Båten girer på unnasjøer.

[V701955@hotmail.]

Hva betyr det egentlig at båten girer på unnasjøer? Er det det samme som at båten "overstyrer" på unnasjøer?

Hilsen Karl-Arnstein Johansen

[Sjeldenutpå]

Avvik frå kurs grunna sjø, vind eller dårleg styring.  Du kan kalla det overstyring ja :-) 

[Eureka]

En båt vil vel også dra seg mot den siden av skroget som har størst våt flate. Dvs møter du en bølge på skrå, så vil bauen dra seg opp og inn i bølgen. Når du er over toppen og på vei ned, så vil bauen dra seg motsatt vei, altså inn mot "baksiden" av bølgen du nettopp passerte. 

[alf-inge]

Båten girer vel primært når en bølge tar den igjen bakfra. Vannet i bølgen har størst fart framover på toppen, mens det beveger seg motsatt vei i bølgedalen. Dette vannet på bølgetoppen vil skyve på hekken (bak-enden til båten), mens baugen blir bremset av vannet i bølgedalen. Dersom bølgen kommer litt på skrå bakfra, vil hekken bli dyttet litt sideveis også, mens baugen blir bremset litt sideveis motsatt vei. Dette gjør at båten svinger, eller girer, som det heter i denne situasjonen.

Redigert 20.April.2017 av alf-inge (see edit history)

[sailorboy]

Her må du snurre på rattet så fort du kan og bruke pådrag til propell med fornuft.

 

Incredible video - fishing boats in rough sea

 

SailorBoy

[-morten-]

Jeg opplevde sikkelig giring da jeg var i marinen og stod til rors på MTB. Om vi hadde bølger bakfra på ca 6-7 meter  så løfta hekken seg og baugen skar ned i neste bølge. Man var fort 5-10 grader ut av kurs. Litt ekkel følelse for du føler du ikke har helt kontroll. I begyndelsen var det lett å overkompensere med for mange tørn, og når den reagerte så ble det for mye slik at du kom i en ond sirkel..  når man lærte seeg å kjenne bevegelsene kunne man bruke bare et par konsise tørn og skuta retta seg opp nesten av seg selv. Det var gammeldags styring på de gamle Hauk klassene og 28tørn. Men greit å holde seg i et stort ratt, når sjøen var som verst på Finnmarkskysten!

Forskjellige båter og skrogutforming, vil reagere forskjellig på giring. MTB var suveren med bølgene midt i mot med et veldig skarpt forskip, men akterskipet var så og si flat, slik at det ble en god del løft med bølgene bakfra.  Vi hadde masse av motorkraft men trengte ikke å bruke gassen. Dreiemomentet fra 2x V16 var formidabelt. på halv maskin i uvær varierte påstanden fra grøndt til rødt og fartta varierte fra 15-28 knop pga bølgene, det var som å gå i sikkelig oppoverbakke! Kunne bli giring selv i motsjø da da baugen var helt under vann!

Redigert 21.April.2017 av -morten- (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Eg snappa ein gong opp at kvassare baug fører til meir giring  ved slike hekksjøer som når deg igjen.  

[-morten-]

1 hour ago, Sjeldenutpå said:

Eg snappa ein gong opp at kvassare baug fører til meir giring  ved slike hekksjøer som når deg igjen.  

Det er korrekt men samtidig har det mye å si hvordan akterpartiet er utforma også og hvor mye løft det gir.  på en planende båt med stor bæring akter kan du få giring på sakte fart også. Alle båtskrog er kompromiss og man får skjelden både i pose og sekk.

[ivar]

-morten- skrev for 6 timer siden:

Jeg opplevde sikkelig giring da jeg var i marinen og stod til rors på MTB. Om vi hadde bølger bakfra på ca 6-7 meter  så løfta hekken seg og baugen skar ned i neste bølge. Man var fort 5-10 grader ut av kurs. 

 

En jeg kjenner har en Viksund 900 Futura - før han ble vant med båten så hendte det at han var så mye ute av kurs at det bare var å fortsette svingen helt rundt for å komme på kurs igjen