Jump to content

Hvilke 24 fot snekker er halvplanere?


Ksu74

Recommended Posts

Som overskriften lyder, jeg lurer på hvilke snekker som kommer i den kategorien.

Jeg ser at noen snekker har en maksfart som er noe høyere på enkelte merker som for eksempel Sollux. Er Sollux en såkalt halvplaner? 

Hva er det som gjør den til halvplaner? Er det skroget som er bygget annerledes eneste andre snekker?

Hvilke andre snekker på 24 fot er halvplanere bortsett fra Sollux (om den er det), og som ikke ser ut som den drar med seg hele fjorden etter seg?

Link to post

Hei ! Jeg syns vel ikke trådstarter får helt svar på spørsmålet sitt så jeg prøver meg. Det som kjennetegner et halvplanende skrog er at det er mer V. Bunnet enn et rent fortrenger skrog . Ikke så markert kjøl for helt bak. (sjekte ) Så er det nesten alltid en tunell ( oppoverbuet) parti over propellen så skroget får et løft. Mange går så over til en flaps når skroget er avsluttet som ei sjekte. Om rett akterspeilet blir bunnen forlenget med trimplan.

Båtkonstruktør Alf Jensen var far til mange av de halvplanende skrogene, enten som konstruktør eller at noen brukte hans ideer og linjer.   Polar 770 . Polar Explorer  Scand baltic Joda 8100 har alle denne tunellen over propell. (+ mange fler)

 

Det skal altså helt andre skrog egenskaper til en en stor flaps for å få en halvplaner.

sollux og nidelv 24 er ikke halvplanende men sollux går noe lettere i vannet. 

 

Skrogfart er den optimale fart i gjennom vannet med minst motstand. Noen skrog vil ikke opp i  11-12 knop uansett størrelse på motor mens andre øker og går da over til å plane på siste del av bunnen og eventuelle trimplan. Ikke uvanelig med fart på 24-26 knop.

Jeg har selv kjørt polar 770 med en stor Yanmar diesel. 27 knop. Ganske god sjektefart.

 

 

Knude

Bygger 47 fot Trawler Yacht tegnet av Bruce Roberts Goodson

Bygge 47 fot Trawler Yacht fra cd til ferdig båt

Link to post
Knude skrev for 10 timer siden:

Så er det nesten alltid en tunell ( oppoverbuet) parti over propellen så skroget får et løft.

Med all mulig respekt. Jeg er uenig.

Propelltunellen skaper en kraft rettet nedover ved at vannet strømmer oppover i tunellen og danner et sug.

I tillegg forårsaker tunellen tap av oppdrift.

Et skrekkeksempel er den norske båten med hele tre tuneller. Gitt nok motor vil den senke seg selv.

 

Link to post

Båten min er en halvplaner. Men den er platt i akter da. Ser noe snekkete ut. Er kanskje en gråsone. Båten er 23 fot. Men den ser "deplacement-aktig" ut i baugen, men retter seg til å bli nesten helt flat i bunn bak. Som et strykebrett som mange sier. Men med noen grader v. Men den har en langsgående kjøl som skrår nedover langs hele skrogets lengte og ender i et stål under roret. er kanskje 50cm dyp fra båtens bunn. Båten legger seg oppå sjøen over ca 10 knop, og rikker seg ikke av flekken pga kjølen. Men begynner å vingle litt når man nærmer seg 12 knop. Båten er en Myra 23. 

Link to post

Det synes som det er mange meninger om hva som er halvplaner, og skinnet bedrar noen ganger.

Det finnes 2 hovedtyper av skrog:

 

Deplasementskrog:

Skrog som er spisse i begge ender. Fart begrenses av at baugbølgen og hekkbølgen sammenfaller. For 'snekker' er dette gjerne 7-8 knop. Det kreves liten motorkraft for å oppnå opp mot slik hastighet.

Store fartøyer er gjerne også i denne kategori.

 

Planende skrog: 

Skrog som løftes opp og over toppen av 'bølgen' de genererer. De karateriseres gjerne av relativt flat bunn, og skarp avsluting akter. Flat bunn og stor bredde akter gir lettdrevet skrog. Skarpere V-bunn, smalere skrog gir bedre sjøgående egenskaper. Fart er min 20 knop. 

 

Så finnes det også et område i mellom.

Halvplanerområdet. Man løfter seg på baugbølgen, men ikke over toppen. 

I dette hastighetsområdet finner man deplasementskrog med flaps, halvplaner skrog, og planende skrog med for liten motor / pådrag.

Joda 7500 og Scand Baltic er eksempler på planende skrog som ofte opererer i halvplaner område. Disse har V-bunn og ingen kjøl. 

Halvplaner skrog har gjerne både kjøl og flattbunnet akter for å slippe hekkbølgen. Man oppnår på en måte større fart ved at man 'later som' skroget er dobbelt så langt.

Som navnet halvplaner tilsier: man får ikke fullverdig planende egenskaper i stor fart, men man beholder noe av deplasementskroget sine gode egenskaper i lave hastigheter, og man får litt større transitt hastighet.

Hva man lander ned på kommer an på hvilken bruk man vektlegger høyest, og hvilke gode tilbud (pakker) man står overfor. 

 

 

 

 

Link to post

ang. propelltunell:   jeg vil jo tro at den oppsto for å kunne bruke større propelldiameter , samt ikke få for stor nedadrettet vinkel på propellakselen.. ? 

 

.. og så kan man jo lure på hva man skal kalle dette skroget da :giggle:  jeg syns det minner mest om et helplanende skrog 

IMAGE_531.jpg

Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha

Link to post

Ja prøv med 200k på denne, så nærmer du deg 30 knuter. :yesnod:

Helplanende skrog, ja.

 

Dog en del av disse opererer også i halvplanerområdet.

 

Trådstarter: Hvilket hastighetsområde ser du for deg.

Noe over 8 knop gir litt andre svar enn opp mot 20.

 

Polar 25 / 770, Master 740, Joda 7500 er eksempler på snekker som fungerer bra i halvplanerområdet.

 

Marex Duckie er jo en gøyal  høyhastighets snekke.

 

Redigert av Havarita (see edit history)
Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...