Softsjakkel til fortøyning?

[TerjeFjern]

Mange steder ser jeg at det er forbudt  å feste metallsjakkel  mellom kause i fortøyningstau og ringen på brygga/utligger. Har noen  erfaring med å bruke softsjakkel mellom kause på fortøyningstauet og ringen på brygga?  Burde da fungere like godt det .

[Eureka]

Er det ikke like greit å bruke en annen taustump og knyte fortøyningstauet fast i fortøyningsringen med den?

 

 

Har ikke brukt softsjakkel til fortøyning men bruker det jo til andre ting ombord.-og jeg vet ikke hvor bra den type tau er på slitasje og friksjon over lang tid.

Sjøl ville jeg brukt rester av tau jeg har liggende. Men så er jeg av typen som bruker opp rester jeg har :)

[Dinamo]

Er ikkje ein slik softsjakkel veldig grei å ha med å gjera for dei som vil stela ein båt?

[alfaalfa]

Jeg har opplevd at softskjakkel går opp, dvs at knuten klarer å komme seg gjennom løkka. Dette er Robline versjonen.

 

Jeg ville spleiset rett på jernet med plastkause.

[Hakkannen]

Ser flere i havna har brukt løftestropper/rundsling til å fortøye i bøylen på utriggerne. De trekker løkka rundt og stikker enden gjennom, slik som vist på dette bildet. Så fortøyer de videre med tau fra disse. Virker som løftestroppene (vel og merke av typen som tåler UV-stråler) er holdbare, en på samme brygga har hatt de samme i flere år. De har i alle fall tålt stormene godt. Slike stropper er sertifisert og merket for en viss maksimal belastning, men vet flere oljeselskaper kasserer dem etter kun kort bruk. Selv fikk jeg noen slike stropper gratis (godkjent for 8 tonn), men de har foreløpig bare blitt liggende.

Redigert 1.Desember.2016 av Hakkannen (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Har stort sett hatt en eller flere fastfortøyninger som jeg har knytt rett i brygga. To ganger rundt og knute. Har aldri hatt noe problem med det egentlig. 

[sailorboy]

Jeg har brukt softsjakkel fra Biltema til å feste fortøyningene til brygga denne sesongen.

Valgte å bruke en som har bruddstyrke langt over det som er nødvendig med tanke på slitasje. 

 

Ingen problemer med disse softsjakler så langt. 

 

SailorBoy

[Eureka]

Bruker gjerne softsjakkel til seilene, men jeg stoler ikke så mye på de at jeg lar båten være fortøyd i dem. Dessuten, de koster jo 60-70 kroner på BT.

Til vanlig har jeg 6 fortøyninger på båten. Tidligere i dag la jeg opp 2 til siden det nærmer seg storm og orkan årstiden. Blir vel å legge opp et par dobble fortøyninger.

 

Personlig foretrekker jeg at tauene er knyttet både på land og på båten. Med minst 1 meter monn både i båten og på land.

Selv om båten ligger i bås, så har jeg opplevd at det er utfordrende/ hårete å gå ombord. Da vil jeg ha muligheten til å justere fortøyningene både på brygga og ombord på pullerten.

Siden flere tau går inn på samme pullert, er det faktisk viktig å kunne justere dette lett på brygga, for å slippe å løsne på et tau for å justere et annet på pullerten.

videre, det er nok ikke lett å åpne en softsjakkel under belastning. Det er igrunn umulig.

Redigert 1.Desember.2016 av Eureka (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Spør kanskje litt dumt, men om det ikke er absolutt nødvendig, hvorfor vil man ha "noe" mellom fortøyninga og brygga? 

 

Skjønner at en sjakkel tar mindre plass enn et tau hvis det skal festes i et lite feste på utrigger  og mange andre også skal feste der osv, men om det er faktiske muligheter til å "bare" knyte fast rett i brygga/utrigger så er vel det tryggeste løsningen egentlig?

 

Dvs jeg har opplevd at metallsjakkler har løsnet, ikke mer en par ganger men uansett (spliten skrudd seg ut). Har aldri opplevd at et tau har løsnet. Har også opplevd at feste/bøyle på utrigger for sjakkler osv har blitt revet av, aldri opplevd at et tau knytta til et annet punkt har revet i filler brygga eller løsna. 

[nordan family 27]

jeg har en blanding av tau rett i brygga og kauser/sjakler. Kan ikke se noe negativt med tau rett i brygga, knapt synlig slitasje. Sjaklene har jeg opplevd at skrus seg opp, så der sikrer jeg med en strips.

[Eureka]

-det er vel fordi " folk" kjøper fortøyningstau/ pakke, og tenker at kause i enden er toppen av glede.

