stammer fra det som diskuteres på forumet, vil jeg påstå at problemet hadde vært løst for lenge siden.

[Mix]

Hvordan går det med dynamoløsningene dere jobber med i samråd med Yanmar og Volvo Penta ? Er dere kommet i mål ?

[logget av]

Jeg har ikke hørt mer fra Yanmar.

[JRK]

Hei Ole Petter,

 

Syntes innlegget ditt var veldig bra, men jeg har noen punkter jeg har noen spørsmål rundt, da du også sprer noe usikkerhet med innlegget ditt. :nono:

Det er faktisk ikke så mange steder man kan finne gode råd om dette temaet, hverken på nett eller andre steder. Her på båtplassen er det eneste stedet jeg har funnet der det faktisk er sånn at man ønsker å hjelpe hverandre. På den annen side er jeg enig med deg at ikke alle rådene som blir gitt her har gyldighet i enhver situasjon. Selv om mange av oss diskuterer detaljer her, tror jeg de fleste er enige i de store linjene

 

Hvor kan en ellers henvende seg? (uten å gå på kurs hos deg da)

 

Du skriver:

"Når jeg nå har drevet med dette på heltid i noen år, er dette et resultat av at jeg ikke var enig i alle teoriene og mytene rundt korrosjon, og måtte på en måte bevise at jeg hadde rett."

 

Kan du komme med noen eksempler?

 

Du skriver videre:

"Noen båter med skilletrafo korroderer, noen gjør det ikke".

 

Begrunnelsen for å bruke skilletrafo er jo for å hindre korrosjon fra landstrømsiden (og personvernett da), men den hjelper jo ikke mot intern galvanisk korrosjon i forhold til egen båt.

Kan du dokumentere at det er registrert korrosjon fra 230 Volt landstrøm ved bruk av skilletrafo?

[logget av]

Båtene må kontrollmåles før en kan konkludere med hva som er feil, og desverre er det ikke mange som kan utføre slike målinger. Problemet er at de fleste tror korrosjon stort sett skyldes elektriske feil i båten eller på land.

I virkeligheten er det metallene som lider av dårlige konstruksjoner og påvirkes så negativt av miljøet rundt.

Hvis man for eksempel har et dårlig kalirert katodisk beskyttelses system i båten som polariseres av en svakhet i båtens likestrømsannlegg, vil man til en viss grad kunne holde dette i sjakk med å ha jordforbindelse til land. Årsaken til dette er at jordledningen til land i en marina ofte har dårlig forbindelse med jordspydene slik at likestrømspotensialet i jord er nærmest lik egenspenningen til sink. Man vil da i en viss grad få hjelp fra anodene på de andre båtene i marinaen til å oppveie feilen i egen båt. Hvis en da tror at skilletrafo er løsningen og monteres en slik, ender man fort opp med passiviserte anoder og store skader på båten.

Jeg snakker av erfaring og er derfor svært skeptisk til å si hva feilen er før jeg har målt båtene. I min posisjon må jeg vise litt ansvar og ikke si ting som oppfattes feil, og som fører til at noen tror problemet er løst inntil de oppdager at det ikke hjalp. man snakker jo her om store verdier.

Litt ironisk kan en si at skilletrafoene skulle blitt installert i alle de dårlige båtene, for da vill ikke disse dårlige båtene få spredt feilene gjennom jordnettet og ødelagt de båtene som tross alt er i orden.

Avslutningsvis kan en legge til at alle båter vil påvirkes av potensialet i jordleder selv når annlegget er i orden, men at dette ikke er et stort problem hvis en ønsker å beskytte båten.

Man har lett for å diskutere produkter og pris i denne sammenheng. Jeg får ofte spørsmål om vår Elektrolyseblokker er bedre enn galvaniske isolatorer etc. Hvis noen lurer på hvorfor Elektrolyseblokkere ikke finnes i butikkhyllene, er årsaken den at vi repparerer marine korrosjon, og ønsker ikke å selge denne uten resept. Jeg vil vite hvorfor en båteier vil kjøpe den og hva problemet egentlig er.

