Hvor store seilbåter som kan gå under en 12 meter høy bro?

[Pusur77]

Hei

 

Lurer litt på hvor store seilbåter som kan gå under en 12 meter høy bro.  Mastehøyden vil sikkert variere fra båtmerke til båtmerke, men sånn ca.? 

 

Takk

[Lazyjack]

Dette varierer jo veldig, for ikke å si ekstremt. Vi kan vel veldig generelt si at båter over rundt 32 fot ofte har mer enn 12 meter høy mast.

Redigert 9.Januar.2017 av Lazyjack (see edit history)

[alf-inge]

Har en båt på drøyt 25 fot. Den stikker 12 m til værs pluss en meter antenne på toppen.

[Eureka]

Lurer på om ikke min mastehøyden på Comfort30 er 12,8. ( som eksempel)

 

Husk at oppgitte seilingshøyde på en bro er "høyeste astronomiske tidevann". Så man har gjerne litt å gå på...

[Mulligan]

Mnei. Vertikal datum er referert til "Mean sea level".

[Roger jo]

  http://www.kartverket.no/dnl/den-norske-los-1.pdf

Side 14.

Redigert 10.Januar.2017 av roger-jo (see edit history)

[Mulligan]

[Framtia]

[sunnmøre]

Det er også viktig å merke seg at vannstanden kan kome betydeleg over HAT. Tar vi utgangspunkt i Ålesund, så er HAT 241 cm. Allereie førstkomande torsdag har Yr eit vannstandvarsel på 280 cm. Beregna tidevann denne dagen er 221 cm, i tillegg påverkar veret mykje med vind og nedbør slik vannstandvarselet blir mykje høgare. Står ein del om dette på YR. http://www.kartverket.no/sehavniva/sehavniva-lokasjonside/?cityid=183774&city=%C3%85lesund

[littmild]

Norske kart bruker høyeste astronomiske tidevann, men det betyr ikke nødvendigvis at alle andre gjør det.

[shipahoy]

Min båt på 26 fot (Marieholm 261) har mast på ca 9.5 m. Med antenne på toppen får jeg ca 12 meter total høyde.

[Framtia]

HAT eller MSL? 

[Bitteliten]

Norske kart bruker høyeste astronomiske tidevann, men det betyr ikke nødvendigvis at alle andre gjør det.

Sverige bruker middelvannstand. Dvs at 3 m dyp på kartet er dypere i Norge enn Sverige.

[Mulligan]

Og for å gjøre forvirringen total.

 

 

Når det gjelder mastehøyde.

Kommer an på hvordan båten er rigget.

Med min 32' forsikrer jeg meg om at jeg har 17 m. til rådighet for å få med meg vindmåler, antenner osv.

Samme båt med mastheadrigg klarer seg med 15 m.

[Roger jo]

4.3.1 Referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellene

Utgangspunktet for sjøkartnull er laveste astronomiske tidevann (LAT).

LAT er det laveste tidevannet som kan forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år (tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år), og ta ut det laveste lavvannet.

I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til været sin virkning på vannstanden, legges sjøkartnull av sikkerhetsgrunner lavere enn LAT. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden, hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1–2 uker) kan ligge lavere enn LAT.

Definisjonene på sjøkartnull (og referansenivå for høyder i tidevannstabellene) i Norge er da:

• Fra Utsira og nordover (inkludert Svalbard) faller sjøkartnull sammen med LAT.
• Langs kysten fra svenskegrensen til Utsira ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT.
• I indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) ligger sjøkartnull 30 cm lavere enn LAT.

Denne definisjonen ble innført fra 1. januar 2000 for å harmonere med sjøkartnull i de andre nordsjølandene.

På kart produsert før 2000 står det referert til vårjevndøgns spring lavvann. Forskjellen mellom gammelt og nytt sjøkartnull er stort sett mindre enn 10 cm nord for Utsira. Mellom svenskegrensen og Utsira, der sjøkartnull er lagt 20 og 30 cm lavere enn LAT, er forskjellen mer merkbar. Imidlertid er det under all oppmåling etter 1988 trukket fra en sikkerhetsmargin på dybdene slik at disse dataene i praksis faller sammen med det nye kartnull.

På svensk side av sjøkart nr. 1 faller sjøkartnull sammen med middelvannstand 1942. På norsk side ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT og forskjellen er ca 60 cm. Norske dybder vises grunnere enn svenske. I svenske områder bør svenske kart brukes.

 

 

PS, Sikkerhetsmargin i sverige

Redigert 10.Januar.2017 av roger-jo (see edit history)

[shipahoy]

Så gjelder det bare å huske på sjøkartet bruker 3 ulike referansenivå i samme kartet (som vist i figuren til Framtia).

1. Dybder: LAT med margin (som forklart av roger-jo)
2. Vertikal klaring til bruer og luftspenn: Under bru og andre faste skipsfarthindringer angis en høyde målt fra laveste punkt på bru/installasjon ned til nivået HAT (høyeste astronomiske tidevann). Under luftspenn og spesielt høyspentkabler, er det i tillegg lagt inn en sikkerhetsverdi.
3. Høyder på land: Middelvann, Normalnull 1954

[Mulligan]

Joda, vel og bra alt det der.

Men når man bruker ENC'er i en eller en annen form er det greit å hente fram litt bakgrunnsdata.

Da får man vite hvor kartet kommer fra og en antydning på hvor godt det er.

Og altså vertikal datum.

[alidal]

Og så gjelder det å vite hvor høy mast man har.. .Ikke tro!

[pacuare]

Og så gjelder det å vite hvor høy mast man har.. .Ikke tro!

Har ett eksempel der vi måtte ta av vindex og vindmåler for å komme under en bro. Små marginer. Umulig å se nedenfra. På 20 meter mast ser en ikke om det er 0,1 eller 2 meter klaring.

[shipahoy]

Det er mye moro på youtube om broer vs. seilbåter...

[JGH]

Låg i hengenøya og slappa av i Haugesund en sommer da det kom inn det eg vil tørre å påstå nykonverterte motorbåtfolk i nye seilbåter. Den første la seg bak meg etter å ha brukt hele Smedasundet til å snu, nr.2 gjorde samme manøvren bare litt lengre sør og bommet såvidt på Risøybroen, fikk snudd og skrapa mastetoppen rein rett før tillegging. Lanternebitene haglet rundt ungene på dekk.

 

Og en annen gang låg eg rett sør for samme bro da bavariaen foran meg ville flytte seg nord om broen. Fyrte maskinen og gikk rett frem og baugen løftet seg da forstaget traff broen.

 

Så ikkje bare viktig og vite høyden på masten, men og viktig å komme på at du har mast.