Stiffler Svart 27.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 27.Oktober.2016 Selv lave hastigheter kan fremkalle dette: Sitér dette innlegget Link to post
Regina III Svart 28.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 28.Oktober.2016 Vi opplever noe av det samme effekten med hurtigbåtene på vestlandet, selv når de stopper helt opp ved havneanløp. Å ligge på utsiden av flytebrygga i Skjerjehavn er risikosport. I Balestrand tør vi ikke lenger ligge langsetter på bryggene tvers av tsunamiretningen. Sitér dette innlegget Link to post
Skjær i sjøen Svart 28.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 28.Oktober.2016 Her er den gamle youtube-videoen fra Askholmen. Det er helt tydelig at ting begynner å skje i god tid før Colorline passerer. Her er den gamle "bølgemysteriet"-tråden. https://baatplassen.no/i/topic/112898-bølgemysteriet/ Sitér dette innlegget Representant for Folk i båt-bevegelsen og venn av paraplydreggen. Link to post
Mulligan Svart 28.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 28.Oktober.2016 Vi opplever noe av det samme effekten med hurtigbåtene Jeg vil driste meg til å tro at det har litt andre årsaker. Dette er noe folk har grublet på i årevis, og som det framgår gjelder det kun fergene av Fantasyklassen. De mindre Danmarksfergene forårsaker ikke dette. Det har med match av hastighet, deplasement og dybde å gjøre. Interessant fenomen. Som det også framgikk av artikkelen skal det en veldig liten hastighetsreduksjon til for å gjøre noe med det, noe Colorline også har gjort. At de trenger 15 knop for å ha "styrefart" kjøper jeg ikke. Det hadde blitt et lite anvendelig skip for sønn trafikk. Sitér dette innlegget Link to post
boble65 Svart 28.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 28.Oktober.2016 Gjelder å passe på unga vist en er i strandområdet når slike skip drar forbi.. mye krefter ute å går.. Sitér dette innlegget Link to post
sap_2000 Svart 28.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 28.Oktober.2016 Merker det sveller godt inni havna på Aker Brygge når katamaranene drar av farten ved Kavringsanden på vei inn, altså noen hundre meter unna før de passerer havna. De større og tyngre nesoddfergene gir ikke samme svellet, men bølgene merkes etter de har passert. Sitér dette innlegget Mvh. SAP Link to post
Eureka Svart 28.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 28.Oktober.2016 Filmen fra Askholmen er jo også et prakteksempel på at bølger bygger seg voldsomt opp når de kommer innover grunnere vann, slik de gjør på havstrekkene som tvinger oss til landligge på sommerturene våre. Sitér dette innlegget Link to post
Ms Fortuna Svart 28.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 28.Oktober.2016 At de andre danskebåtene som går her i fjorden ikke har samme effekt beror nok mest på det faktum at de er bygget for over 20 år siden alle sammen, og med det en helt annen skrogteknologi. Den gang var det ikke mest deplasement som gjaldt for penga, slik som nå. Nå skal det lastes mest mulig, også under vannlinjen, som da betyr at det er mere vann som skal fortrenges. Man har hatt akkurat det samme problemet i den Stockholmske skjærgården, med en ny ferge fra samme verft som Color line søstrene, nemlig Vikng Grace. http://www.skargarden.se/miljofartyg-hotar-stranderna/ Det er slutt med båter med linjer, det er lasteeffektivitet som gjelder, også på cruisebåter. Sitér dette innlegget Link to post
Mulligan Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 Mnei. God fueløkonomi er viktig. Man tester mye i tank for å få så lite wave motstand som mulig. Et godt eksempel er Strømstadfergene fra Sandefjord. "Bohus" er reine tsunamigeneratoren, mens den langt nyere "Color Viking" lager lite mer enn krusninger. Det koster ganske mye hk. å lage mye sjø. Sitér dette innlegget Link to post
Ms Fortuna Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 God fueløkonomi er å få med seg mest mulig last, for lavest mulig kostnad. Det er kun det moderne rederier er opptatt av i dag når man designer nye skip, og slett ikke wave motstand, det gir man blanke i. Kun penga som teller. Så har man heller begynt å kjøre saktere for å spare fuel, enn å lage strømlinjeformede skrog. Colorline har faktisk lagt til 1 times seilingstid nettopp for dette i forhold til tidligere på Kiel ruten. Å sammenligne med Bohus blir litt rart, den er tegnet i 1970 med datidens skrogteknologi, herunder uten bulb kjøl og med ettermontert ducktail. Sitér dette innlegget Link to post
Mouche Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 I skipsfarten generelt går man saktere, slowsteamer, kun hvis denne besparelsen i bunkersutgifter er større enn verdien av den tapte tiden. I et godt marked er bunkerskostnaden så liten, relaltivt sett, at ingen vurderer å gå for annet enn maks (konstant) hastighet. Sitér dette innlegget Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and! Link to post