 

Ole Petter

[JRK]

Hei,

 

Som et eksempel på at skilletrafo kan medføre korrosjon skriver du:

 

"Hvis man for eksempel har et dårlig kalirert katodisk beskyttelses system i båten som polariseres av en svakhet i båtens likestrømsannlegg, vil man til en viss grad kunne holde dette i sjakk med å ha jordforbindelse til land. Årsaken til dette er at jordledningen til land i en marina ofte har dårlig forbindelse med jordspydene slik at likestrømspotensialet i jord er nærmest lik egenspenningen til sink. Man vil da i en viss grad få hjelp fra anodene på de andre båtene i marinaen til å oppveie feilen i egen båt. Hvis en da tror at skilletrafo er løsningen og monteres en slik, ender man fort opp med passiviserte anoder og store skader på båten."

 

For det første er dette en hypotese og ikke den dokumentasjon jeg ba om, og den er i tillegg svært tynn.

For det andre blander du sammen ting her. Jeg spurte om korrosjon fra landstrømsiden og tok forbehold og korrosjon internet i egen båt.

For det tredje. Har du noe belegg for denne påstanden:

"Årsaken til dette er at jordledningen til land i en marina ofte har dårlig forbindelse med jordspydene slik at likestrømspotensialet i jord er nærmest lik egenspenningen til sink."

 

En annen side av dette eksempelet er at du blander sammen ting her i en stor gryte istedenfor og forklare hvert problem for seg. Det er 2 hoved korrosjonsproblemer her. Den ene er fra landstrømmen og den andre er fra et dårlig katodisk system ombord.

 

Er du enig i følgende påstander.

Isolerer vi 99.9% av alle problemer med galvanisk tæring fra landstrøm vha skilletrafo? Er dette den eneste fullgode personbeskyttelse du kan få i forhold til jordfeil i andre båter? Er vi enig om at dette er den eneste måten du kan sikre deg mot at propell gir og motor ikke kan spises opp av feil i egen eller andres båter pga landstrøm.

Om man er enig i dette så installerer man skilletrafo (og kutter landstrømsjord og benytter lokalt jordplan) og ikke noe annet leamikk for å beskytte seg mot galvanisk tæring fra landstrømsiden.

 

Når det gjelder tæring forøvrig kan en sikkert bruke masse andre lurium for å forhindre korrosjon og tæring, men personlig mener jeg at om man kobler sammen alle metalsike deler som er i kontakt med sjøvann vha av grove kabler og utsyrer alle disse med zink så er det meste beskyttet. Så kan vi selfølgelig diskutere hvor my zink osv.

 

Jeg har ikke fått svar på følgende:

 

Du skriver:

"Når jeg nå har drevet med dette på heltid i noen år, er dette et resultat av at jeg ikke var enig i alle teoriene og mytene rundt korrosjon, og måtte på en måte bevise at jeg hadde rett."

 

Kan du komme med noen eksempler?

[logget av]

Beklager JRK. Glemte noen eksempler.

Lader: det fokuseres mye på galvanisk skille i ladere, men reguleringstekniken diskuteres lite. Jeg har i lenger tid sett økt tendens til at ladere påfører de samme skadene solcellepanelene har gjort i lang tid. Spesielt nå etter at nye batterier har kommet på markedet. Hvis laderen ikke er glattet ordentlig på likerettingen og reguleringen, vil en kunne trikkellade propellen etc. Problemet er at metaller polariseres fortere enn de normaliseres. Jeg har testet en rekke ladere til maritimt bruk. Det blir feil å si at man ikke bør bruke noen av dem jeg testet, for stort sett går det bra. Problemet oppstår når det oppstår en feil til som isolert sett ikke skulle bety så mye. Spenningsfall er jo et kjent problem i båt, og dette vil kunne gi utslag.

 

Elektrikere har lært at spenningen er drivkraften for strømmen. Dette er desverre ikke så helt sant når vi snakker om korrosjon, for her er det strømmen som er drivkraften for spenningen. Likeledes læres det at elektronene vandrer i en bestempt retning. Uten å gå videre inn på dette kan jeg si at det er riktig hvis vi snakker om strøm til AC og DC forbrukskretser og at formålet med filosofien er å utdanne elektrikere.

