Seilersnobben
Det er sagt mye bra i denne tråden allerede. Etter å ha oppdradd 4 søte små i seilbåt skal jeg forsøke å oppsummere noen av mine poenger:
Alle har vært med fra sin første sommer (yngstemann var 6 dager) og det var alltid ferieturer på min. 4 uker. Idag er de ikke lenger små og søte, men til gjengjeld er alle båtfrelst. Vi seilte langt og de elsket det. Langseilas medførte privilegier, som høytlesing, kakebaking og "langturgodteri". I flere år kunne de ingen navn på Sørlandet eller svenskekysten, men ville tilbake til stedene i Stockholms skjærgård.
Vi seilte først 32-foter, senere 38-foter.
Spebarnsalder er null problem. De sover i en kasse, stelleplass i kartbordet er allerede nevnt, og maten er medbrakt. Fra krabbealder er manntaunett et must og i 1-2 årsalder kan sikkerhetssele være veldig lurt. Vi hadde aldri sykkelsete e l i cockpit. Ungene klatret omkring på dekk og klarte seg selv. Utsikten fra et sykkelsete er bra, men husk at det er ganske ensomt og at det fort blir kaldt der. I småbarnsalder ble det mye strandliv på dagtid, så seilte vi om kvelden når de sov.
Velg gjerne ut noen spesielle leker som BARE brukes i båten og er gjemt vekk resten av året. Vi hadde "barskapet" i bordet fullt av Playmo.
Et generelt råd til trådstarter: Kjøp båt så snart som mulig og lær dere begge å håndtere den. Trygge foreldre som ikke stresser og ikke roper, betyr glade barn.
Og husk endelig å ta hensyn til været! Stor krengning, mye sjøgang og sprut i cockpit er bare morsomt en liten stund. Blir de ikke overforet med det mens de er små, setter de dess større pris på det senere.