Ms Fortuna Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 Det er forsåvidt riktig, men du bommer på verdien av tid. Det virker som det kun er bunkerspriser som gjelder over hele kloden. Ta et eksempel, verdens største containerrederi Mærsk, som sist fikk bygget Triple E class nettopp for å gå saktere i farten mellom Asia og Europa/USA. Dette medførte at man brukte opp til 6 døgn lengre tid på samme reise som med de tidligere skip som gikk med høyere hastighet. Altså tid er underordnet, penga rår. Man valgte å bygge 20 av disse enorme skipene, og konkurrentene kom etter med slow steaming. De tidligere Mærsk skip hadde en mer V bunn og var designet for å kunne gå i 26 knop, imens de nyere har en mer U bunn og kan laste enda mer på samme skroglengde, men går bare i 18 knop. Men herre jemini jeg kan tenke meg at de lager sjø ja. https://en.wikipedia.org/wiki/Maersk_Triple_E_class Studer selv Nå skal ikke jeg bli pirkete, men spurte Colorline egentlig oss kunder og det var greit med mindre tid i land til fordel for å spare fuel? Nei de gjorde ikke det, så vår verdi av tiden i land var ikke interessant. DFDS har gjort akkurat det samme, kuttet ned på tiden man har til rådighet i land. Så penga rår fortsatt.... Ha en flott lørdag Sitér dette innlegget Link to post
Roger jo Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 (redigert) I Breviksstrømmen var det 5 knop. Da båtene ble større og for å øke sikkerheten ønsket losene å øke fartsgrensen til 8 knop for å få bedre styrefart. ( alle større båter gikk med 8 K) Det er nå 8 knop der. Så etter det losene her har hevdet er 8 knop bra styrefart. Så da burde det være nok i indre Oslofjord også der det er påkrevet .. Det er vel ca. 22 nm fra Filtvet og inn så det blir vel ikke tid til å gå iland skal en øke seilingstiden en drøy time inn og ut fjorden. Redigert 29.Oktober.2016 av roger-jo (see edit history) Sitér dette innlegget Kokekyndig maskinist kjent på kysten. Link to post
Mouche Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 Det er forsåvidt riktig, men du bommer på verdien av tid. Beklager, men hvis man ikke tar med verdien av tiden så bommer man totalt i et helhetsbilde. Jeg kan ikke uttale meg om skipstypen/traden du her nevner spesifikt, men kan forsikre deg om at med 25 års erfaring innen internasjonal skipsfart som befrakter så er økonomi så definitivt basert på at et skip, alle typer skip, har en verdi per tidsenhet, vanligvis uttrykt i dollar per dag eller i dollar per dødvekttonn måned. Leser du litt i aviser vil du ofte kunne se hva en rate i f.eks tankfarten betyr i inntjening i dollar per dag og hvordan dette er i forhold til kostnaden på et skip per dag som summen av kapital pluss drift/mannskap, eller i forhold til hva en befrakter betaler i dollar per dag (uavhengig av eiers nødvendighetsrate for å dekke kapital, drift/mannskap). Sitér dette innlegget Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and! Link to post
mask Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 (redigert) Beklager, men hvis man ikke tar med verdien av tiden så bommer man totalt i et helhetsbilde. Jeg kan ikke uttale meg om skipstypen/traden du her nevner spesifikt, men kan forsikre deg om at med 25 års erfaring innen internasjonal skipsfart som befrakter så er økonomi så definitivt basert på at et skip, alle typer skip, har en verdi per tidsenhet, vanligvis uttrykt i dollar per dag eller i dollar per dødvekttonn måned. Leser du litt i aviser vil du ofte kunne se hva en rate i f.eks tankfarten betyr i inntjening i dollar per dag og hvordan dette er i forhold til kostnaden på et skip per dag som summen av kapital pluss drift/mannskap, eller i forhold til hva en befrakter betaler i dollar per dag (uavhengig av eiers nødvendighetsrate for å dekke kapital, drift/mannskap). Regner med det er forskjell på spot og time charter. Vi seiler med 8kn på time chart i last og ballast så lenge vi klarer å rekker tidspunktet for NOR. Dette er shuttletankere på Brazil trade. Redigert; Er det forskjell på hvordan dette med tid regnes på spot og TC, evt hva? Redigert 29.Oktober.2016 av mask (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Mouche Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 Spot betyr at det er en slutning gjort med (mer eller mindre) øyeblikkelig virkning, påbegynnelse, vanligvis på reisebasis (hvor det avtales en fraktrate som uttrykkes i dollar per ton last) mens timecharter er leie av et skip over tid. Forøvrig kan man også slutte inn et skip på timecharter med spot levering et eller annet sted. Det kan være for en enkelt reise, timecharter trip, eller for en periode i måneder eller år. Med andre ord blander du begrepene. Hvis man har ekstra tid, eksempelvis vente på et høyvann før man kan gå inn til en havn eller man vil ankomme før liggetiden vil begynne å dreie (lasten er ikke klar eller man vil kun laste/losse på hverdag)), så senker man farten for å spare bunkers siden tiden ikke har verdi/inntekt. Det forutsettes selvfølgelig at man på den distansen man skal seile totalt sett forbruker mindre bunkers enn ved å gå med høyere fart hvilket faktisk ikke alltid vil være tilfelle. Sitér dette innlegget Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and! Link to post