I korrosjonssammenheng er strøm langt mer enn bare elektronvandring. Man snakker nå om kjemiske reaksjoner hvor subatomære partikler som elektroner, ioner, kationer og anioner etc. trekkes mot andre partikler med motsatt polaritet og skaper nye kjemiske forbindelser. Ikke glem at det finnes mye subatomære partikler også i sjøen som bidrar i disse prosessene hvor korrosjonsproduktene skapes.

For å uttype dette litt på en enkel måte, er vi avhengig av denne prosessen for å polarisere metallene i det som kalles en hydroks reaksjon, men vi må ikke lage det slik at subatomære partikler får sveist seg til de metallene vi skal beskytte eller at man får utvikling av OH ioner.

Beklager hvis dette ble litt komplisert, men slik er det. Plassering av anoder har stor betydning for hvor godt båten klarer seg.

Flere motorprodusenter bruker anoder i varmevekslere etc. Jeg skulle helst se at denne løsningen ikke ble valgt. Først og fremst fordi vi kan beskytte kjølerne bedre på andre måter. Så har man det faktum at anodene ikke virker når temperaturen blir for høy eller gjennomstrømningshastigheten blir for stor. (Anodene virker heller ikke på båten når den kjører hvis noen lurte på det). I tillegg pepres rørsystemet innvendig med subatomære partikler og skaper problemer med erosjon etc. som igjen holder materialene i kjøleren aktive.

Det har jo liten hensikt å montere sjøvannsfilter på inntaket hvis man strør sand inn i systemet etter filtreringen.

Ofte er anodene i kjølerne spenningsutjevnet mot resten av båten. Hvis anoden har en mer negativ egenspenning enn andre anoder, vil den ofte beskytte også de andre anodene på båten og forsvinne først fordi innmaten i kjøleren er aktiv. Ofte er kjølerne i bedre forfatning når båeieren ikke skifter anodene i dem, og dette er i og for seg et bevis for at det jeg sier er sant. PS! for all del, ikke unnlat å skifte anodene i kjølerne etter å ha lest dette, for det er ikke sikkert motoren din takler det. En ombygging må i så fall gjøres på en kontrollert måte.

 

Det har blitt hevdet at anodene skal monteres direkte på det metallet som skal beskyttes. Dette er definitivt feil hvis man vil oppnå optimal beskyttelse. Mange ringer meg og lurer på hvorfor anoden på propellen forsvinner fort. Oftest er dette på grunn av at anoden holder propellen aktiv slik at kretsen blir kraftig. Anoden levere da mye strøm og får kort levetid.

 

Ole Petter

[JRK]

Hei,

 

Joda det var mange fine ord og jeg må inrømme at noen av de har jeg heller ikke hørt før.

 

Men, kan du ikke bare svare på spørsmålene mine?

[Hulda]

Hei,

 

Joda det var mange fine ord og jeg må inrømme at noen av de har jeg heller ikke hørt før.

 

Det er noe der. Det er også noen av teoriene her jeg stiller meg litt undrende til. Noe kan jeg si uten videre er korrekt. Utsagn som 'subatomære partikler... som erroderer varmevekslere' stiller jeg meg tvilende til. At en del varmevekslere hadde greid seg bedre uten- enn med sink, er jeg helt enig i. Det er flere vekslere som er skadd av 'anodegraut' enn av korrosjon.

 

Med 'hydroks' antar jeg at det menes korrosjon under hydrogenutvikling. For jern og stål er dette begrenset til det lave pH-området. Altså ved at 2H2O går mot 2H+2OH, etc. Vanskelig å lage formler her. Det er det vel heller ingen vits i.

 

For en del virker det på meg som om man korrekt observerer hendelsen, men kanskje bommer noe på den teoretiske forklaringen av hendelsesforløpet.

