UBC Cartagena, en rødlig sementbåt, lager farlige bølger.

[Traale]

Ville bare advare mot en båt med navn UBC Cartagena, en rødlig sementbåt. Den lager noen utrolig skumle bølger.

Baug bølgene er veldig krappe og høye. Direkte farlig hvis du ikke følger med. Selv med vår 32 foter må vi passe på !

[Kyrholmen]

Da gikk den sikkert lett lastet, alle skip med stor bulb lager grov baugsjø hvis de ligger høyt i sjøen. 

[Ms Fortuna]

Øøhh, med all respekt å melde, det er vel bare rør.... om et skip lager mye eller lite sjø, har ingenting med bulben å gjøre, men

derimot skrogformen til det enkelte skip. Det er skip med bulb som ikke lager sjø i det hele tatt og skip uten bulb som lager masse

sjø. Skrogutforming er en egen vitenskap som har vært gjenstand for en enorm utvikling de siste 50 år.

[bellen]

Fant utrolig mange bilder på Google, og kan ikkje sjå at denne båten lager spesielt store bølger i forhold til lignende båter. Hvor nært passerte du?

[Zitt]

Fant utrolig mange bilder på Google, og kan ikkje sjå at denne båten lager spesielt store bølger i forhold til lignende båter. Hvor nært passerte du?

Joda, enorme dønninger!

[Fortego]

Øøhh, med all respekt å melde, det er vel bare rør.... om et skip lager mye eller lite sjø, har ingenting med bulben å gjøre, men

derimot skrogformen til det enkelte skip. Det er skip med bulb som ikke lager sjø i det hele tatt og skip uten bulb som lager masse

sjø. Skrogutforming er en egen vitenskap som har vært gjenstand for en enorm utvikling de siste 50 år.

Så bulben er ikke en del av skrogformen? Kyrholmen kan ha helt rett, men det avhenger også litt av utforming på bulben. Bulber utformes etter bruksområdet til skipet. Går skipet i all hovedsak med samme deplasement hele tiden optimaliseres gjerne bulben for en spesifikk dypgang. Mine hydrodynamiske kunnskaper er desverre litt rustne, så husker ikke hvilken type bulb som oppfører seg hvordan ved forskjellige deplasementer, men hele hensikten med en bulb er å eliminere baugbølgen ved at bulben lager en egen bølge som går i motfase med skrogets baugbølge. Bølger krever energi, og ved å redusere baugbølgen blir skrogmotstanden mindre. Uansett, når dypgangen er annerledes enn det bulben er konstruert for vil funksjonen til bulben svekkes i større eller mindre grad, avhengig av hvor spesialisert den er for en spesifikk dypgang. Så bølgene et skip med bulb lager har i høyeste grad med bulben å gjøre...

[Ida Marie III]

Hvor stor en bølge er, er nok ganske avhengig om hva hver enkelt person er vant til, det viser jo bildet til Zitt..  

 

Men bølger etter et skip som gjør en sving, kan toppe seg ganske mye høyere oppe på innsiden i svingen

 

når det blir "trangt" om plassen for bølgene.

 

Ang bulp på skip, er den jo nettopp der for lage minst mulig bølger,

 

etter som store bølger er energikrevende å lage, og dermed ikke ønskelig i driftsbudsjettet..

[Ms Fortuna]

 

 

Så bulben er ikke en del av skrogformen?

I all verden, skrev jeg det noe sted da? Det er korrekt som du skriver at bulbens oppgave er å lage en egen bølge foran skipets skrog slik at

skrogmotstanden blir mindre. Størrelsen på denne "baugbølgen" i seg selv vil nødvendigvis ikke bli spesielt stor da bulben ikke er spesielt stor relativt sett. Det er summen av masse som fortrenges gjennom vann som lager de store bølgene.

Det er hvordan resten av skrogets design er som i høy grad avgjør hvor mye sjø det etterlater seg, hvor lasteeffektivt man har laget det.  Et tydelig eksempel

på dette er her i Oslofjorden hvor det har vært mye klager på Color Line sine skip da de lager enormt med sjø, noe de andre "danskebåtene" DFDS og Stena ikke gjør, som er 25-30 år eldre. 

https://baatplassen.no/i/topic/130566-colorline-lager-tsunami-i-oslofjorden/

[Mulligan]

 Et tydelig eksempel

på dette er her i Oslofjorden hvor det har vært mye klager på Color Line sine skip da de lager enormt med sjø, noe de andre "danskebåtene" DFDS og Stena ikke gjør, 

 

 

Du skal ikke se helt bort i fra det faktum at "Magic" og "Fantasy" er 50 m. lenger og 8 m. bredere enn båtene til DFDS og Stena Line.