Og så står man der med kausa i hånd og må feste den i brygga.. og blir klar over havnereglene.

 

Jeg har til gode å se en pakke med fortøyningstau i optimale lengder. Enten for kort eller for langt, eller for tynnt...

Sjakkel kan du sikker ved å slå en dor i enden på splintbolten. Da skrur den deg ikke ut. Men strips gjennom boltens øye er jo veldig greit og lettvint.

Redigert 1.Desember.2016 av Eureka (see edit history)

[Hakkannen]

Skjønner at en sjakkel tar mindre plass enn et tau hvis det skal festes i et lite feste på utrigger  og mange andre også skal feste der osv, men om det er faktiske muligheter til å "bare" knyte fast rett i brygga/utrigger så er vel det tryggeste løsningen egentlig?

 

Kanskje grunnen er at et skikkelig spleiset øye rundt kause gjerne er noe sterkere enn knutene folk flest bruker? Så en oversikt i PBO (eller var det Yachting Monthly tro?) for en tid tilbake der spleis rundt kause hadde betraktelig høyere bruddstyrke enn både dobbel halvstikk og pålestikk (som vel gjerne er de vanligste knutene å fortøye med). 

 

Bruker verken sjakler, stropper eller annet, men fortøyer rett i fortøyningsbøylene på utriggerne. Bruker 18mm flettet tau fra Biltema med løkke i enden. Doble halvstikk rundt bøylene med ekstra halvstikk rundt egen tørn på tauet, har doble fortøyninger vinterstid for å kompensere for eventuelle svakheter i knutene. Avpasser lengden på tauet slik at løkkene akkurat går over kryssholtene både for de fremre fortøyningene og springene. For de akterste kryssholtene har jeg tauene andre veien, tauene tredd gjennom fortøyningsbøylene på utriggerne og gjennom si egen løkke og opp mot båten. De strammer jeg ombord til slutt slik at båten "drar seg til" og ligger riktig. Alle fortøyningene har rykkdempere og er kappet på lengde, finner det enklest slik, selv om det blir litt svinn

[Guest Avmønstret#]

Pleier også å stripse sjakklene men har opplevd at strips har blitt revet av, noe som jo forsåvidt er naturlig i "et miljø av metall og bevegelse". 

 

Lærdom er å kjøpe galvansierte sjakkler, ikke rustfrie. Hvofor? De galvaniserte ruster sakte men sikkert og splintbolten sitter som den skal. Må innrømme at jeg ikke sikrer splintbolten på rustsjaklene mine... 

[Guest Avmønstret#]

 Bruker 18mm flettet tau fra Biltema med løkke i enden. Doble halvstikk rundt bøylene med ekstra halvstikk rundt egen tørn på tauet, har doble fortøyninger vinterstid for å kompensere for eventuelle svakheter i knutene. Avpasser lengden på tauet slik at løkkene akkurat går over kryssholtene både for de fremre fortøyningene og springene. For de akterste kryssholtene har jeg tauene andre veien, tauene tredd gjennom fortøyningsbøylene på utriggerne og gjennom si egen løkke og opp mot båten. De strammer jeg ombord til slutt slik at båten "drar seg til" og ligger riktig. Alle fortøyningene har rykkdempere og er kappet på lengde, finner det enklest slik, selv om det blir litt svinn

 

 

Mye likt det jeg gjør, men av en eller annen grunn så gjør jeg som regel som alle andre og bruker sjakkler på utrigger bak (ligger med baug inn). Tror forklaringen er så enkel som at det er lettere å montere en sjakkel når jeg står og vakler på en utrigger enn å finne et godt knutepunkt.  Fortøyningene foran knyter jeg som regel rett i brygga. 

 

Har alltid drømt om perfekt tilpassa fortøyninger og løkke ombord, og har prøvd det på enkelte av fortøyningene, men av en eller annen grunn liker jeg å ha tamp og mulighet for å kunne justere ombord. Driver egentlig en del med justering av fortøyninger i båsen :-D 

 

Har stort sett rykkdempere på alle tau, men har også droppet det på lange spring. 

-------

 

Men en ting, som jeg tror har en del å si. Det ser på mange måter mer ryddig ut med sjakkler, kauser og perfekt tilpassa fortøyninger med spleisa løkke. 