 

Hudla er dekket inn med ca. 10 vekttall våtkorrosjon/kjemi/materiallære/sveiseteknikk/elektro/termodynamikk fra høgskolen i Vestfold. Det blir søren langt mer enn 10 vekttall. Dessuten 10 år + offshore. Det er ikke mye vrøvl det jeg skriver. Selv om jeg kanskje tråkker i fra tid til annen.

[eruts]

Hei Ole Petter. - Jag tycker dina inlägg är mycket intressanta och kan kanske förklara mycket som hittils varit ovisst. Jag har själv en större stålbåt och gör det man INTE ska - dvs kopplar ifrån jorden var gång jag lämnar båten. Har även en alarm som talar om då Ohmet blir för lågt - samma sak som Svenska flottan har i alla sina stålfartyg. Vissa båtar där är av Aluminium och skulle det bli jordfel där så försvinner nog båten. Hoppas du kan publicera din forskning så att man kommer åt den? Har du ett exemplar så maila till en tillfällig adress contactsture@hotmail.com

Lycka till med forskningen Eruts

[roaldbj]

Er det en alminnelig oppfatning at:

 

"Det er flere vekslere som er skadd av 'anodegraut' enn av korrosjon. ",

 

jfr. innlegget til Hulda.

[Hulda]

Er det en alminnelig oppfatning at:

 

"Det er flere vekslere som er skadd av 'anodegraut' enn av korrosjon. ",

 

jfr. innlegget til Hulda.

 

Aner ikke, det er min egen oppfatning. Overordnet prosedyre må være å følge fabrikantens anvisning, som jeg alltid har hevdet. I tillegg spiller naturligvis materialet i vekslerene avgjørende rolle.

 

Hulda har en Bowmann pluss en til uten anode, motorvannveksleren har anode. For et par år siden tittet jeg inn, og da var omtrent 1/4 av rørene sperret av graut. Ny anode ble satt inn, og det blir den siste. Jeg har sett nokså mange vekslere omtrent tettet av anodemateriale.

[Mix]

Det er flere vekslere som er skadd av 'anodegraut' enn av korrosjon.

Skadd av "anodegraut" ?

Har aldri hørt at kjølere blir skadd av anoder.

Litt tåpelig måte å angripe problemet på Hulda.

Det er da bedre å få noen etterlatenskaper fra anoder i kjølerne, enn å få kjølerne oppspist av korrosjon og tæring.

Blir det problem over tid og tempen går opp, er en rengjøring mye billigere enn reperasjon evt. bytte av kjølerne.

Så ja, å holde seg til fabrikantens anbefalinger er nok det klokeste.

En annen ting er å sørge for å skifte anoder før de blir for mye tært, da unngår man mye grums.

[Hulda]

Skadd av "anodegraut" ?

Har aldri hørt at kjølere blir skadd av anoder.

 

For meg spiller det ingen rolle. Men jeg har sett en del kjølere som komplett 'solid' av anodemasse. Hvordan man skal få den vekk, er det så vidt meg bekjent ingen som har klart å fortelle. Etterhvert ser det ut til at 'garuten' 'forsteiner' seg. Trolig som følge av reaksjon mellom sinkioner og salter og kalk i sjøvannet, temperaturen skal man heller ikke se bort fra i denne reaksjonen. En slags sinkbasert scaling.

 

Men det må jo være et tankekors at en kjøler som burde kunne holde i 20 år tar kvelden etter 5- til 10 år fordi den går tett.

 

Elektrokjemien er formodentlig den samme som Ole Petter skriver om, men han hekter forholdet til propellsink.

 

Så vidt jeg vet har en av 'verdens største' marinemotorfabrikanter sluttet med anoder i kjølerene. Det kan jeg sjekke opp hvis av interesse.

[Mix]

Så vidt jeg vet har en av 'verdens største' marinemotorfabrikanter sluttet med anoder i kjølerene. Det kan jeg sjekke opp hvis av interesse.

Ja det hadde vært veldig interessant hvis du kunne sjekke opp dette, og hvorfor.

 

Men her kan det også være økonomiske motiver som ligger bak, det skal en ikke se bort fra.

Salg av deler i ettermarkedet er en stor inntektskilde.