M/S AIOLOS Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 jeg har ved flere anledninger vært om bord i nevnte skip og har fulgt med på hvordan skipet (skipene) manøvrerer på vei inn og ut Oslofjorden og kan ikke forstå at det er noe nevneverdig å klage over, båter i havner hopper ikke akkurat opp p brygger og brygger ellers får ikke mer enn det som må tåles synes jeg. Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 29.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 29.Oktober.2016 Da får du nok komme deg ned til strandnivå. Jeg ser heller ingen problemer når jeg sitter 20 meter over vannflaten i salongen på Color-et-eller-annet. Story: Vi lå en blank og blikkstille sommerdag på nordsiden av Gullholmen. Et par gubber kom bort til baugen på Hulda og sa: "Nå kommer snart fergen fra Kiel, da må dere ikke ligge her. Blir et vanvittig drag fra den båten". Selv var de ute med en landstedbåt som var dratt langt opp på stranden i fyrhavnen. Vi lå imidlertid meget sikkert fortøyd inne i en kløft. La ut ekstra spring. Startet motoren og la inn bakken da fergen passerte. Tenkte ikke at det kunne bli så store bølger på le side i forhold til fergens fartsretning. Det var en feilvurdering. 16 tonn Hulda skvatt rundt som en kork da vannet forsvant ut av skjæringa, og kom fossende tilbake. Det var ikke bølger. Det var bare at vannet forsvant. Og kom tilbake i en himla fart. Sitér dette innlegget Link to post
Joltus Svart 30.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 30.Oktober.2016 Var på Filtvet i sommer. Da var det alltid høydepunkt når colorline kjørte forbi. Men det verste var bølgene fra et frakteskip for biler. Denne båten gikk mye nærmere land på Drøbaksiden. Ungene var jo på fast plass når bølgene kom, fordi denne gikk jo seinere enn ferjene og var en del mindre. Heldigvis fulgte me med, ellers hadde ungene blitt skylt rett på sjøen. Sykeste eg noensinne har sett. Båten gikk i 15-16 knop. Sjøen bare forsvant, ungene småskuffet før det plutselig bare ble vann overalt. Artig, men også litt skummelt. Sitér dette innlegget Link to post
Mouche Svart 30.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 30.Oktober.2016 http://forskning.no/2016/10/kiel-fergen-lager-tsunamier-i-oslofjorden#.WBDTfbX7TD4.facebook Sitér dette innlegget Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and! Link to post
Ms Fortuna Svart 30.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 30.Oktober.2016 Som er akkurat den samme artikkelen som i første innlegg i denne tråden Sitér dette innlegget Link to post
Mouche Svart 30.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 30.Oktober.2016 Huff da, det var ille. Aktoratet bør innstille på dødsstraff! Kanskje du kan se med litt mildhet på at linken er hentet fra dagens oppslag i lokalavisen? http://www.budstikka.no/fjorden/bat-og-sjoliv/samferdsel/bolgene-er-som-en-tsunami-langs-snaroya/s/5-55-389010 Sitér dette innlegget Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and! Link to post
Ms Fortuna Svart 30.Oktober.2016 Link til dette innlegget Svart 30.Oktober.2016 I rest my case...humre humre, feil kan skje den beste, det vil sikkert skje meg en dag og Sitér dette innlegget Link to post
Jens_P Svart 30.September.2017 Link til dette innlegget Svart 30.September.2017 Ny artikkel om saken hos NRK: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/tsunamien-i-oslofjorden-1.13633198 Ikke noe nytt utover at Colorline ser ut til å være mer opptatt av at de ikke bryter reglene enn påvirkningen i strandsonene. At strender og byggverk i strandsone eroderer p.g.a. bølgene fra Kiel-fergene ser ut til å være OK så lenge de ikke bryter fartsgrensene. Dette til tross for at forsøk med lavere hastighet viser at skadene fra disse mini-tsunamiene reduseres. Sitér dette innlegget Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! Link to post
Sjøbliss Svart 1.Oktober.2017 Link til dette innlegget Svart 1.Oktober.2017 Skjønner ikke hvorfor de har så hastverk inne i Oslofjorden. Helt tullete... Sitér dette innlegget Hjemmeside: https://www.sbarmen.no/ "Sofia" Nor Star 350 HT, 2008 modell med D6-370 "Sobasa" Nidelv 300 Sport, 2007 modell med D6-350: Historisk Finn annonse Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.