[Hakkannen]

Har alltid drømt om perfekt tilpassa fortøyninger og løkke ombord, og har prøvd det på enkelte av fortøyningene, men av en eller annen grunn liker jeg å ha tamp og mulighet for å kunne justere ombord. Driver egentlig en del med justering av fortøyninger i båsen :-D

 

Det var på grunn av at jeg aldri ble helt fornøyd med justeringene jeg begynte med faste fortøyninger. Brukte målbånd og målte fremre fortøyninger og fremre spring på millimeteren Så målte jeg opp springene akterover og justerte disse også på like lengder. Akterfortøyningene så jeg raskt ble mer praktisk å ha justerbare ombord, spesielt i litt vind. Fortøyningene er akkurat så stramme at det var utfordrende å få alle løkkene over de lange kryssholtene ombord hvis båten ble presset den ene eller andre retningen. Men også disse er målt (og merket på lengde) slik at jeg får båten akkurat der jeg vil ha den, den må være helt sentrert! Helt sentrert Redigert 1.Desember.2016 av Hakkannen (see edit history)

[Eureka]

Båsen min er 4,5 meter innvendig, båten 3,03 meter. fortøyningene blir blir aldri heeelt like.

Liker å knytte fast/ surre over kryssholt.

Da blir også slitasjen på tauet som løper gjennom halegattet litt fordelt utover i løpet av sessongen.

Siden båsen er så brei, må heg ha litt tau å jobbe med.. ligger med hekken inn og om båten er fortøyd på den gangbare siden, SB, så må jeg annbringe tauene for BB side via SB side av båten.

 

Å dille og justere på fortøyninger er en del av båtlivet og viktige å holde i hevd. :)

[Popeye70]

Pleier også å stripse sjakklene men har opplevd at strips har blitt revet av, noe som jo forsåvidt er naturlig i "et miljø av metall og bevegelse".

 

Lærdom er å kjøpe galvansierte sjakkler, ikke rustfrie. Hvofor? De galvaniserte ruster sakte men sikkert og splintbolten sitter som den skal. Må innrømme at jeg ikke sikrer splintbolten på rustsjaklene mine...

Jeg bruker litt "sprengtråd" for å sikre splintboltene der jeg har sjakkel i endene på fortøyningene mine. Det fungerer fint, men jeg passer på at ikke endene på "sprengtråden" fliser opp tauet.

 

I sommer mistet jeg forøvrig sjakkelen som holder rullegenoaen fast på rulla to (2!) ganger under en sløv seilas fra Son til Oscarsborg. Det var rustfrie sjakler begge to. Da byttet jeg til galvanisert, og den sitter mye bedre, selv om den er festet bare med fingerkraft.

[Hakkannen]

Med slange/beskyttelse rundt tauet der det går gjennom halegattet begrenses slitasjen en del Selv med faste fortøyninger er det lurt å ukentlig sjekke over både fortøyninger og fendring, så man trenger ikke bli helt arbeidsløs fordi man har faste fortøyninger, selv om latskapens ånd kunne ha ønsket det slik

[Eureka]

:) sjekker jevnlig.

Blir borte ei stund nå, så nå fortøyer jeg for orkanen som sikkert kommer i mellomjula.

[Guest Avmønstret#]

 

I sommer mistet jeg forøvrig sjakkelen som holder rullegenoaen fast på rulla to (2!) ganger under en sløv seilas fra Son til Oscarsborg. Det var rustfrie sjakler begge to. Da byttet jeg til galvanisert, og den sitter mye bedre, selv om den er festet bare med fingerkraft.

 

Ulempen med galvanisert er jo at det på et tidspunkt går over til helbrunt. Sitter en på brygga som jeg prøver å åpne hvert år når jeg står med verktøy i henda og driver på med fortøyningene. Ikke sjangs :-) 

[Eureka]

Hva med å ta på litt kobberpasta på gjengene?

Redigert 1.Desember.2016 av Eureka (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Hva med å ta på litt kobberpasta på gjengene?

 

Den helbrune på brygga er ikke min egen men en som står igjen fra noen tidligere. Den tar opp plass på fortøyningsfestet på ene utriggeren og henger der som et slags excalibur og utfordrer :-). Så får jeg gleden av å stå tvekroka med ei tang/skiftenøkkel og vri på den til jeg blir rød i trynet uten å lykkes et par ganger i sesongen. Har ikke brukt rustløser på den enda, det er litt juks. Men kanskje en dag.. ;-) 

 

Mine egne hel og halvbrune lar seg åpne med verktøy. Det går greit så lenge en gjør det sånn passe regelmessig. Blir det for tregt så kasserer jeg.  

[nordan family 27]

Det med å kunne justere eller å ha nøyaktig tilpasset fortøyning: fulle eller tomme tanker utgjør så mye at perfekte lengder er kun perfekt til et visst nivå på tankene. Derfor har jeg sluttet med faste løkker i enden, da de kun passer i kort tid.