 

Skal du rense kjølerne selv legg rørinnsatsene i radiatorrens over natten.

Da er det lett å rengjøre rørinnsatsene mekanisk med børste.

Redigert 7.Desember.2006 av jolo (see edit history)

[logget av]

Det er desverre umulig for meg å besvare alle kritiske påstander. Det er lenge siden jeg tok stilling til at det er bedre å hjelpe de som vil ha hjelp enn å bruke krefter på de som tilsynelatende klarer seg selv.

Jeg må vel allikevel svare på noen spørsmål før jeg gir meg.

Når det gjelder hvorvidt det er dårlig kontakt i marinaenes jord eller ikke, har jeg godt belegg for å hevde at dette er riktig. Jeg vil annta at jeg har målt nærmere 70 marinaer fra sør i Sverige til Haugesund på vestlandet samt en del marinaer lenger ned i Aurope. Videre har jeg arbeidet en del med Trainor i Tønsberg for å utveksle erfaringer. Trainor driver opplæring innen elektrofaget og har etter min mening de fremste ekspertene på blant annet jordings systemer. Jeg har målt vallø båtforrening uavhengig av Trainor, og resultatene er helt like. De samme feil er påpekt.

Hvorvidt potensialet i jord er en hypotetisk påstand, så er den ikke det. Jeg snakker ut fra erfaring både fra proff og fritidsmarked. Hvis noen tviler på dette kan de reise til Kristiansand og repparere båten til redningsselskapet. Var der i sist uke og påviste potensialfeil og begynnelse på noe som kan ende med store skader i løpet av vinteren. Båten er forøvrig tilkoblet landbasert trefase skilletrafo. Det er flere måneder siden jeg meldte fra om denne feilen og båten var da relativt ny tror jeg. De har ikke utbedret feilen og båten viser nå tydelige tegn til å oksidere. Hvis noen hundre tusen her og der er hypottisk, så gjerne for meg.

 

Så til skilletrafo. For å unngå misforståelser er skilletrafo desidert den beste løsningen når det gjelder å isolere båten fra land. Selvfølgelig må da systemet være testet og båten må ikke fortøyes med kjetting til jord på land eller havbunn.

Så har det seg slik at noen båter må behandles spesielt. Som et eksempel kan vi bruke trebåt med overbygg i aluminium. For å unngå lut i treskrog må vi kalibrere metallene under vannlinjen til ca

-550 mV. Problemet da er at aluminium med en egenspenning på ca -750 mv begynner å oksydere hvis vi fåretar en spenningsutjevning via intern jord i båten. En skilletrafo vil ikke løse dette problemet. Jeg repparerer slike feil rett som det er, og derfor mener jeg det er relevant for saken.

For å ikke trøtte ut de som ikke skjønner dette, kan jeg bare si at korrosjon er komplisert, ikke i teorien, men i praksis. Jeg snakker om båter som fysisk finnes i markedet, ikke på tegnebrettet.

Jeg gav noen eksempler tidligere som noen allerde sikkert har lest. jeg tillater meg å komme med et eksempel til.

I spørsmålet om topolte likestrømsannlegg er bedre enn enpolte, har jeg følgende erfaring: Topolte annlegg er suverene hvis det er snakk om sikkerheten i topolte sikringer og topolte brytere.

Hvis det er snakk om korrosjon blir det noe annet. En motorblokk uten kontakt til batteri minus vil polariseres fort når en feil oppstår. Dette er fordi man ikke får en kortslutning ført tilbake til batteriet.

Jeg arbeider tett med noen rederier, og hører stadig at de får alarm i båtene. Noen ganger får de beskjed av verftet om å ikke bry seg. De tar det på neste klassing. Når båten går på slipp, er det noen ganger ingen tegn til skader, og enkelt ganger er det store skader.

I de tilfellene hvor det er skader, blir det lagt mye resurser ned i å isolere anlegget og repparere skadene. Så blir båten sjøsatt for så å bli slippet igjen et år senere. Samme skade har oppstått igjen, selv om alarmen har vært tyst.

