
Steihy
Og her, en Singer 66 fra 30 tallet (nok 100,-) og storseilet til en Junker 22 fra 70 tallet. (nok 8000,- båten, ikke seilet ) Det gikk, men det ble stygt.
De fleste symaskiner har styrke til å trenge gjennom stoffet og låse stinget. Når sømmen blir stygg, nålene brekker eller andre @%%$=@heter skjer, er det fordi transporten ikke klarer jobben. I rettsøm går nåla bare opp og ned, i sikksakk går den i tillegg rett sidelengs. Det er transporten som bestemmer sting og stinglengde. Det har flere beskrevet tidligere i - eeeeh - tråden. Stoffet blir for stivt, for glatt, for tungt...Transporten, som jo bare er de ruglete platene under stoffet, spinner. I mitt eksempel (bildet) måtte jeg hjelpe transporten manuelt, altså trekke seilet for hånd. Det blir stygt som f, og sømmen blir ikke så sterk som den skal være.
For de som søker industrimaskin på Finn for å sy seil, kalesjer og andre kraftige, stive stoffer - en oppklaring rundt begrepet. Industrimaskin betyr at maskinen er bygget for industrielt bruk, ikke at den syr spesielt kraftige materialer. Se på finskjorta. Tenk på maskinen som syr de nydelige stingene med 4 - 6000 sting i minuttet, hele dagen, år etter år. Fin nål, fin tråd. Topp syere, du og jeg hadde hatt nok med å holde oss fast. Fantastisk maskin, men uegnet til vårt bruk. Selve betegnelsen industrimaskin betyr absolutt ingenting, med mindre du vet hvilken industri maskinen var bygget for. En industrimaskin har heller ikke nødvendigvis lenger arm, eller mer plass til materiale mellom nåla og kroppen på maskinen. Er den beregnet for tynt stoff, er den ikke høyere under trykkfoten enn en husholdningsmaskin.
Vi trenger en maskin som gjør det vi trenger, uavhengig av betegnelse. Som Chris284 og flere har sagt over, det beste er en form for total transport, compound transport, nåletransport eller walking foot, som trekker hele sømmen uten glipp. Det går an å sette overtransport (walking foot) på husholdningsmaskiner, men det blir litt som å sette en dreiebenktilsats på en hånddrill eller elte brød med en miksmaster. I tillegg trenger vi kontroll, og mye kraft i lav hastighet, jf tidligere beskrivelse av skifte av remskiver, etc.
En brukt, generell sikksakkmaskin som Singer 211, eller - sikle - Bernina 217, er glimrende kjøp. Litt opp i pris, så kan de kommersielle leverandørene levere overhalte nyere innbyttemaskiner. For de som har plass til en liten industrimaskin hjemme, finnes det mye billigere løsninger enn de 50 båtlappene Bårdp frykter.
Alt dette har vært skrevet her før, dette var et forsøk på å samle det. Nå kommer det jeg egentlig lurer på, om noen fremdeles henger med.
Det ser ut som det fremdeles bare er Sailrite eller klonene (Reliable Barracuda, Rex, etc) som leverer en transportabel (integrert motor) sikksakkmaskin med walking foot, som kan brukes ombord. Jeg sikler på en , men de er dyre. SamH har betalt i underkant av 30K for sin, mens Grønnskollingen slapp unna med 16K. Det hadde vært nyttig å vite om det er pga forskjellige leverandører, eller om det er pga mer tilbehør el?
Og så til slutt: Er det noen som har fått erfaring med noen av klonene siden sist det var et tema?