Vosso63
Jeg bor ved fjorden. Halvparten av folk i denne kommunen jobber i byn. De må inn dit. Noen ganger står jeg i den samme køen. Av og til kommer det en motorsykkel som prøver å snike seg forbi de stillestående bilene. Noen biler, hver tiende, står skeivt, altså uttafor den linja de andre står i. "Skal vi stå stille kan jaggu meg du stå stille også!" Det tar en evighet å komme til Nygårdstangen, og like lenge å komme utatt mot Åsane, eller enda en evighet å komme til Knarvik.
Over fjorden er det 2 km til Åsane og 4 til Knarvik. Du kan ro en lekk strandebarmer på langt kortere tid enn offentlig (buss) eller privat transport (bil) på landeveien tar. Vannscooteren har plenty plass rundt seg ift motorsykkelen. (Gadd vite hva som hadde skjedd om de ikke hadde funnet opp motorsykkel i gamle dager, men nå i disse forbudstider. Den hadde neppe blitt tillatt!)
Rett bortafor meg ligger det et oppdrettsanlegg. Jeg kjente en fyr som jobba der. Han bodde i Lindås og kjørte båt, en 20 fots rask plastbåt til og fra arbeid. Altså hadde han umiddelbart fri når jobben var gjort. Å være i båt, 20 fot og 40 knop, eller i vannscooter, snekke eller strandebarmar, er fritid.
Noen sykler til byn eller Åsane. Det er ikke gøy. De har treningstøy på og skifter på jobben.
I dag morges "fløy" det en vannscooter forbi utpå fjorden. På vei til byn, tenker jeg. Kanskje til en jobb som butikkmedarbeider på Torgalmenninga. Jeg følte friheten til vannscooterføreren ble kasta mot meg over den blanke fjorden. Her er plass nok til tre snøggbåter, en tråler, en sandbåt fra Osterfjorden og en regatta av seilbåter, samtidig. I dag, klokka 9, var vannscootermannen aleine på fjorden. Heldiggris!