Men du har rett angående skrogdesign. Et godt eksempel er fergene "Bohus" og "Color Viking". Når du møter "Bohus" er det bare å stue alt løst og sikre kjerring og unger mot en tsunami. "Color Viking" lager bare krusninger på sjøen selv om den er langt større.

[Ms Fortuna]

For å være litt flåsete kan jeg jo kontre med å si at SS Norway var nesten 100 meter lengre, like bred og enda dypere enn Color og lagde nesten ikke sjø i det hele tatt i forhold, så dette har lite med størrelse å gjøre, snarere hvor kompakt skroget er. Når det gjelder Bohus og Color Viking, har førstnevnte ikke bulbkjøl og sistnevnte har dette. Nå er altså ikke mitt poeng å lage dette til en debatt tråd humre humre....Hydrodynamikk og skrogdesign er omfattende kompliserte greier som de færreste av oss har full kompetanse på.

[ivar]

.. og så har jo fart ift lengde endel å si - holder man seg langt under skrogfarten så blir jo vannmotstand og bølger mye mindre.   SS France (som senere ble SS Norway)  gikk jo i 35 knop på prøveturen - mistenker bølgene da ikke var like snille 

[Traale]

Joda, enorme dønninger!

Kan tenke meg vi hadde 70-100m avstand sist vi traff på den, det var under Askøybroen, selvfølgelig kan det ha vært strøm med i bildet.

Båten rett bak meg, en Viksund 31 St Cruz stoppet helt opp og likevel havnet fordekket helt under vann. 

[Ida Marie III]

Hmm, må ha vært noen spessielle forhold som har forårsaket det..

 

Er jo ikke alverdens strøm under Askøy broen...

[ballistic]

.. og så har jo fart ift lengde endel å si - holder man seg langt under skrogfarten så blir jo vannmotstand og bølger mye mindre.   SS France (som senere ble SS Norway)  gikk jo i 35 knop på prøveturen - mistenker bølgene da ikke var like snille 

 

SS Norway hadde vel også 20000 HK mindre enn SS France da de fjernet en av turbinene for å gi mere lugarplass. Senere fjernet de vel ytterligere to  for å få ned forbruket...

[Ms Fortuna]

Humre humre, jo jo....SS Norway fikk bygd ut akterdekket, 2 svære tenderbåter på størrelse med en normal fjordferge foran på dekk, med kraner 

og i tillegg 2 svære påbygde dekk på toppen. Tror neppe den lå mye lettere i vannet etter France perioden.

Man kan vel ikke akkurat sammenligne med den opprinnelige toppfarten, for da måtte man ha fått Color opp i 35 knop og da for å ha noe å sammenligne

med, det hadde vel ikke vært noe vakkert syn....

[Fortego]

Noen som husker Peter Wessel, som gikk fra Larvik? Den lagde noen vannvittige hekkbølger! Jeg og søsteren min satt foran på seilbåten vår med beina på hver side av rekkestøttene slik vi var opplært, og bra var det. Baugen på seilbåten vår dukket godt under vann, og vi måtte holde oss fast for å ikke bli skyllet av gårde... 

[jørn]

Det er vært 4 forskjellige skip med navnet Petter Wessel som har trafikert fra Larvik, så spørst hvem du mener av de.

[ivar]

Hmm, må ha vært noen spessielle forhold som har forårsaket det..

 

Er jo ikke alverdens strøm under Askøy broen...

 

kjenner ikke området, men er det trangt farvann der?   tenker om det kan ha blitt "stående bølger" pga refleksjon fra land...? 

[Ida Marie III]

kjenner ikke området, men er det trangt farvann der?   tenker om det kan ha blitt "stående bølger" pga refleksjon fra land...? 

 

Er en dyp fjord på flere hundre meter, Byfjorden,

 

og ca en halv nm bredde, kan vel gå tide vanns strøm på drøyt en knop der på det meste..

 

Er en masse trafikk ut og inn, og kan være et skikkelig "rote" område ang. bølger i alle retninger.