
-morten-
Jeg opplevde sikkelig giring da jeg var i marinen og stod til rors på MTB. Om vi hadde bølger bakfra på ca 6-7 meter så løfta hekken seg og baugen skar ned i neste bølge. Man var fort 5-10 grader ut av kurs. Litt ekkel følelse for du føler du ikke har helt kontroll. I begyndelsen var det lett å overkompensere med for mange tørn, og når den reagerte så ble det for mye slik at du kom i en ond sirkel.. når man lærte seeg å kjenne bevegelsene kunne man bruke bare et par konsise tørn og skuta retta seg opp nesten av seg selv. Det var gammeldags styring på de gamle Hauk klassene og 28tørn. Men greit å holde seg i et stort ratt, når sjøen var som verst på Finnmarkskysten!
Forskjellige båter og skrogutforming, vil reagere forskjellig på giring. MTB var suveren med bølgene midt i mot med et veldig skarpt forskip, men akterskipet var så og si flat, slik at det ble en god del løft med bølgene bakfra. Vi hadde masse av motorkraft men trengte ikke å bruke gassen. Dreiemomentet fra 2x V16 var formidabelt. på halv maskin i uvær varierte påstanden fra grøndt til rødt og fartta varierte fra 15-28 knop pga bølgene, det var som å gå i sikkelig oppoverbakke! Kunne bli giring selv i motsjø da da baugen var helt under vann!