Jeg har snakket med skipsbyggere, DSB, sjøfartsdirektoratet, fergeselskapene og DNV om disse tingene. Problemet blir ikke løst fordi denne formen for varsling ikke er pålitelig og forteller svært lite. Man blir så fokusert på å få repparert jordfeilen fordi man vet jo at dette er årsaken til korrosjonen, trodde man.

Dette er årsaken til at noen rederier vil at jeg skal måle båtene før overdragelse for å få rettet på feilene før båten blir levert.

Så har vi dette med påtrykt spenning i tillegg til anoder. Filosofien rundt prinsippene for reguleringen er helt feil. Ta den nye fregatten til forsvaret alle snakker om. Det tok meg fem minutter å påvise feil i anlegget i denne båten.

Jeg kunne også fortelle de på fregatt prosjektet at denne typen feil vil føre til korrosjon i kjølere og rørsystemer. Dette kunne de bekrefte for de var allerede gang med reparasjoner av slikt utstyr.

 

Jeg har desverre ikke tid til å dreie dette over til å bli lange forsvarstaler. Ett råd vil jeg gi alle båteiere. Før dere kjøper noe, pass på å forsikre dere om at hvis dere får et korrosjonsproblem, så stiller leverandøren med nødvendig kompetanse til å repparere båten.

Ole Petter

[Hulda]

Ja det hadde vært veldig interessant hvis du kunne sjekke opp dette, og hvorfor.

 

Men her kan det også være økonomiske motiver som ligger bak, det skal en ikke se bort fra.

Salg av deler i ettermarkedet er en stor inntektskilde.

 

Skal du rense kjølerne selv legg rørinnsatsene i radiatorrens over natten.

Da er det lett å rengjøre rørinnsatsene mekanisk med børste.

 

Det jeg snakker om fikser hverken rad.rens eller børster. Det eneste måtte være en konsentrert salpetersyre. Sannsynligvis ville bare o-ringene overleve en slik behandling.

 

Nok om det. Oppsjekkingen var greiere enn ventet. Prodsenten er Volvo. Det er kjølere med lav gjennomstrømming som først får fjernet anodene. Dette gjelder uansett modell. Begrunnelsen er eksakt som jeg har beskrevet. Litt stolt av den.

 

Nå tror jeg ingen produsent setter inn anoder i den hensikt å lage et dårligere produkt til markedet. Det blir for dumt. Personlig har jeg selv kun jobbet hos en motorprodusent, CAT. Og halvannet år med Yamaha. Man bestrebet seg på å lage så konkurransedyktige produkter som mulig. Cat var jo innmari bra den gangen. Det er de sikkert fremdeles. Vi hadde fiskere som brukte Yamaha påhengere året rundt, og kunne ikke tenke seg noe annet. Og jeg lurer på om ikke CAT kjørte uten anoder i kjølerene. Jeg kastet den siste tegningsrullen for et par år siden. I den overbevisning at jeg aldri ville få bruk for dem. Det var av 3408 Marine.

 

Ellers så trenger ikke Ole Petter å komme med noen forsvarstale. I det siste innlegget kommer det et clue som man skal merke seg: 'Båten fortøyes til moder jord med kjetting'. Den blemma der er det mange som ikke har fått med seg. Og det er en av grunnene til at jeg ikke har forstått mange av disse fantasiteoriene som flagrer rundt. Kjetting brygga, innom pulpit som er jorda og tilbake til motor, perfetk.

 

Når det gjelder; '..en motorblokk vil polariseres fort når den ikke er koplet til batteri minus', så mangler det et eller annet. Når CAT skulle levere topp utstyr, så var det ikke dynamo, ikke el. selvstarter og spesiell temp. og oljetrykk arrangement.

 

Jeg kan også skrive noe mer, men nå kaller admiralen med middag.

[Mix]

Det jeg snakker om fikser hverken rad.rens eller børster. Det eneste måtte være en konsentrert salpetersyre.

Jeg begynner å forstå.

Vi snakker ikke om "anodegrauten" din lenger.

Grauten er ikke graut lenger, den er forstenet på en måte ?

Ja da forstår jeg det kan bli vanskelig å rense.